Forfatter: Gerd Hammerstad
Tittel: En klegg i klisjéenes dal
Utgitt: 2012
Forlag:Stjernetrær forl.
Innb:Paperback
Språk:Norsk Bokmål
Sider:186
ISBN:9788230320129
Utgave:1. utg.
Genre:Romaner Hos bokkilden.no finner vi denne lille summary av boken:
"Alenemor, Agnete, opplever at hun har begått en fryktelig ugjerning og at hun er blitt observert. Hun sammenligner denne ugjerningen med infame handlinger hun har utført i barndommen. I hele sitt liv har Agnete følt seg utenfor, andre forsyner seg nonchalant av alt og alle hun blir glad i: Kjæresten, venninnen, foreldrene, til og med blomstene i hagen. Hun klamrer seg til sin lille sønn Alex, og utvikler kompliserte strategier for å håndtere angst og ensomhet, mens hun nok en gang settes på prøve. Vi følger Agnetes vandringer langs Akerselva, møter hennes venner i nåtid og fortid, og følger hennes diabolske tankeverden og planer for å håndtere alle som på død og liv skal ta "folk i fra folk". Romanen har et humoristisk og skrått blikk på livet, samtidig som den er en dramatisk fortelling om et menneske som sliter med å skjelne drøm fra virkelighet, skape orden i kaoset og takle samfunnets krav om tilpasning."
Rose-Marie i sin Lietteratur og filmblogg har en omfattende og meget god omtale av romanen - jeg henviser til den - og vil bare komme med noen enkle betraktninger her:
Det var spennende å starte på Gerds første roman - jeg merket med en gang at dette var noe originalt og kreativt - må innrømme at jeg i starten irriterte meg litt over alle klisjéene og flosklene - men så ble det klart for meg at dette var en del av konstruksjonen - jeg så ironien i det hele.
Det er fart og spenning over denne romanen. Og den har et visuelt og levende språk. Gerd skriver i Oskar Braatens ånd, man tenker selvsagt på "Ungen" og Akerselva. Romanen ble bedre og bedre etter hvert …forfatteren skrev seg nærmest varm og skildret med innsikt både fortid og nåtid, slit og menneskelig tragedie.
Gerd får faktisk denne hovedpersonen til å tre veldig tydelig frem, vi føler med henne i ensomhet og søken etter kjærlighet, tilhørighet og mening i livet. Det er også en fin skildring av hovedpersonens relasjoner til "Fabrikkjentene" som hun prøver å gjøre til sine levende venner, til kollegene, til "vennene" ved elva og ikke minst Agnetes forhold til sønnen Alex.
Gerd skriver på en underfundig, fin måte der hun ikke legger alt bart på overflaten - her overlater hun til leseren å tenke litt selv og finne ut av det. Selv om det er mye drømmer og symbolikk i dette, så er skildringen av denne "forkomne" Agnes realisme i fin Oskar Braaten stil - en vellykket parallell til hans skuespill "Ungen" og livet på skyggesiden.
For meg var dette en meget positiv lese-opplevelse - det var flere grunner til det: En velskrevet liten roman med interessant innhold - jeg har lært Gerd å kjenne som en positiv person med sammenfallende interesser som mine (Filolog-utdannelse, Lesesirkel, "Hagegal" er også noe vi har felles) - Jeg har ofte vandret i det onrådet av Akerselva hun skriver om, fotografert der sammen Akam-fotovenner, og tur-gått med familie - et spennende område.
Gerd gir interessant bakgrunn-stoff til romanen på sin egen web-site - Stjernetrær - ta en titt der.
Forfatteren i lesemodus - en modus hun er i svært ofte:
Her er et par bilder fra romanens setting som jeg har tatt for noen år siden:
Ellen Jacobsens statue på Beyerbrua, den brua som Oskar Braaten kalte fabrikkpikenes bru. Dette er en av de eldste bruene over Akerselva. Den første brua har vært nevnt allerede i 1671, en gangbru som veveren Anders Beyer fikk bygd. Den nåværende bru er fra 1837 - etter en brann i 1976 ble den restaurert til den gamle utgaven og er i dag gangbru over Akerselva. Like i nærheten av brua ligger Hønse-Lovisas hus (Sandakerveien 2):
En riktig fin, kulturhistorisk og lærerik leseopplevelse - terningkast: 4-5
Det var spennende å starte på Gerds første roman - jeg merket med en gang at dette var noe originalt og kreativt - må innrømme at jeg i starten irriterte meg litt over alle klisjéene og flosklene - men så ble det klart for meg at dette var en del av konstruksjonen - jeg så ironien i det hele.
Det er fart og spenning over denne romanen. Og den har et visuelt og levende språk. Gerd skriver i Oskar Braatens ånd, man tenker selvsagt på "Ungen" og Akerselva. Romanen ble bedre og bedre etter hvert …forfatteren skrev seg nærmest varm og skildret med innsikt både fortid og nåtid, slit og menneskelig tragedie.
Gerd får faktisk denne hovedpersonen til å tre veldig tydelig frem, vi føler med henne i ensomhet og søken etter kjærlighet, tilhørighet og mening i livet. Det er også en fin skildring av hovedpersonens relasjoner til "Fabrikkjentene" som hun prøver å gjøre til sine levende venner, til kollegene, til "vennene" ved elva og ikke minst Agnetes forhold til sønnen Alex.
Gerd skriver på en underfundig, fin måte der hun ikke legger alt bart på overflaten - her overlater hun til leseren å tenke litt selv og finne ut av det. Selv om det er mye drømmer og symbolikk i dette, så er skildringen av denne "forkomne" Agnes realisme i fin Oskar Braaten stil - en vellykket parallell til hans skuespill "Ungen" og livet på skyggesiden.
For meg var dette en meget positiv lese-opplevelse - det var flere grunner til det: En velskrevet liten roman med interessant innhold - jeg har lært Gerd å kjenne som en positiv person med sammenfallende interesser som mine (Filolog-utdannelse, Lesesirkel, "Hagegal" er også noe vi har felles) - Jeg har ofte vandret i det onrådet av Akerselva hun skriver om, fotografert der sammen Akam-fotovenner, og tur-gått med familie - et spennende område.
Gerd gir interessant bakgrunn-stoff til romanen på sin egen web-site - Stjernetrær - ta en titt der.
Forfatteren i lesemodus - en modus hun er i svært ofte:
 |
| Fabrikkjentene på Beyerbrua - Foto:RandiAa© |
 |
| Hønse-Lovisas hus - Foto:RandiAa© |
Posts
.png)
