Tittel:Mord på kirkegården
Forfatter:Maria Lang (Dagmar Lange)
Utgitt:2013
Forlag:Silke
Innb:Paperback
Språk:Norsk Bokmål
ISBN:9788282700351
Utgave:1. utg.
Genre:krim
Antall sider:203
Denne og en annen innbydende bok kom dumpende ned i min postkasse i dag, fra Silke Forlag.....takker for det, det passet beleilig her jeg sitter nokså inaktiv til å være meg, med brukket overarm - synes uvilkårlig litt synd på meg selv ja - spesielt fordi det samme skjedde året før til samme tid i desember, bare at da var det ankelen som gikk. Slik er det, når man som oftest er på farten og da i ganske høyt tempo - og glemmer at det er vinter i Norge.
Silke forlag blir for meg et litt annerledes, interessant forlag som har funnet sin nisje…jeg har lest flere "feel-good" bøker fra dette forlaget til fin avveksling fra såkalt mer kompliserte, litterære "tungvektere" som jeg vanligvis leser. Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist, for eksempel, fant jeg da virkelig fornøyelig å lese, kanskje ikke noe litterært storverk, men uanstrengt, hyggelig lesing som man trenger av og til. ..en søt beskrivelse av to gamle damer og deres forhold til omverdenen som de takler på sin spesielle, oppfinnsomme måte. En skildring av deres liv, med de besværlighetene og bekymringene de måtte ha - helt urealistisk var det da ikke...kanskje grunnen til at jeg synes den var OK, er at jeg hadde to "gammel-tanter" som bodde i et lite, idyllisk hus alene og drev på nesten som de der. (Bortsett fra potensmiddelet da)
Jeg skal innrømme at jeg alltid har lest noe krim, fin avveksling det innimellom en del "tyngre" litteratur....og jeg har god erfaring med de svenske krim-forfatterne også.
Dagmar Lange, med pseudonymet Maria Lang, 1914-1991, regnes som Sveriges første krim-dronning. Fra bokens cover-inside sakset jeg denne:
Mine tanker rundt Mord på kirkegården:
Ja, så satte jeg meg til i godstolen med denne da.....ikke ofte jeg gjør det, stor skrift har den og lett å bla i..god, gammeldags, "safe" krim dette...liker man Agatha Christie eller en litt mer moderne Camilla Läckberg, så liker man garantert denne. Jeg synes denne type krim uten for mye vold, terror og grusomme skildringer er "koselig" litteratur, den har også en setting som passer godt for oss som vil mimre litt om 50-60 tallet, enten vi er født for en god stund siden selv, eller har hørt foreldre og besteforeldre fortelle om de gode gamle dager da ikke data, Facebook eller en gang TV fantes - slik blir det jo litt historieundervisning ut av samtidig som en spennende historie utbrer seg -Greit med persongalleri forklart før man starter..dette måtte jeg slå tilbake på noen ganger i løpet av de første sidene, heldigvis var det ikke altfor mange å holde styr på. Rart hvordan slik setting med prestegård og kirkegård alltid skaper en stemning
av mystikk og romantikk på samme tid. Tankene vandrer litt til minnene om min skolevei i gymnastiden. Den gikk gjennom domkirkegården. Mørke vinter- eller høst-morgener og store kråkeflokker som samlet seg og skapte den rette stemningen...
Alt startet idyllisk med jul på prestegården - en idyll som plutselig blir brutt ved at den blonde og vakre naboen Barbara kommer på døren og forkynner at mannen Arne er forsvunnet og det på selveste julaften. Folkene på prestegården som skal til å gå til bords, blir dratt inn i saken ved å bli med Barbara hjem for å sette seg inn i mysteriet. Hennes mann, kjøpmann Arne, er brutalt myrdet inne i butikken. Julestemningen ble borte med ett. Så er det hele gang da med alle de rette ingredienser, det er fart og spenning og gode karakterskildringer og så absolutt den rette krim-stemningen. Man drives til å bla videre i akselererende tempo. Faktisk la jeg den ikke fra meg før den var ferdiglest, egentlig hadde jeg tenkt å gjemme slutten til jeg krøp under dynen til natten. Men jeg ble jo litt nysgjerrig på å få løst mysteriet.
Her har vi et persongalleriet som etter hvert avsløres som noe annet enn det man får inntrykk av fra starten. Og motsetninger, intriger og tidligere relasjoner avsløres etter hvert. Og den sympatiske etterforskeren Christer Wijk får en del å bryne seg på mens Puck også har nese for å være med og nøste tråder etter hvert. Mystikken øker når også kirkesølv forsvinner og spørsmålene den vitebegjærlige Puck nå stiller seg etter hvert, blir mange. Og svarene er ikke alltid lett å finne når presten er en av personene i mysteriet. Prester har jo som man vet taushetsplikt. Og prestens fantasifulle datter Lotta på 11 år skaper jo også litt røre i fortellingen. Og hvem morderen er og motivet? Det avsløres ikke før helt på slutten av romanen. Det utkrystalliserte seg flere alternativer underveis.
Lettlest, liten tankespreder, om ikke så tankevekkende....
Jo, dette er den tradisjonelle krim-genren som Agatha Christie ble berømt for .... og nå også norske Hans Olav Lahlum......
En lettvekter, ja vel..men den fikk i hvert fall tankene mine bort fra min verkende, brukne arm noen timer.....Som tradisjonell krim i Agatha Christie-stil gir jeg den terningkast 4
Etterskrift: Romanen var lett å lese, men ikke så lett å blogge om etterpå - jeg har hatt en blogg-pause nå, og opererer keyboard og taster stort sett bare med venstre hånd....går litt smått da, og blir sannsynligvis ikke helt feilfritt...