| Lydbok | Papirutgave |
|---|---|
| Tittel: Disse øyeblikk Forfatter: Herbjørg Wassmo Produsert av: LBF Først utgitt: 02.09.2013 Spilletid: 10:57:26 Antall CD-er: 9 ISBN CD: 9788242156525 Oppleser: Gjertrud Jynge |
Tittel: Disse øyeblikk Forfatter: Herbjørg Wassmo Format: Innbundet Utgivelsesår: 2013 Forlag: Gyldendal Språk: Bokmål ISBN/EAN: 9788205456860 Antall sider: 384 |
Fra forlagets side:
Disse øyeblikkHerbjørg Wassmo
Sterk selvbiografisk beretning fra Herbjørg Wassmo.
Disse øyeblikk er historien om et kvinneliv i vår nære norske fortid, om utdannelse og yrkesliv, om mann og barn, om kampen for å eie en flik av egen tid, om å være inntrykksvar og bråsint, åpen for verden og innestengt av egen steilhet. Det er en historie omgitt av det nordnorske landskapets raushet og harde tak. Og det er historien om den unge kvinnen som våget å bryte absolutte tabuer, og som ble en av Norges største og høyest elskede forfattere.
 |
| Herbjørg Wassmo - Foto:Rolf M. Aagaard |
Mine tanker om Disse øyeblikk:
Wassmo har jeg fulgt som forfatter helt siden "Tora-bøkene" kom på 1980-tallet.(Huset med den blinde glassveranda, Det stumme rommet, Hudløs himmel). Jeg har lest det meste av det hun har skrevet med høydepunkter som Dinas bok, Lykkens sønn og Hundre år (Det var først i boken Hundre år - 2009 at hun avslørte overgrepene fra sin far) - skriver godt det gjør hun, men noe lystelig lesing er det ikke.I etterkant av Disse øyeblikk ble hun også intervjuet hos Skavlan (Skavlan 29.11.2013)
Jeg lyttet til lydboken, og brukte papirutgaven innimellom - denne romanen er en av de som vi nominerte til Bokbloggerprisen.
Herbjørg Wassmo fremstår alltid som ganske vemodig synes jeg, så absolutt ikke munter og lykkelig - og slik har hun vel også beskrevet seg selv i den svært selvbiografiske Disse øyeblikk - alle øyeblikkene fra hennes livshistorie som vi følger gjennom denne romanen er vemodige - selv ikke øyeblikket hun beskriver som sin vielse er skildret som en "lykkerus" for å si det slik.
Det som ikke kom frem da hun skrev om den incest utsatte Tora, har hun senere avslørt som noe som har preget henne for livet - forholdet til faren, en mann som aldri forstod hva han hadde gjort mot henne - en bitterhet og et hat som grenset til morderiske tanker - det er sterkt når hun forteller om dette i intervjuer, og det er sterkt å lese det i hennes selvbiografiske roman. - Men hevnen tok hun vel ut ved å skrive Disse øyeblikk - og hun hadde også tidligere "skremt han med skrivingen" - sier hun selv. Hun fortalte også hos Skavlan at hun skånet moren bevisst, ville ikke at moren skulle vite - da ville hun jo også miste moren, mente hun.
Det er ganske rystende å høre henne si at hun flagget da hun fikk vite at faren var død - hele romanen er nok preget av hennes bitterhet, mot menn generelt og mot faren spesielt - hun "skriver av seg primal-skriket" sier hun.
Det som fascinerer ved denne romanen, er også den geniale konstruksjonen - det er jo alltid slik at når man prøver å se på sitt liv retrospektivt, så er det aldri en sammenhengende "historie" vi ser for oss - nei, det er øyeblikksbilder av livet som passerer revy - i tillegg har forfatteren lagt inn visuelle drømmer, hun bruker Hamsun og hans kone Marie som inspirasjonskilde gjennom skriveprosessen og romanen, hun "kommuniserer" med disse og føler seg beslektet med dem, både åndelig og kanskje også geografisk i den storslåtte nord-norske naturen - ja, faktisk - naturbeskrivelser så jeg som lyspunkter i denne romanen - for jeg må innrømme - jeg blir aldri "oppstemt" av å lese Herbjørg Wassmo - det er for mye tungsinn og bitterhet som ligger der - men leser henne det gjør jeg like fullt, for hun er en betydningsfull og fengslende forfatter.
Som selverkjennende litteratur-forfatter står ikke Wassmo tilbake for norske mannlige kolleger som i senere år har utlevert seg. (F.eks Knausgård og Renberg)
Modig, ærlig og sterk føles hennes forfatterstemme her - det har også preget henne tidligere som forfatter, men her synes jeg modenheten og selvsikkerheten står sterkere enn i tidligere romaner - også språklig synes jeg denne er noe av det beste jeg har lest av henne - selv om hun i mange av "øyeblikkene" fremstår nokså "bitchy" av seg - til dels aggressiv, en traust, gammeldags "rødstrømpe" - kanskje reagerte jeg litt negativt på det jeg føler er hennes forakt for menn - menn som hun tydeligvis føler seg overlegen over - og som hun også vet å få frem tydelig i Disse øyeblikk. (Lurer på om dette er en bok mange menn vil lese?)
Hun gir i denne romanen en gripende skildring av en kvinne som strever, studerer, jobber, sliter, mestrer, lider,lenter - en kvinne i stadig kamp for å vise/bevise at hun kan - at hun kan være mor, yrkeskvinne, forfatter - at hun kan ha meninger om både politikk og litteratur og samfunns-spørsmål - hun gir oss øyeblikk fra oppvekst, fra kvinnekamp, fra utvikling mot et selvbevisst, selvrealisert menneske - hun skåner ikke seg selv - det er en nokså avslørende og ikke alltid positivt fremstilling hun gir av seg selv, men hun er heller ikke skånsom mot eksmann, og andre menn hun har møtt i ulike sammenhenger eller foreldre - vel er ikke disse personene navngitt, og boken er betegnet "roman" og ikke selvbiografi…..
Disse øyeblikk handler om å bli et fullverdig og stolt menneske til tross for en skambefengt barndom, til tross for å være "bare kvinne" - romanen handler også om å finne sin egen nisje som kvinne og som forfatter, om det å realisere seg selv, det å kjempe seg ut av mørket og inn i en bedre tilværelse, det å kjempe seg ut av fordommer, skrive seg ut av skam og hat.
"De siste øyeblikk" som er skildret i romanen var spesielt fine og tankevekkende synes jeg - En vakker slutt - et vakkert farvel med den som hadde stått henne nærmest i livet:moren. Og på en måte virket slutten, begravelsen som et befriende lyspunkt - rart å si det slik, men her er det håp - ved sin død gir moren "fri", altså datteren behøver ikke lengre bære inne med skammen og det som skjedde henne i barndommen - og i tillegg ligger håpet i den nye relasjonen og samhørigheten til et annet menneske, en ny livsledsager......
Det gjenstår å se om Disse øyeblikk er en roman som fører forfatteren inn i en ny periode - kanskje den avslutter et kapittel, en fortid, slik at kommende romaner får en lysere tone?......
Denne leseopplevelsen vurderer jeg til terningkast:5
Posts
.png)
.jpg)
