Tanker om bok - Terje Wangberg: Småfolk i drømmeland

 

Tittel: Småfolk i drømmeland
Forfatter: Terje Wangberg
Forlag: Ulmapress Riga
Layout: Egenbokforlaget Saeculum
Språk: Bokmål
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 124
ISBN: 9788283000122

Forfatterens "utrop" om boken

Mine tanker om Småfolk i drømmeland:

Nye toner - eller rettere sagt ny genre fra Terje Wangberg - historiefortelleren forteller for barn denne gangen, og det ser da ut til at han takler den lesekretsen også - Her har han samlet tjue små fortellinger med ulike temaer, alle med barn som hovedpersonen. Fortellermåten er nært opp til den muntlige tradisjonen.

Terje B. Wangberg henvender seg til besteforeldre, mammaer og pappaer, onkler og tanter og andre som vil lese for barna - for Småfolk i drømmeland egner seg til høytlesing - forfatteren legger vekt på at det å lese for barn skaper en fin kontakt mellom barna og de voksne - han sier videre at man også "kan flette inn opplevelsa fra … egen barndom. For akkurat det like ongan svært gjerne å hør på."
 Her er innholdslisten:

Jeg likte spesielt godt den første fortellingen om Aksel som grudde seg litt for å begynne på skolen, men så hadde han en fin drøm om natten - han var på en tur til månen  (Måneturen s.7-17) - "Aksel var både glad og lykkelig, da han på morgenen våknet under den gode dyna i sin egen seng med at Mor sa: Nå må du stå opp, Aksel.
Han gledde seg til å begynne på skolen - og til å fortelle om nattens romfartsreise - tur retur Månen" (s.11)

Språket er enkelt og muntlig,(når det gjelder språklig utforming, kan det sies at boken kunne vært litt grundigere "språkvasket - skal ikke uttale meg nærmere om dette, for som muntlig opplesing fungerer "språkdrakten" greit - Wangberg har sin egen, spesielle språkføring med noe preg av trøndersk 1950-årene - at ikke det språklige er helt perfekt, blir faktisk oppveid av stor fortellerglede og forteller-talent.
Hver av de tjue drømmefortellingene har en søt liten illustrasjon som passer til teksten. Og temaene varierer - innholdet er "ufarlig" slik at det ikke vil skremme noen før sengetid. Vi er på sirkus (Sirkusliv - s.12) - og Jenny får møte kongelige (s.18) og Martins drømmereise går til bondegården (Bondegårdsbesøk s.24)- og Heidi lærer noe om brann og forsiktighet med fyrstikker (Brannutrykning s. 30) Og Julenissen kan man også møte i drømmeland,og jenter kan også sparke fotball - det hører vi om i den fine fortellingen om Oda som ble fotballspiller (s.72) - Ikke alle er kanskje kjent med "trikken" - i Trikkekonduktør Embret (s.100) møter vi både hest og trikk i Munkegaten (og her kan man mimre litt om trikkens glansalder i Trondheim) - sikkert og visst - det er mangt og mye "småfolk" kan møte på i drømmeland - disse små, søte historiene kan også være en innfallsport til å snakke med barna om fine drømmer de har hatt -
Terje Wangbergs historier skulle i hvert fall ikke fremkalle mareritt hos noen - litt gammeldagse er de i form og tone - "fin gammel årgang" vil jeg si - (besteforeldre vil nok kjenne igjen denne fortellerstilen) - men hvorfor skal alt være så moderne og data- eller TV-relatert da? - Her får vi litt motvekt til det mange barn til daglig sysler med - dataspill og alle mulige tekniske leketøy og flimrende skjermer....
(Og merkelig - etter å ha lest gjennom boken i de første nattetimene, hadde jeg noen rare drømmer selv - ikke mareritt heldigvis - les i vei og drøm søtt.....)
Terningkast:4

Andre bøker av Terje Wangberg:

Min omtale av Lamogutt av Terje Wangberg
Min omtale av Munkebrødre av Terje Wangberg
Min omtale av Musikeren av Terje Wangberg 
Min omtale av Vandrere på Guds jord av Terje Wangberg
Min omtale av Trompetkurs på gamlehjemmet av Terje Wangberg
Min omtale av Dramakomedier innpå Lamon av Terje  Wangberg
Min omtale av Småfolk i drømmeland av Terje Wangberg