Tanker om bok - Vigdis Hjorth: Arv og miljø

Drivende godt skrevet, suggererende - og boken fikk et ekstra løft når forfatteren leser selv. Den får terningkast 6 av meg - og da ikke først og fremst på grunn av temaet - viktig i seg selv - men konstruksjon, helhet, litterær kvalitet - alt stemte i denne - perfekt. Randi

Tittel: Arv og miljø
Forfatter: Vigdis Hjorth
Innleser: Vigdis Hjorth
Språk: bokmål
Utgitt: Cappelen Damm - 2017  - 7 CD-er (7 t, 43 min)
ISBN: 978-82-02-55485-9
Emner: Arveoppgjør, incest

Jeg brukte lydbok lånt på biblioteket, og papirutgaven fra Cappelen Damm, utgitt 2016, 342 s.
ISBN:978-82-02-51273-6

Om forfatteren - fra forlagets side

Vigdis Hjorth leser manuskript - Litteraturfestival Stavanger
- Foto: RandiAa©

Omtale fra forlaget:

At ingen av dere på noe tidspunkt har spurt meg om min historie, har jeg opplevd og opplever jeg som en stor sorg..
Det er Bergljot, den eldste datteren i familien, som formulerer seg slik i en mail til sine søstre, etter at det har pågått en heftig diskusjon om forskudd på arv.
Kjernen i arveoppgjøret er fordelingen av to sommerhytter som ligger ved siden av hverandre på Hvaler i Østfold. Et barndomssted, som alle har et forhold til.
To døtre har tatt seg av stedet og foreldrene i mange år. De skal arve hyttene. Men så er det altså to barn til, som delvis har brutt med familien. Hvorfor melder de seg nå på i arvetvisten?
Under samtalen om arv løper en annen beretning, som setter voldsomme krefter i sving. Bergljot erfarer at det skal mot til for å uttrykke sin versjon av familiehistorien. Men bare gjennom å ta sine egne opplevelser på alvor og å prøve å sette ord på dem, er det mulig å komme videre.

Mine tanker om Arv og miljø:

Man fristes til å bruke sitat fra vår kloke dikter Henrik Ibsen i forbindelse med romanen Arv og miljø - Ibsen kjempet ofte mot "troll" i sine verker:
"Å leve er krig med trolle
i hjertets og hjernens hvelv.
Å dikte, - det er å holde
dommedag over seg selv".
Og ja, hovedpersonen Begljot i Arv og miljø holder dommedag -  ikke bare over seg selv og sitt eget liv, men enda mer over sin familie, og da spesielt far, mor og to søstre - I denne romanen holder Vigdis Hjort en fascinerende litterær kamp mot demonene,  et oppgjør og en dommedags-prosess - og som leser kan man ikke forbli uberørt av dette.
Den viktigste ressursen forfattere har under skriveprosessen er selvsagt egne erfaringer og opplevelser, eget liv - forfattere har til alle tider trukket eget liv inn i sine romaner, familie og omgangskrets har blitt brukt, mer eller mindre tilslørt - de siste ti-årene føles det som om denne "trenden" står sterkere enn noen sinne - holder jeg meg bare til Norge og til bøker de siste årene, kan jeg nevne forfattere i fleng som har vært eksponenter for denne trenden: Herbjørg Wassmo, Linn Ullman, Karl Ove Knausgård, Ketil Bjørnstad, Tore Renberg, Anne B. Ragde, Tomas Espedal og... og... og Vigdis Hjorth. Slikt blir det ofte diskusjoner og spekulasjoner rundt - og Vigdis Hjorths siste roman skapte oppstyr til gangs - og ja, hun innrømmer alltid å ha brukt "eget liv" - men etter en god del intervjuer og mediastyr sier hun at "nei, hun ER ikke Bergljot".

Begivenheten som står i sentrum av Arv og miljø er det intrikate arveoppgjøret etter en far - fire barn skal "arve likt", men så er det kanskje ikke så likt likevel. De to eldste barna - Bergljot og broren Bård blir holdt borte fra to familiehytter på Hvaler - de er forbeholdt søstrene Åsa og Astrid. Bergljot og broren har ikke gjort seg fortjent til disse hyttene. Grumset som krystalliserer seg og forsterkes ved arveoppgjøret er for Bergljot at hun aldri har blitt trodd eller fått "støtte for sin sak" - og Bård er sår fordi han blir holdt borte fra disse hyttene som betyr en del for han.
Bergljot brøt med familien 23 år tidligere da hun konfronterte familien med overgrep fra faren da hun var i 5-års alderen, og Bård har holdt seg unna av andre grunner - heller ikke han hadde gode minner knyttet til faren.
Det ser ut til at alle medlemmene av familien er låst fast til sine standpunkter og sine handlinger - det handler om krenkelser, skam og aksept - kontra avvisning - blir man ikke trodd av sine nærmeste, føler man seg heller ikke akseptert - og det er et grunnleggende behov som handler om verdighet og et positivt liv.
Det ser ut til at Bergljots barn også er preget av denne familie-situasjonen, men de støtter moren - selv om det kanskje blir en belastning for dem også stadig å høre om morens krenkelser og være vitne til hennes  overforbruk av alkohol til tider for å "glemme" - her er bånd og relasjoner innen familien i ulage - vi øyner symbolikken allerede på romanens cover med en avsagd gren på et familietre. Og glimtvis har vi sett at dette er slekters gang og "fedrenes synder"…..
Bergljots historie blir  kanskje også noe "Kant-betont" - Das Ding an sich. (Familiehistorien slik den egentlig er) og Das Ding für mich (det er slik Bergljot har opplevd dette) 
Men for Bergljot er dette i høyeste grad et spørsmål om eksistens  - og hun forholder seg stadig til sine "store" innen psykologien og eksistensialisme - som Freud og Jung og Søren Kirkegaard -  hun går i langvarig psykoanalyse, men har det hjulpet? Er krisen over når romanen avsluttes? Er det slik at tiden leger alle sår? Her skal ikke røpes for mye....

Arv og miljø er en gripende roman - kanskje Vigdis Hjort sin beste - tidligere var min favoritt hennes Snakk til meg - nå tror jeg nesten jeg har fått en ny Vigdis Hjort favoritt-roman.

Terningkast: 6

Andre som har omtalt denne:
Anita 
Rose-Marie


Flere Vigdis Hjorth-omtaler i Reading Randi:

• Tredve dager i Sandefjord
• Et norsk hus
• Snakk til meg
• Arv og miljø 

Etterord: I august 2017 kom Helga Hjorth sitt "motsvar" på Arv og miljø. Romanen Fri vilje - min omtale av denne.