Spennende å oppleve byen i en helt annen tidsperiode - her er det virkelig snakk om å finne sine røtter, nedgravd under vår "moderne" by - noe å tenke på når man vandrer på asfalterte gater i Trondheim anno 2020.
Tittel: Under Trondheim – Fortellinger fra bygrunnen Forfatter: Axel Christophersen Utgitt: September 2020 Forlag: Museumsforlaget ISBN: 9788283050875 Antall sider: 416 Illustrert Innbinding: Hard perm Redaktør: Kristian Overskaug Bilderedaktør: Merete Røskaft
En takk til Museumsforlaget for et bokeksemplar.
Om forfatteren:
Axel Christophersen, professor i historisk arkeologi ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet har vært aktiv i å avsløre fortidsbyens historie siden 1970 tallet. Han har også vært en ildsjel når det gjelder å samle og spre opplysing om dette arbeidet. Trondheims by-arkeologi har blitt en gave til byen og forskningen (min mening). Sentralt i utgravingene har strøket øverst i Søndre gate mot Kongens gaten vært, og i området rundt den idylliske St.Jørgensveita (siste del av gåruten min tre år på gymnasium). Dette flotte verket er et høydepunkt rundt det samlede materialet. Mer om forfatteren: NTNU-ansatt, Wikipedia
Introduksjonsvideo fra forfatteren:
Forlagets info om boken: "Under Trondheims gater og bygninger ligger byens historie lag på lag. Brostein, mur og asfalt skjuler den spennende fortellingen om våre forfedre og hvordan de levde. Nidarneset ble skapt i møtet mellom elven Nid og den langstrakte Trondheimsfjorden. I begynnelsen var Nidarneset en halvøy dekket av busker og strandvegetasjon. I middelalderen lå en av Norges største og viktigste byer her: Nidaros, senere kalt Trondheim. I denne boka er det menneskene på Nidarneset som står i sentrum. Fortellingen starter da de første bøndene tar halvøya i besittelse, og fortsetter med fremveksten av bysamfunnet under Olav Haraldsson. Historien ender med et innsyn i hverdagslivet mot slutten av middelalderen, omkring 1550. Livet i byen var preget av svartedauden, gjenreisning og stadige pestutbrudd. Hvordan formet menneskene Nidarneset? Hvordan kan gjenstander og rester etter hus, gater, brønner og brygger si oss noe om Nidarneset og om byens fortid? Med utgangspunkt i fysiske spor fra mer enn 2500 års liv og virke i elvemunningen viser forfatter og arkeolog Axel Christophersen vei under Trondheim. Boka er rikt illustrert med bilder av funn fra bygrunnen og skisser av livet slik det kan ha fortonet seg. Det er nesten så du kjenner luktene og hører lydene fra handelsbodene i Kaupmannastretet. Bli med under Trondheim!"
Slik har det sett ut flere steder i byen i mange år - Utgravings-bildet er lånt fra NTNU-Vitenskapsmuseets side:
Mine tanker om boken Under Trondheim:
Her er det samlet viktig kunnskap om byens arkeologi og historie, om våre forfedres levde liv – vi starter med den første kjente bebyggelsen på Nidarneset, og følger byens spor gjennom middelalderen til slutten av 1500-tallet. (Mer om dette i arkeologibloggen Trondheim - og fakta-arket fra NINA) Tekstene er lettfattelige og engasjerende, illustrasjoner og fotografier likeså. Et rikholdig innholdsregister over fem sider gir oss en grei innføring i hva vi finner i boken. Det er 10 hoveddeler med mange underordnede temaer – stoffet samler seg om et spennende dykk tilbake i tid, og viser hvordan nitidige utgravde funn i bygrunnen – gjenstander, sjeletter, restsøppel osv kan gi oss et utfyllende bilde av hvordan våre forfedre har levd. Her ser vi hvordan Nidarneset og elven Nid har vært et sentrum – hvordan noen av dagens ”promenadegater” i tidligere tider har vært sentrum for handel, folkeliv, religiøse arrangementer osv – vi hører om Skipakroken og Ladejarlene – som var mer sentral i byens tilblivelse enn Olav Tryggvason på statuen på byens torg – men Olav på statuen vil vel fortsette å være et landemerke midt i byen - at det ikke var han som ”grunnla” byen er en annen sak.
De mektige Ladejarlene hadde nok mer betydning i den saken – og Olav Haraldson (Olav den Hellige) fortsatte byutviklingen ved å plassere mange viktige administrasjons-oppgaver i Skipakrok, og byen Nidaros.
Her er videoer laget for å illustrere byens begynnelse - med Skipakrok og Nidarneset - den andre viser området ca 1300:
Skipakrok var begynnelsen til byen vår. Det var en lun og beskyttet vik, båter var forfedrenes livsnødvendige handels- og transportmidlene – og kroken ved storgården Nidarneset ble en travel havn for de aktive handelsmennene, ladejarlene - de bragte kostelige produkter, pelsverk og hvalrossbein og tenner fra nordområdene og til havnen i Trondheim, større skip førte varene til handelspartnere lengre ”sør” i verden. Senere ble handelen flyttet til området rundt dagens Ladehalvøy – det ble nok hetende Lade fordi det var et viktig Ladested.
Vi hører om veier og folkeliv, (Gatelangs s.178-188 var spesielt fascinerende lesing – det ga meg mye å tenke på og minnes når jeg vandrer i den vakre byen vår). Fortidsbyen hadde tre parallelle hovedgater: Kaupmannastretet, Langstrete og Vestre strete. Og før man fikk vakker brosteinslegging i disse gatene, var ikke byen så enkel å ferdes i, men etter hvert har de skjønt betydningen av drenering, og trestokker var plassert på rekke og rad – så slapp man å gå i verste gjørma. Alle kirkene er også viet stor plass – kirker og klostre var mer ”livsviktig” for mennesker den gang enn det kanskje er i dagens Trondheim. Det gjaldt å være ”venn” med kirken – fattigfolk kunne utsette seg for de verste sykdommer og plager hvis de ikke var det (trodde de) - Kirker var det derfor mange av, i hvert fall 18 kjente, noen navn: Nidaros-katedralen eller Kristkirken, Peterskirken, Apostelkirken,Klemenskirken, Gregoriuskirken, Margaretakirken, Mariakirken (idag Vår Frue kirke). Bare to av disse 18 eksisterer i dag: Domkirken og Vår Frue kirke.
Den siste delen i boken (Del10, s.304-377) har tittelen Hverdagsliv i hus og hjem – du verden, her var det mye spennende lesing – om kosthold og ernæring, og klær og sko, sykdommer, renovasjon og hygiene – og tenk folk fikk tid til litt fritid også med dans og spill. (De berømte Lewis sjakkbrikkene er sannsynligvis laget i Trondheim)
Bygårdene var flotte i middelalderen også - Bygården s.202-203 som gjengitt i UKE Adressa lå i Kaupmannastretet omkring år 1250 - den er gjenskapt av illustratør Flemming Bau:
Hvorfor fanget så denne boken min interesse med en gang jeg hørte om den? Det var nok flere grunner til det, blant annet disse: Jeg er født og oppvokst i Trondheim, jeg har studert historie og undervist i faget i mange, mange år
og som en kuriositet kan nevnes at jeg var med og forfattet et lærehefte i engelsk (1984) - Vikings now and then - hvor vi tok utgangspunkt i utgravingene som skjedde i byen, de funnene som ble gjort, og forbindelsen til York, England, vi var også i kontakt med Riksantikvaren under arbeidet. Heftet var illustrert med mange detalj-tegninger av autentiske funn. En annen grunn til at dette verket måtte jeg bare se og lese: det så innbydende, spennende og interessant ut. (I tillegg må nevnes at arkeologi var drømmeyrket mitt som barn - jeg tror jeg var ca 11 år og hadde lest "Pompeis siste dager" - det startet interessen)
Axel Christophersens fine verk ga meg en anledning til å å oppleve byen i en helt annen tidsperiode - her er det virkelig snakk om å finne sine røtter, nedgravd under vår "moderne" by - noe å tenke på når man vandrer på asfalterte gater i Trondheim anno 2020.Dette er spennende lesing for både voksne og barn. Mange har i senere års løp hastet forbi flittige arkeologer i "hullene i gata" - og vi har vel kanskje av og til lurt litt på "hva leter de etter? og "hva finner de egentlig" - og "hvilke kunnskaper kan de gi oss om våre forfedre". Denne boken gir oss langt på vei svarene på det - både hva de fant, hvordan forfedre har levd, hvordan byen eller lokaliteten en gang så ut - hva folk livnærte seg av, hvordan hverdagen var, hvordan kunst og kultur var da for flere hundrede år siden.
Konklusjon: Et utrolig flott verk, ikke bare når det gjelder det lærerike innholdet og alle spennende fotografier og illustrasjoner - men også på grunn av vakkert og delikat layout. Noe jeg savnet under lesingen? Nevner en liten bagatell - Stikkordregister skulle jeg gjerne hatt - det finner jeg alltid nyttig. Det er lenge til jeg kan si meg "ferdiglest" av denne boken - selv om jeg har bladd, jeg har lest, jeg har studert og tenkt i mange dager nå - boken blir nok flittig tatt frem i tiden som kommer også - ikke minst vil den nok glede barn og barnebarn også. Et verk som også vil være den perfekte gaven mange vil bli glad for – den gledet i hvert fall meg stort.
Terningkast:6
Noen flere relevante bilder - de to første er lånt fra artikkel i UKE Adresseavisen 10.10.2020:
Kammer-s.21 i boken -foto Åge Hojem NTNU - utallige slike kammer er funnet, det var viktig å stelle håret på den tiden også - kammene ga sikkert litt hjelp til å bli kvitt noen av lusene også:
Jeg har hovedfag i engelsk, med vekt på amerikansk litteratur. - Også historie, samfunnskunnskap og psykologi i fagkretsen - Undervisning av unge mennesker har vært mitt yrke i mange år.
Dette er et fritt og uavhengig nettsted, basert på egen leseglede - og på egne tanker om bok. Dette er en ubetalt "hobby" og det meste av det jeg omtaler er lånt på biblioteket.
Jeg vil gjerne ha motforestillinger til og diskusjon rundt mine bok-tanker - jeg setter stor pris på en kommentar når du besøker en blogg-post.
Marcel Proust var født i Auteuil i 1871. Allerede i 20-års-alderen var han en “utartende” sosietets person som titt besøkte de fashonable Paris-salongene. Etter 1899 , plaget av kronisk astma, sorg over foreldrene som var borte, og skuffelse over menneskeheten, trakk han seg tilbake fra verden - sov om dagen - arbeidet om natten, skrev en mengde brever, og viet seg til sitt store 12-binds livsverk: På sporet av den tapte tid. Han døde i 1922 før de siste tre bindene var publisert.
Posts
.png)
.jpg)
