Saturday, 27 July 2013

Tanker om bok - Fredrik Backman: En mann ved navn Ove


Papirutgave                   Lydbok
Tittel: En mann ved navn Ove
Originalens tittel: En mann som heter Ove
Forfatter: Fredrik Backman
Forlag: Cappelen Damm
Først utgitt: 22.04.13
Antall sider: 336
ISBN:9788202409517
Språk/målform:Bokmål
Innbinding:Innbundet
Oversetter: Nina M Due
Utgivelsesdato:06.05.13
ISBN:9788202409951
Språk/målform:Bokmål
Innbinding:CD
Antall CD'er:9
Spilletid:10 t. 29 min.
Forlag: Cappelen Damm
Forfatter: Fredrik Backman
Oversetter: Nina M Due
Innlesere: Trond Brænne og Kim Haugen

 
Fredrik Backman

Fra forlagets side:

En humoristisk og varm historie som samtidig sier noe viktig om oss selv og vår tid.
Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden (i det som Ove selv bare omtaler som «statskuppet»), klarer han ikke å la være å blande seg inn. Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene.
Men når det nyinnflyttede paret i nabohuset er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.

Mine tanker om En mann ved navn Ove:

Hvordan kan man like denne surpompen og grinebiteren, denne sta, kranglete og ubøyelige halvgamle mannen? Ja, til og med bli glad i han, få sympati for han - først syntes jeg bare han var uvitende, dum og humørløs - men aldri uinteressant. Etter hvert som jeg leste (lyttet) ble jeg mer og mer "knyttet til" Ove - jeg ville ikke gi slipp på han, ønsket at romanen skulle vare lenge, lenge - men alt har sin ende - så også med Ove, og et riktig så vakkert endelikt kom det til - ja, mye vakrere enn de fire (tror det var fire) endeliktene han prøvde å frembringe selv.
Til tross for alt det ekstreme ved Ove, så har han faktisk trekk ved seg som gjør at mange kan kjenne seg igjen  i han. Jeg nøt hver lyttestund jeg hadde med Ove på øret, de dagene dette varte - en slik roman er godt å ta seg tid til mellom alt annet man leser, man trenger en slik "menneskelig dose" - man får tilbake troen på det gode i menneskene. Denne romanen ga meg den samme gode følelsen som da jeg leste "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda.
Forfatteren gir oss så mange situasjonsbeskrivelser av Ove, at vi etter hvert kommer under huden på han, begynner å forstå han - og da må vi bare bli på hans side - det være seg  i "kampen" mot helsevesenet, eller "udugelige" butikkansatte osv. Kverulanten Ove er prinsippfast, han gjør sine valg, og holder fast ved de (stort sett da, for i hans "nye" tilværelse med nabofamilien skjer det noen fine justeringer etter hvert) - Parvane - sommerfuglen - kommer ved en tilfeldighet inn i hans liv, en fargerik, klok og varm, høygravid kvinne opprinnelig fra Iran, og hennes trauste mann og to høyst normale unger - joda, her blir det nok av forstyrrelser i Oves planer for "fremtiden", dvs. en fremtid han så møysommelig gjør forsøk på å få slutt på.
Gjennom Fredrik Backmans geniale fortellerkunst blir vi kjent med Ove. Lærer å forstå mer og mer av hvem han er, hvorfor han har blitt slik - fra "nåtids" ståsted får vi glimt tilbake til hans barndom og ungdom, vi ser hvordan han har lært seg å takle ulike vanskelige situasjoner som har rammet han i livet, hvordan han møtte sin store og eneste kjærlighet i livet - Sonja. Når han hver uke går til hennes grav, lytter vi til de fine "samtalene" han har med Sonja - hun får vite hvordan det går med Ove i hverdagen og hennes tilstedeværelse - i graven - gir Ove en slags rettledning i hverdagen. Men han kan jo egentlig ikke leve uten henne, så alt er tilrettelagt med orden og punktlighet for det som skal skje med han i findressen når han blir funnet etter at han er "gått bort" til sin Sonja - men hvor enn hardt han prøver, utallige ganger, på ulike måter - så kommer det noe i veien for gjennomføringen av dette "slutts-verket" hans - han blir "kalt tilbake " til livet, det er noen i nabolaget som trenger han, eller noe annet ødelegger planen hans.
Og så går det som det går - han "må" leve sitt liv litt til, uten Sonja - han er jo blitt "morfar", og han har andre ting å ordne opp i - nabo-vennen Rune  for eksempel, han må jo hjelpe konen Anita å forhindre at ektemannen blir tatt fra henne for å vegetere på en institusjon med sin Alzheimer, og han må jo redde en ung nabo fra farens fordømmelse når han har "kommet ut av skapet".
Sær, irriterende kverulant - men likevel varm og hjertegod på bunnen - en mann med prinsipper og høy moral, men utrolig nok på en underfundig måte har han kjærlighet og omtanke for omgivelsene - for den omstreifende katten som blir plaget av en hund, for bestevennen Rune (som stahet har skilt han fra i mange år), og mange flere som berører hans liv "etter Sonja".
 Jeg var Pippi-fan som barn en gang i tiden - hun er jo også svensk, - nå er jeg Ove-fan -  Ove har noe av Pippis naivitet i seg og sansen for "rett skal være rett", Pippi ordnet opp når noe ikke var slik det burde være, eller når noen var "slemme" - Ove gjør mye av det samme…
Tro om jeg ikke ble så Ove-fan at jeg må gi 6-ern på denne.
Det er den vakreste og varmeste romanen lest hittil i år

For innhold, struktur, språk og menneskelig varme - terningkast:6




11 comments:

  1. Skummet fort her, fordi jeg selv skal lese boka- men fikk med meg din begeistring og ser frem til å lese denne.:)

    ReplyDelete
  2. Takk for fin omtale, Randi. Nå ble jeg fristet. Ser ut som en ordentlig feelgood bok som man må unne seg å lese.

    ReplyDelete
  3. Takker for kommentarer - ja, en skikkelig feelgood roman, man trenger en slik innimellom - Selv om Ove er nokså ekstrem, så føles både han og selve handlingen ekte - litt satt på spissen da.

    ReplyDelete
  4. Flott analyse og omtale av boken Randi, ga meg stor lyst til å lese den, lurer på om jeg har litt Ove i meg.

    ReplyDelete
  5. Ja, det tror jeg du har. Rolf. Absolutt en bok du vil like dette....prøv den i lyd på din nye iPhone kanskje?

    ReplyDelete
  6. Jeg er en belest dame på 64 år. Har lest bøker siden jeg kunne lese som 6-7 åring. En mann ved navn Ove er noe av det beste jeg har lest. Jeg lo, humret, gråt, ble lei meg, koste meg og sammen lignet Ove med alle de nærmeste menn i familien min. En fornøyelig bok som jeg aldri kommer til å glemme og som jeg anbefaler alle å lese. Varm, hjertegod og flott skrevet! Brita, Norge.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Så flott. Ser ut som alle liker Ove ja.

      Delete
  7. Hei Randi, fikk sympati for Ove, likte boken godt, er nok litt Ove i de fleste av oss. Første bok jeg har hørt som lydbok, det var en positiv oppdagelse.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Det var bra Rolf. Lydbok er kjekt ja - greit å låne lydbøker på biblioteket, og laste de til PC og inn i iTunes-biblioteket.

      Delete
  8. Boka er en av de beste bøkene jeg har lest. Ove har gitt meg ro i sjelen og ikke minst et håp. Etter jeg har lest boka tenker jeg at ikke alle gamle menn er like, du har dem som er førsteinntrykket av Ove også har du de som Ove virkelig er. Ove er en veldig omtenksomfull og hjertegod mann.

    Takk for anmeldelsen

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk for kommentar. Ja, Ove ble en "likandes" kar. Positivt å lese om slike.

      Delete