Wednesday, 19 April 2017

Tanker om bok - Elena Ferrante: Hjemreise

 
En sterk og urovekkende debut-roman av Elena Ferrante

Tittel: Hjemreise
Original-tittel: L'Amore Molesto - 1992
Forlag: Gyldendal
Utgivelsesår: 1994
Format: Innbundet
ISBN13 9788205224766
EAN 9788205224766
Serie: Vita
Språk: Bokmål
Sider: 171
Utgave: 1
Oversatt til norsk av Brit Jahr



Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:

Delia konfronteres med sin families dystre fortid etter morens merkelige død. Romanen er en barndomserindring der ubehagelige og foruroligende minner dukker opp. Samtidig får Delia en større forståelse for det som har skjedd i fortiden og for sin egen identitet. Boken er forfatterens debutroman, og er hedret med to litterære priser; Elsa Morante-prisen og Premio Oplonti d'Oro.

Mine tanker om Hjemreise:

Jeg var litt nysgjerrig på denne Elena Ferrantes aller første roman – gitt ut i 1992, den ble oversatt til norsk av Brit Jahr i 1994. Originaltittelen - L'Amore Molesto - synes jeg sier mer enn den norske tittelen – (det er ikke noe glansbilde av kjærligheten).
Romanen hadde en "seriøs" utgivelse i den såkalte Vita-serien som Gordon Hølmebakk stod bak. Men Ferrante fikk ikke noe stormende gjennombrudd i 1992, som hun senere fikk med Napoli-kvartetten.

Jeg hadde boken på fjernlån fra Nasjonalbiblioteket, så jeg leste den raskt igjennom bare mens jeg satt på biblioteket.  Det viktigste jeg oppdaget ved min raske gjennom-lesing, var at den er meget velskrevet – og at det essensielle i  romanen var søking etter røtter, eller identitet.  
Hovedpersonen Delia er på leting etter svar på hvorfor moren døde, eller valgte å dø – samtidig finner hun ut noe om seg selv – jeg synes stemningen ble ganske mytisk. På sin leting mister kanskje hovedpersonen noe på veien, og finner noe annet – på en måte er det tapt uskyld. Når hun går tilbake i tid, ser hun episoder og det som har hendt i fortiden i et annet lys – det kan være smertefullt å se sannheten og realitetene i de illusjonene man har hatt. Delia sitter med mange ubesvarte spørsmål etter morens begravelse – hun vil vite mer om morens siste tid – men letingen fører henne også tilbake til egen barndom – det blir en sår konfrontasjon med den dystre fortiden –
Delia vandrer i Napolis gater – hun vil finne sannheten om moren, om familien – og slik også sin egen identitet. Avsløringene er urovekkende – Napoli-volden er også til stede i denne romanen, slik den gjennomsyret Napoli-kvartetten - på sin vandring møter hun også morens elsker Caserta, sønnen hans Antonia, og hun konfronteres med sannheten om farens voldelige temperament – Mest smerte var det kanskje å revurdere synet på moren - forholdet til moren var vondt og ambivalent – et hat-kjærlighets-forhold. Moren var ikke det glansbildet hun ønsket å se. (Dette ble et kort og ufullstendig glimt inn i denne romanen - jeg valgte å ikke bruke så lang tid på den, ville bare stille min nysgjerrighet)
En sterk og urovekkende roman - Terningkast:4


Her kan boken leses på nett.

Boken er også filmet - her er et lite video-klipp av L'amore molesto:
 


Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten:
Se også min omtale av Elena Ferrante: Svikne dagar

4 comments:

  1. Etter å ha lest de andre bøkene av Elena Ferrante, må jeg lese denne også. Visste ikke at den var oversatt til norsk.Nå går bestillingen på Samsøk biblioteket umiddelbart!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Så bra Åslaug - Denne kom allerede i 1994 på norsk den, (skrevet i 1992,) mitt bibliotek skaffet den originale Vita utgaven fra nasjonalbiblioteket - denne er oversatt til bokmål.

      Delete
  2. Denne har jeg også lest, og jeg ser at jeg likte den hakket bedre enn deg. Det er spennende å bli kjent med forfattere på en ny måte, og litt kult at hun aller først ble gitt ut på bokmål.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Sterk 4-er fra meg,Tine - men vedgår at jeg leste denne veldig raskt - det er sjelden jeg gjør det med bøker, men jeg ville bare se litt på den av nysgjerrighet. (Den fanget ikke slik som Svikne dagar - men som sagt, meget vakkert skrevet.)

      Delete