Tanker om bok - Jon Fosse: Andvake

Tittel: Andvake
Forfatter: Jon Fosse
SBN: 9788252170566
Utgåve: 1
Antall sider: 75 sider
Utgitt: 2007
Forlag: Samlaget
Format: Innbundet
Språk: Nynorsk
Genre: Fortelling

Fra forlagets side:

Alida og Asle er komne til Bjørgvin for å finne arbeid og ein stad å bu. Alida er høggravid, men ingen vil gi henne og kjærasten rom. Dei blir meir og meir motlause der dei går omkring i regnet.

Alida og Asle er komne til Bjørgvin for å finne arbeid og ein stad å bu. Alida er høggravid, men ingen vil gi henne og kjærasten rom. Dei blir meir og meir motlause der dei går omkring i regnet. Med seg har dei minna om ei lykkelegare tid, då dei to møttest og straks skjønte at dei var meinte for kvarandre. Men vonde minne blandar seg også inn, og ekkoet frå bibelhistoria er sterkt heile vegen.

Andvake er ei tvitydig historie, ei vakker og trist forteljing som blir til ei uhyggeleg legende. Historia peiker langt ut over seg sjølv og den enkle handlinga. Det er ei lysande vakker skildring av kjærleiken mellom dei to unge, og ein roman støypt i ei stram og unik form, der alt er enkelt og storslått på same tid.

Andvake blei nominert til både Brageprisen og Kritikarprisen i 2007.

Mine tanker om Andvake:

Jon Fosse - Foto fra forlagets side ved Ton A. Kolstad

Jan Fosse har stått prioritert på leselisten min lenge.Jeg har fulgt med på alle omtaler av forfatteren, og fått med meg de fleste av hans utgivelser etter hvert...men lest noe av han...nei, det har jeg ikke somlet meg til før nå.  Jeg startet med Andvake som  har stått på prioriteringslisten siden den kom ut i 2007...og jeg har også nå anskaffet tre Fosse verker til.
Og dette må jeg si svarte til forventningene.

At Andvake var navnet på kong Sverres stridshorn i følge Sverres saga, kunne jo i utgangspunktet antyde at her skulle det utkjempes slag....

Fosse sier selv i et intervju at han hadde valgt tittelen fordi han likte lyden av ordet, men i ettertid har han tenkt på at selve ordet betyr søvnløshet, og at man ikke får sove når man må være på vakt .

Denne korte romanen, eller fortellingen var meget kraftfull, nesten så man ble grepet av piskeslag under lesingen. Kampen for tilværelsen, to unge mennesker med sin kjærlighet mot resten av verden..de som ikke eier mot de andre som eier.
Sitat s.14:
"Det er berre slik, det er nokon som eig, og nokon som ikkje eig, seier ho.
Og dei som eig bestemmer over dei, oss, som ikkje eig, seier ho".

Disse to ser ut til bare å ha hverandre, ikke engang Alidas egen mor finner de husrom eller kjærlighet hos - er det rart at Alida må ta det hun ikke får av moren, mat på ferden for å finne husrom, og litt penger.  Moren ville ikke ha "skammen" inn i sitt hus, en ugift datter som ventet barn, men søsteren Oline derimot, som ligner på moren, henne kan hun elske. Alida er "stygg som faren, og like lat, alltid sluntrar ho vel unna,….." (s.20)

17 år gamle Alida og Asle flykter til  Bjørgvin og søker husrom,  men alle avviser dem.... assosiasjoner til jule-evangeliet med Josef og Maria er klare.   Om det skjedde i Bjørgvin i et tidligere år-hundrede, så er da temaet til de grader aktuelt i dag også; det er flyktninger, det er kriger, det er forfordeling og urettferdighet...hva skal disse to gjøre for å overleve da? Man aner at Asle har tatt kampen opp for å sikre kone og barn. Hva gjorde denne korte romanen så fascinerende? - selvsagt var det kjærlighetshistorien og dette unge paret i en ugjestmild verden, men også like mye det "Draumkvedaktige" i fortellermåten, evighetsperspektivet med "juleevangeliet" flettet inn, og slekters gang, med fedre og sønner og noe som går i arv. Dessuten ble det språklige en stor estetisk opplevelse, hele romanen var jo som et epos med assosiasjoner til musikk og en fuge som fortsetter og fortsetter...forfatteren er ikke glad i å sette punktum...men innimellom kom det faktisk noen "raske smell" med minimalistiske setninger på få ord (F.eks."For alltid borte"), uhyre virkningsfullt som kontrast til de sidelange periodene.
Musikken, sangen var på en måte flettet inn i historien også, det var noe som berørte både Alida og Asle. Alida kunne høre inni seg sangen om kjærligheten og finne trøst i den. (Dette minnet meg om Kino og Juana, to fattige mennesker som holder sammen og står alene med sin kjærlighet i en uvennlig verden - Steinbeck's The Pearl. - Kino er også villig til å kjempe med alle midler for å beskytte sin kone og barn, og han finner fred ved å lytte til den gode, fredfulle sangen inni seg, familiesangen, fedrenes sang - men senere kommer sangen om det vonde og farlige og ødelegger idyllen)

En annen virkningsfull språklig effekt er dialogen, også her med minimalt ordbruk, to, tre ord i hver replikk

De søker lykken i Bjørgvin, men det er like uvennlig der, ingen slipper dem frivillig inn…og de blir sittende inntil en husvegg for å få ly for regnet, og for å hvile litt…her går drømmer og virkelighet, nåtid og fortid  glidende over i hverandre  som i et "Draumkvede".  Av Mannen i lang svart frakk bærende på en lykt, får de vite at der finnes Herberge…men der skremmes Alida bort av en mann som sikkert ikke har gode hensikter med dem, eller Alida.
Så går de videre og trenger seg inn hos en gammel kone som tidligere på kvelden har avvist dem, for de "skulle ha tenkt på det før at de trenger husrom"..konen sier "Eg har hatt for mange som deg i huset alt som det er, seier Kona" (s.60)..dette er vel kanskje dråpen som får begeret til å flyte over for Asle…han tvinger seg inn med makt, og hva som skjedde med den gamle konen, kan vi bare ane…borte blir hun i alle fall, så de kan varme seg og hvile og spise der inne.

Men hvilen blir ikke lang, før Asle må ut og lete etter en "hjelpekone" …"Føde-Frøkna" er borte, det var den gamle konen de hadde trengt seg inn hos, og nå forstår vi bedre hva hun mente med "Eg har hatt for mange som deg…", hun har hjulpet til med fødsler for mange ugifte "løsaktige" kvinner, Asle leter videre og får tak i "Føde-Kona", og vesle Sigvald (navnet etter Asles far) blir født inn i en ugjestmild verden, men av foreldre som vil elske han…og slekters gang vil fortsette.  Men lett blir det nok ikke for disse som ikke er født på livets solside, de er ikke av de som eier noe og kan bestemme….

Det som griper en spesielt sterkt i denne romanen er kontrastene...til dette kommenterer Fosse selv i et intervju:
- Ja, det skal vera eit spenn mellom den kjærleiken dei unge har til kvarandre og den brutaliteten som ligg ikring dei og kanskje i dei sjølve. Eg er nok veldig dobbel i alt eg skriv. Eg vil skriva om livet og menneske med sine motsetningar: Både godt og vondt, rett og gale. 
Leste nettopp Naustet, og så dramatiseringen av den på video....kjent Jon Fosse-stil fra tidlig periode, skrevet i 1989; må vel være under den perioden han underviste på Skriveakademiet det. Ganske betegnende det han selv sa i et intervju i Gula Tidend i forbindelse med denne romanen, til journalistens:"Dei har det sjeldan særleg greitt, dei du skriv om?", svarer Fosse:"Eg har ingen illusjon om at livet skal vera greitt. 'Tenk positivt' er det verste eg høyrer"
Og dette passer da sannelig for de fleste av Jon Fosses verker....
Denne boken vurderer jeg til terningkast:5
 
(Et intervju med forfatteren fra 2001, intervjuer er Tore Renberg)
 

Mine omtaler av Jon Fosse verker:

• Her er min omtale av "Et utvalg av hans verker":  Morgon og kveld, Nokon kjem til å komme, Sonen, Jente i gul regnjakke, Desse auga, Eg er vinden, Naustet,
• Her er min omtale av Andvake 
• Her er min omtale av Olavs draumar
• Her er min omtale av Kveldsvævd 
• Her er min omtale av Morgon og kveld