Thursday 21 July 2011

Tanker om film - Buddenbrooks: filmatisering av Thomas Manns roman Huset Buddenbrook

Tittel:Buddenbrooks
Språk: Tysk 
Spilletid: 145 
Kategori: Klassiker, Drama, Romantikk
Originaltittel: Die Buddenbrooks
Regissør: Heinrich Breloer
Produksjonsår: 2008
Produksjonsselskap: Warner Bros
Skuespillere: Armin Mueller-Stahl, August Diehl, Iris Berben, Jessica Schwarz, Léa Bosco, Maja Schöne, Mark Waschke, Nina Proll, Raban Bieling  

Buddenbrooks, har undertittelen En Families Forfall, og er vel å regne som hovedverket til Thomas Mann -  en vektig grunn til at han fikk Nobelprisen i litteratur i 1929. Mann var bare 26 år gammel da romanen kom ut i 1901.

Filmen følger en rik kjøpmannsfamilie i Lübeck gjennom fire generasjoner og handler om denne familiens gradvise forfall.
Foto:RandiAa©
Buddenbrooks er blitt stående som en historisk dokumentasjon på en tid og en klasse mennesker i det tyske og for så vidt nord-Europeiske samfunnet på 1800-tallet - "handelspatrisiatet" fra det øverste lag av borgerskapet - en klasse som uten å være adel, levde på adelig vis i slotts-lignende herskapshus og innbød til glitrende ball og omga seg med luksus. Mye er nok ganske dokumentarisk i romanen/filmen. Samtidig er det en kjensgjerning at Thomas Mann var sterkt påvirket av Alexander Kielland, han leste Kielland og sa han ville skrive en  familie-krønike som Garman og Worse (1880).

Hos Buddenbrooks kommer rikdommen og anseelsen av kornsalg. Huset er stort og flott med mange tjenere - det er gleder og sorger, medgang og motgang. Familiens fasade er vellykket og sorgfri, men familiens patriark holder tømmene stramt. Samfunnet er i utvikling og valgene er vanskelige når man vil prøve å opprettholde posisjon og rikdom i en tid som endrer seg. I tredje generasjon er det brødrene Thomas og Christian Buddenbrook som står for familiekonsernet - det begynner å gå nedover. Thomas gjør alt for å berge  familieformuen mens Christian har vanskelig for å opprettholde en god arbeidsmoral.
Romanen er heller ikke uten moralske aspekter: Kan man være en ufølsom, effektiv, oppadstrebende forretningsmann og likevel ha ære og "dyd" i behold? Tredje generasjonen med Thomas Buddenbrook ved roret begynner å tvile på visse sider av forretnings-foretagende, sønnen Hanno går kunstens veg med pianospill og det er ikke akkurat drivkraft for vellykkede forretnings-affærer. Thomas står midt i et dilemma - han er glad i kunst og pianospill, men det hjelper bare ikke på forretnings-fortjenesten. En kynisk, men realistisk tankegang.
Filmen var engasjerende og spennende...man får et innblikk i en forretningsverden som på mange måter er tidløs. At pater familias bruker sin egen datter som en forretnings investering blir en gripende hendelse i filmen, her er det nærmest høk over høk - en investering han blir lurt inn i; en vakker datter som ofret sin egen kjærlighet for å adlyde en høyst respektert far. Egentlig blir denne datteren mye hovedpersonen i filmen, det kom til å handle  mye om hennes liv og selvstendighets-utvikling. Både hos Thomas Mann og Kielland kommer temaet om kvinnefrigjøring sterkt inn i bildet.(Se nærmere om dette tema)
Men også forholdet mellom brødrene Thomas og Christian ble bra belyst....kanskje var de egentlig ikke så forskjellige når det kom til stykket, det kommer frem på slutten av filmen. Thomas'   siste ønske når det gjelder "Huset Buddenbrook" er vel en avgjørelse som kanskje burde ha vært overveid tidligere i familiens liv...av og til koster erfaringene altfor dyrt.
Film er film....hvis jeg skulle sette denne opp imot det "originale manuskriptet" - romanen - faller den nok gjennom på mange punkter, romanen får frem flere nyanser av dette livet, filmen vektlegger sitt - på egne premisser - vurderer jeg filmen på frittstående grunnlag, kan jeg vurdere den til:
Terningkast:5

Filmklipp:

Nobelprisvinnere i litteratur

2 comments:

  1. Eg leste boka for første gong i februar d.å. og vart veldig begeistra for den. Filmen derimot har eg blanda følelser for, syns ikkje den er noko særlig.

    ReplyDelete
  2. Nei, i forhold til romanen, så faller den nok igjennom...men vurdert på selvstendig grunnlag, synes jeg den ga en fin tidskoloritt.

    ReplyDelete