Tittel:Hvite hester
Originalens tittel:White Horses, 1982
Forfatter:Alice Hoffman
Forfatter:Alice Hoffman
Oversatt av: Kia Halling
Sideantall:255
Innbinding:Innbundet
Målform:Bokmål
Forlag:Pax Forlag AS, Oslo
ISBN:82-574-0228-1 (Nye Bøker)
Utgivelsesår:1983
Sideantall:255
Innbinding:Innbundet
Målform:Bokmål
Forlag:Pax Forlag AS, Oslo
ISBN:82-574-0228-1 (Nye Bøker)
Utgivelsesår:1983
Fra forlagets side:
Den røde tråden i boka er myten om den makt og fascinasjon som vakre og lovløse menn kan ha over kvinner. Dina har vokst opp med fortellinger om slike menn. Ariaer kalles de. De rir gjennom ørkenen på hvite hester, under purpurrøde solnedganger og i stjernestrødde netter. Dina overfører sin drøm om en slik mann til datteren. De tror begge at hennes bror er en Aria. Teresa drømmer om at han skal velge henne og ta henne med seg. |
| Alice Hoffman's Web-site
Alice Hoffman info
|
Jeg leste denne med det samme den kom ut, så det er veldig lenge siden. Men jeg kom til å bla litt i den da jeg ryddet i noen gamle bøker av de jeg ikke hadde kvittet meg med da jeg flyttet for noen år siden. Jeg hadde skrevet noen notater på innsiden av coveret og jeg tenkte på den som "kvinnesak" fra en annerledes synsvinkel: Forfatteren angrep ikke problemet ved å peke på lov-verk og likestilling. Hun griper fatt i kvinnens nedarvede myte - en overlevering fra mor til datter - at det er innebygd i kvinnen hvordan hun skal se på seg selv. (Mulig det har skjedd noe utvikling i denne myte-tesen siden boken utkom i 1982). Viktig i denne myten er den romantiske, maskuline "redningsmannen". Innhyllet i romantisk rosen-duft sitter hun lengtende etter sin redningsmann som skal oppfylle hennes hemmelige lengsler og gi henne "livet". Likeså har moren oppdratt sønnen i denne myten - den må han leve opp til. At de er bror og søster er bare en del av symbolikken - mer enn en incest historie. Teresa og Silver er begge ofre for denne nedarvede myten og tradisjonen. Det er som arketyper de er i slekt med hverandre. Begge er på leting etter en mening i livet - noe de ikke er i stand til å finne, det er vel helst myten som er barrikaden og hindrer dem, de går bare i ring og finner bare hverandre.
Mange kvinner i dag har vel heldigvis allerede oppdaget at de "hvite hester" like fullt er hester.
Og det positive i denne romanen er vel også at Teresa er den som greier å bryte myten, hun gjør det alene - den andre parten, broren, ser ut til å behøve enda mer tid på å bryte ut av denne myten.
Jeg ser mange skriver om denne som en realistisk "story", men jeg opplevde den som en symbolsk allegory......
Mange kvinner i dag har vel heldigvis allerede oppdaget at de "hvite hester" like fullt er hester.
Og det positive i denne romanen er vel også at Teresa er den som greier å bryte myten, hun gjør det alene - den andre parten, broren, ser ut til å behøve enda mer tid på å bryte ut av denne myten.
Jeg ser mange skriver om denne som en realistisk "story", men jeg opplevde den som en symbolsk allegory......
En velskreven, psykologisk thriller nesten - tror jeg vil strekke meg til terningkast: 5
Posts
.png)
Hei, fin omtale!
ReplyDeleteJeg likte denne boka, men det er noe med språket til Hoffman som jeg sliter med, litt vel sødmefullt, sanselig...ett eller annet. Her har jeg skrevet om boka:
http://knirk.no/2009/07/white-horses/
Tankevekkende omtale.
ReplyDelete& artig med gjenlesing av bøker.
Da jeg leste denne i ungdommen var jeg vilt forelsket i Silver. Når jeg leste den opp i bloggtid (ifjor tror jeg) - not so much.
Hoffman var så mye bedre før.
Takker for kommentarer..interessant du sier Ingalill at Hoffman "var bedre før"..enten det er riktig eller at man forandrer seg som leser med årene, er ikke godt å si; men enkelte forfattere har man liksom lagt bak seg. Slik er det vel med Hoffman for meg, så også med Marilyn French, Margaret Drabble, Maeve Binchy...med flere.(Ikke for at disse er sammenlignbare altså, jeg bare nevner de som "tilbakelagte" forfattere)....og Knirk, jeg skal gå inn og lese din omtale.
ReplyDeleteJeg tror at symbolikken om den nedarvede myten om menn og kvinner hadde fungert bedre for meg om "kjæresteparet" her ikke var søsken. Slik det ble med denne boka, overskygget incesten resten av historien, gjorde meg kvalm og jeg måtte avbryte.
ReplyDeleteHusker det var bibliotekaren som anbefalte den for meg når jeg var (en svært belest) 14-åring, men etter at jeg la fra meg boka måtte jeg bare lure på hva bibliotekaren hadde tenkt.
Jeg har alltid vært veldig interessert i bøker om kvinnesyn og likestilling, men som sagt... dette synes jeg forsvant fullstendig i den ekle incesttåka.
Ikke bare reagerte jeg anderledes på Hoffman før, men jeg begynner å tro at hun faktisk skrev bedre bøker. Det virker som hun nå stamper litt og ikke kommer videre.
ReplyDelete(forbehold, da det er vanskelig å skille dette fra egen utvikling -)
Nå har jeg ikke lest alle de nye bøkene, prosjektet var å lese rubbel og bit iløpet av 2010 - slik gikk det ikke.
Dette er forresten min Omtale
av Hvite Hester.
(stor fan av Drabble forresten)
Jennukka..ja dette forstår jeg godt, din reaksjon som 14-åring var nok helt naturlig. Jeg var nok mye eldre da jeg leste denne og følte med en gang at her var det symbolsk: "søsken" var brukt for å understreke at de to kjønn var sterkt knyttet sammen i en felles myte om kvinne/manns-rollen...de var på en måte lenket sammen i lenker som var vanskelig å bryte ut av...og her var det overlevering fra moren, tidligere generasjoner om de rollene de skulle spille. Om Hoffman dro denne mytiske arketype-teorien for langt, er ikke godt å si....
ReplyDeleteIngalill, fin omtale du har i bloggen din...kan si meg enig i dine synspunkter der.
ReplyDeleteTusen takk!
ReplyDeleteVi bør kanskje være glad for at vi utvikler oss, ville vært verre å lese opp og reagere identisk? -)
Når jeg skrev at jeg var en svært belest 14-åring, mente jeg egentlig at jeg allerede hadde lest mye som var betydelig sterkere kost enn dette, og likevel likte jeg de bøkene. Men denne ble bare for drøy og suspekt for meg. Jeg tror jeg ville reagert på samme måten nå i en alder av 29. For meg blir incesten en overskyggelse av det poenget som burde vært relevant, men som forsvant i mer konkrete skildringer. Det synes jeg er en svakhet fra forfatterens side.
ReplyDeleteJa, du har så rett, Ingalill...har vært borti forfattere som står på stedet hvil uten utvikling og det er ikke en helt god trend. Fint å følge med en forfatter også å se hva som har skjedd fra en debut roman og til hans/hennes seneste roman etter flere år som forfatter...
ReplyDeleteHoffman er en av mine yndlingsforfattere, og jeg er enig i at hun er varierende. Mye allegorisk og nesten alltid noe overnaturlig, og ting glir inn i hverandre. Fin omtale, Randi.
ReplyDeleteTakker, Gerd...tok den frem igjen og bladde litt i boken - rart med den der, den ble liksom til en liten grublesak hos meg - noe mystisk noe - blir ikke helt klok på den, men som sagt, jeg har valgt å se den mest allegorisk.
Delete