Tanker om film - Populærmusikk fra Vittula: filmatisering av Mikael Niemis roman

 

Originaltittel: Populärmusik från Vittula
Nasjonalitet: Svensk / Finsk
Sjanger: Drama
Sensur: 15 år.
Produksjonsår: 2004
Premiere: 08. oktober 2004
Regi: Reza Bagher
Medvirkende: Niklas Ulfvarson, Max Enderfors, Björn Kjellman, Tommy Vallikari, Andreas af Enehielm, Martti Suosalo
Tok meg tid til å se denne filmen i dag, det er alltid interessant å se filmatiseringen av en roman man har lest, og gjøre seg noen "sammenlignende" tanker.
Jeg brukte lydboken, utgitt 2002 først - innleser Åsleik Engmark, og på lydbok-forlagets side finnes denne omtalen: "En hylende morsom oppvekstroman fra en svensk/finsk bygd som har slått alle salgsrekorder i Sverige.
Tiden er seksti- og syttitallet. Rockemusikken kommer endelig til utkanten og griper Matti og hans tause kamerat Niila og gir stoff til nye drømmer. De bor i svensk-finske Tornedalen, i byen Pajala med strøket som kalles Vittula, Fittemyra, som en rå hyllest til den kvinnelige fruktbarheten. Herfra strømmer fantastiske fortellinger, overraskende og lattervekkende historier. "Populærmusikk fra Vittula" handler om å vokse opp på 60- og 70-åras svensk-finske landsbygd, preget av 30-åras fattigdom og læstadianisme.
Romanen "Populærmusikk fra Vittula" gjorde svenske Mikael Niemi kjent for et stort norsk publikum. Dette er hans debutroman."Forfatteren Mikael Niemi er en mester i overdrivelse, og det gjør romanen "Populærmusikk fra Vittula" til en frisk leseropplevelse."Ales Ree, NRK

Mine tanker om filmen Populærmusikk fra Vittula:

Filmatisering av Mikael Niemis (f.1959) roman fra 2001 - "fritt etter" står det på coveret - og filmatisering av romaner kan etter min mening aldri utkonkurrere manuset de tar utgangspunkt i. Men jeg synes alltid det er interessant å se hva romaner fremstår som i film - noen ganger får man sine egne imaginære bilder fra romanen forsterket, andre ganger blir de helt kullkastet - og man kan hverken se filmen som en erstatning for romanen eller en forlengelse av den - filmen må få leve sitt eget liv. Slik er det med denne også. Forfatteren har skildret miljø og oppvekst på 1960-70-tallet i Pajala i Norrbotten, Sverige - mye er autentisk, men også mye er forsterket, fri fantasi eller satt på spissen. Det var ikke akkurat en solskinns-oppvekst for ungene i Pajala - og tilhørigheten rent geografisk ga dem heller ikke en rotfestet trygghet - de følte ikke helt at de bodde i Sverige - men finsk var da da heller ikke. Men asfaltbelagt vei fikk de da - og rock'n - roll skapte liv i tenårings-flokken i denne avkroken også.
Det filmen har greid å gjenspeile noe av fra romanen er frodigheten, tidskoloritt, musikk-trenden, et fargerikt persongalleri og det burleske finsk-svenske. Dette er hard kost - ikke de mest ideelle oppvekstvilkårene for ungdommene- men action og humor var det nok av. Pubertet med drømmer og lengsel er også godt skildret, likeså tenåringenes voksende nysgjerrighet på sex og voksne "fornøyelser". Hovedpersonen er Matti og Niila og vennskapet mellom dem kommer også bra frem i filmen synes jeg. Vennskapet er sårbart etter hvert som ulikhetene mellom dem vokser. Frodigheten på bygda med drikking og slåssing og et mannsdominert samfunn er ikke lett å komme til for en ung idealistisk musikk-lærer, men han blir en positiv nykomling som har noe å tilføre ungdommene på stedet.
En severdig film og ikke et kjedelig øyeblikk - "hylende morsom" vil jeg ikke kalle den, selv om den hadde en del kostelige sener - den har heller noe sterkt vemodig og sårt over seg - tankene går til barn og ungdom som ikke alltid har de beste oppvekstvilkår - utrolig hvor bra mange likevel greier seg....
Her noen klipp fra filmen:
Videoklipp: Barndom,lekeplass,asfalt,ungdom    
 Videoklipp: Born to be wild
Min vurdering av filmen - terningkast: 5
Dagbladet -  anmeldelse
NRK Nitimen - anmeldelse

Tanker om bok - Aage Storm Borchgrevink: En norsk tragedie

Tittel:En norsk tragedie - Anders Bering Breivik og veiene til Utøya
Forfatter:Aage Storm Borchgrevink
Utgitt:2012
Forlag:Gyldendal
Innb:Innbundet
Språk:Norsk Bokmål
ISBN/EAN: 9788205428782
Antall sider:368
1.utgave

Fra forlagets side:

Den kritikerroste forfatteren Aage Borchgrevink går dypt inn i det største og mest kontroversielle spørsmålet etter 22. juli: Hvordan kunne vestkantgutten Anders Behring Breivik ende som en av de verste terroristene i Europa etter andre verdenskrig?
Dette er en reise tilbake til det sterkt klassedelte Oslo der Breivik vokste opp, til en by preget av tagging, vold og et komplisert møte mellom rasister og innvandrergjenger. Vi følger Breivik fra oppveksten og inn i internettets mørke avgrunn av voldelige dataspill og islamhat, fram til den grusomme fredagen i juli 2011.
Dette er også fortellingen om Utøya og den norske arbeiderbevegelsen. Gjennom nærgående beretninger fra utenriksminister Jonas Gahr Støre til unge AUF-ere på sommerleir, fra båthelter til helikopterfotografen som uvitende tar bilder som snart skulle gå verden rundt, får vi servert opprivende vitnesbyrd om hva som egentlig skjedde.
Ikke noe roman akkurat, men livet selv overgår vel de fleste romaner, og slik er det også med den realistiske skildringen av faktiske forhold i denne utrolig interessante boken.

Aage Storm Borchgrevink - foto fra forlagets side

Mine tanker rundt En norsk tragedie

Innledende bemerkninger:
Underveis da jeg leste denne, var det så mange temaer og problemstillinger å tenke over, at jeg tok notater hele tiden - jeg endte opp med femti sider,
og nå, noen måneder i etterkant, prøver jeg å systematisere tanker og notater - og gi det en fornuftig, komprimert fremstilling - tviler litt på at jeg lykkes helt med dette - for stoffet og alvoret i denne boken gjorde at man ble veldig engasjert og revet med, og tankene vandret i mange retninger og avsporinger.
Først vil jeg si at jeg leste ikke denne som en tradisjonell roman, men som et dokumentarisk innlegg om en ufattelig tragisk hendelse i vårt land, og en tragisk menneskeskjebne - livet selv overgår som oftest fortellingene i en roman; slik er det også her i denne realistiske fremstillingen av "En norsk tragedie"
Vi søker etter forståelse, om vi lykkes er et annet spørsmål -
men bare det å prøve og forstå, gir mer trøst enn bare å trekke på skuldrene og si: "slik er det nå bare".
Forfatteren har gjort et ærlig arbeid for å gi oss en flik av forståelse - men kanskje dess mer som avdekkes dess flere spørsmål sitter vi igjen med. Og hva er egentlig sannheten?
I utgangspunktet vegret jeg meg for å prøve på å gå den kaotiske, triste veien inn i forståelsen av personen ABB,
men så følte jeg at kanskje er feighet å vike unna for opplysning; er det ikke en samfunnsplikt å være oppmerksom på faktorer som leder barn og ungdom på veier som er destruktive for dem selv og samfunnet?
Som mangeårig lektor i videregående skole med både psykologi og historie i fagkretsen, og en arbeidsdag tett innpå ungdom, var jeg innstilt på å prøve å søke forståelse, så langt det lot seg gjøre.
Det er vel umulig å få et komplett bilde av personen ABB - Fagfolkene kunne heller ikke gi svaret - så vi må nok fortsette å undres -
men kanskje en slik bok kan hjelpe til å avskrekke - eller vil vi fylles med uro når vi blir stilt overfor en "forklaring" som ikke kan gi et entydig svar på at "DETTE" var det som førte til at ABB ble den han stod frem som 22.juli 2011?
Her får vi i hvert fall en del informasjon som ble holdt borte fra allmennheten under retts-saken - slik sett er dette en viktig bok som avklarer flere av de spørsmålene vi satt inne med under retts-saken.  

Boken hadde en oversiktlig og grei inndeling:

(Forkortelser i min tekst:B. for forfatteren Borchgrevink, ABB for Anders Behring Brievik) 
Jeg vil ikke referere alt av innhold i denne boken, men trekke frem noe av det jeg festet meg spesielt ved i de ulike kapitler.
Forordet:
Rettssak og det juridiske aspekt er en side av dette - men her søker forfatteren å belyse noe langt utover det juridiske og strafferettslige. B. gir uttrykk for at det har vært et vanskelig dilemma å trekke grensen mellom dette å avdekke, avsløre og forklare for å kaste lys over hatet - og samtidig beskytte privatlivet til domfeltes familie. B. fokuserer videre på dette med å være innenfor  eller utenfor et fellesskap - kontrasten mellom AUF med samhold, trygghet og fellesskap og Brieviks "utenforskap". "Prosessen med å forstå hva som førte til Breiviks radikale utenforskap, er viktig. Uten kunnskap om hvor hullene i samfunnsveven befinner seg, er det vanskelig å tette dem." (s.8)
Kap.1 Eksplosjonen: 
Her gies nøktern bakgrunns-kunnskap, så langt jeg kunne bedømme - fakta uten utbrodering.
Kap.2 Bacardi Razz:
(Antydningen i kapittel-overskriften leser jeg dit hen at det dreier seg om ABB ut på bar, ut på "byen".....)
Her pekes på ABB's fiaskoer, han betegnes som en noe forfengelig særing, med merkelig snakk om tempelriddere - en person som gjennomgår en "metamorfose" fra "kynisk karrierejeger til en ridder utrustet med en monumental misjon" (s.22) - en som når alle anledninger bød seg, snakket om "mesterverket sitt", "boken sin" - her avsløres også anslag av hat og ambivalent forhold til kvinner når han for eksempel blir avvist av blonde jenter på en bar - med sterke utslag som "Jeg skal drepe dere." (s.27) - og i ABB kompendiet blir slike jenter omtalt som "Forræderhorer", og skremt med trusler om "å drepe" - i tillegg rasjonaliserer ABB bort slik avvisning fra kvinner med at omgang med kvinne "ville komplisere planene og sette operasjonen min i fare." (s.28) - Og kompensjonen for å "avstå" fra jenter er kanskje drømmen om vold - "Vold er forandringens mor." (s.28)
Videre i dette kapitlet reflekteres det over betydningen av ABB's bruk av mange "net-nick" og ulike aliaser - med antydning om at dette kunne være et tegn på "en uklar identitetsopplevelse" - (noe som også ble lagt vekt på av de psykiatrisk sakkyndige Husby/Sørheim)
B. setter også ABB's higen etter anerkjennelse og berømmelse i fokus - Fjordman var et idol -  (Fjordman kommer selv snart med en bok som berører dette.)
B. nevner også dette med andre "særinger" som i likhet med Breivik har tydd til bombing, skyting på skoler og terror etter at de har følt seg avvist eller latterliggjort - hat, hevnlyst og raseri har vært drivkrefter - og tanken på å bli kjendis etter å ha utrettet noe "stort", har vel gjort seg gjeldende hos flere en Mark David Chapman som skal ha uttalt "I was nobody until I killed the biggest somebody on earth" etter drapet på John Lennon.
Her får vi innblikk i narsissismens mekanismer som en mulig forklaring på ABB's sinne mot alt og alle og hans grandiose formeninger om egen fortreffelighet.
Kap.3 Familien på Silkestrå:
Vi får innblikk i en barndom preget av forvirring og omskiftelighet, en mor som vekselvis omfavner og avviser, som skylder på barnet, når problemene først og fremst ligger hos henne - det går så langt at fosterhjem blir anbefalt, moren avslår, det fører til rettssak om omsorgsretten til barnet, hvor mor vinner frem og faren må gi opp drakampen. Og forfatteren nevner at oppvekst vilkårene til lille Anders vakte sterk bekymring hos SSBU (Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri). Om gutten smilte til omgivelsene, så bemerker B:"Smilet til lille Anders har det til felles med Mona Lisas smil at det er åpent for tolkning." (s.54) Og ABB blir sammenlignet med  med Johan Borgens hovedperson i Lillelord (De mørke kilder).
Fra kompendiet utleder B:"Etter hvert som jeg gikk dypere inn i kompendiet til Breivik, kom jeg nærmere hans egen oppvekst. De mest følelsesladde delene handler om hans over kvinner generelt og moren spesielt." - videre påpekes ABB's bebreidelser og skamfølelse over morens og søsterens angivelige seksualmoral. Det fremheves også at han i stemoren Tove for en stund hadde en "normal" voksenkontakt - men at det ble mindre av dette da stemoren og Jens (ABB's far) brøt med hverandre - Jens så ut til å ha vært en "fjern og fraværende far" (s.61)
Kap.4 Morgenstemning (Utøya):
Her skildres en fredelig (politisk) idyll, som snart kontrasteres med det uhyggelige som skjedde. Utenriksminister Jonas Gahr Støre vies en del plass, med "appeller" om å "tilpasse oss" Det Nye Norge, og bli til Det Store Vi (s.78), vi hører om hvordan Utøya og sommerleiren la alt til rette for et sterkt inkluderende, flerkulturelt arrangement - med "alt lagt til rette for deltagelse fra minoritets ungdom." (s.79)
Kap.5 Morg fra Ris (ABB's ungdom 1993-1997):
I dette kapitlet får vi et innblikk i taggermiljøet ABB prøvde å bli en del av - uten særlig vellykkethet her heller. Under "identiteten" eller avataren Morg ble han blant 1136 andre ungdommer anmeldt på 90-tallet. Hiphop-kulturen, innvandrer problemer, ran og det multikulturelle samfunnet begynner å gjøre seg gjeldende på Vestkanten også. I gjengsystemene som oppstod var det viktig å "sette seg i respekt" - her vokste motsetningene mellom de etnisk "innfødte" og "nykommerne" med fremmedartet bakgrunn - hovedsaklig pakistansk."
(Mer om dette i Vinduet) 
"Anders Behring Breivik havnet midt i kaoset. I løpet av ungdomsskole og videregående skulle han finne ut hvem han var, hvem han ville være sammen med, og hva det hele dreide seg om. Hvem er du Anders Behring Breivik?" (s.100) - Her kommer B. inn på den vanskelige ungdomstiden og søken etter tilhørighet og identitet. Det nevnes også at ABB paradoksalt nok skaffet seg en pakistansk venn i denne tiden som en slags "sikkerhetsallianse".
"Han forsøkte å tilpasse seg, men fant liksom aldri nisjen sin - enten gikk det helt galt, eller så var det ingen som la merke til ham." (s.103)
Påvirket av taggeren Cap i Style Wars filmen, ble dette en urolig tid for ABB, det var graffiti-krig med anmeldelse og konfliktråd, ja, til og med barnevernet igjen - det var spenning og et illusorisk fellesskap, det var forsøk på trening og en identitet gjennom "late som, to put up the game face, som han senere sa" -(s.106)
I 1997 mister han tilhørigheten til Tåsengjengen og også til skolen som han dropper ut av et halvt år før tiden. (OHG, Oslo Handels Gymnasium)
Kap.6 Landsmoderen vender tilbake (Utøya):
Her reflekteres litt over diverse politikere på Utøya, blant annet Arshad fra Stavanger, homofili, og Oksidentalisme - ABB blir betegnet som oksidentalistisk, likeså pekes det på "viktigheten" av å ødelegge symbolske bygninger som tvillingtårnene på Manhattan eller høyblokken i regjeringskvartalet - "et uttrykk for narsissistisk sjalusi mot makten og elitene."? (s.138)
Kap.7 Andrew Berwick og avatar-syndromet.(ABB 1998-2011):
Her nevnes diverse foretak han tjente på, med mer eller mindre hell, og "business"-tur til Liberia og Monrovia som Henry Benson - "Morg var gjenoppstått som H. Benson, international man of mystery, en mellomstasjon kanskje, på veien mot Andrew Berwick, Justiciary Knight." - ABB hevder selv han møtte The Dragon, en serbisk krigsveteran som innlemmet han i Knights Templar nettverket. Vi hører også at ABB prøver å finne tilhørighet i Fremskrittspartiets ungdom på slutten av 1990-tallet, men forlot partiet etter få år - sannsynligvis fordi han ikke fant det reaksjonært nok. Videre begynte han å "tjene noen millioner", etter eget utsagn, med suspekte overføringer til utenlandske banker og med forsøk på hvitvasking ved morens hjelp. I 2006 endret han interesseområde, flyttet inn til moren, og startet en utstrakt dataspill aktivitet - på nettet opptrådde han med kvinnelige avatarer også.
En fantacy og drømmeverden gjennom dataspill - som i James Cameron's film Avatar:  "Avatar uttrykker en generasjon av lengtende dataspilleres drøm om å bli sin avatar." (s.163) - slik tok også ABB steget inn i sin egen avatar - om han stengte seg inne på gutterommet uten å møte sine venner i den virkelige verden, mente han å ha et stort europeisk nettverk på nettet etter flere år med dataspill og web-space verdenen.  Fjordman, "The dark prophet of Norway, anså han som en del av nettverket sitt, i hvert fall fikk denne "nett-personen" stor plass i ABB's kompendium - Fjordmans tanker og ideer og meninger ble klippet og sakset fra.
En annen uvilkårlig påvirknings-faktor ble også frykten for muslimer etter 11.september.
Videre i kap. 7 fortelles det om anskaffelsene og forberedelsene ABB startet med i 2010, våpen anskaffelse, "uniformen" han lager, og treningen han starter med.. Samtidig påpekes hans "symbiotiske" forhold til moren (s.191). B. nevner at ABB fremstår uklar på det seksuelle plan, han blir igjen avvist da han forsøker å skaffe seg utenlandsk dame på "postordre" - Etter å ha forsøkt å passe inn i årevis, blir  "løsningen" kompendiet: "Kompendiet blir siste utvei. Der kunne han skape seg selv og verden slik han selv så dem." (ss.192-193)
Vi hører han besøker stemoren Tove (2011), og er oppslukt av planene sine og den "verden" han har skapt - hun omtaler nå kontakten med ham:"ubehagelig når han satte i gang med tiradene sine." 
Kap.8 Det tryggeste stedet i Norge (Utøya 22.juli):
Vi hører om Hadia Tajik og Gro Harlem Brundtland som forlot Utøya og hvordan Gro har hatt innflytelse på unge kvinnelige politikere, også de med muslimsk bakgrunn - her skildres dagligdagse små detaljer fra Utøya og det fredelige campinglivet i Utvika rett før verden blir snudd opp ned.
Kap.9 Boklanseringen (ABB 22.juli):
Her får vi en rekonstruksjon av ABB's dag, vi hører litt mer om kompendiet og ABB's merkelige intervju med seg selv - krydret med smileys og andre emoticons, i tillegg til hans "oppmuntring" til seg selv: "Vit at du ikke er alene" (s.217).
Kompendiet omtaler han selv som fiksjon for å gardere seg mot straffeforfølgelse for terrorplanlegging. Og forberedelsene til ABB denne dag før han drar hjemmefra er å prøve å sende ut kompendiet på e-post til over 1000 utvalgte adresser over hele Europa - samtidig som han inntar en dose av "medikamentmiksen" sin.
B. kommenterer: "Det er vanskelig ikke å betrakte kompendiet som en form for massiv, kvasilitterær bearbeidelse av egen oppvekst, der personlige traumer og konflikter blåses opp i enormt format,.." (s.224). B. peker også på at ABB har ønske om å gjenopprette patriarkatet, og at det er fedrene som skal ha omsorgsretten til barna i barnefordelings-saker - og hatet hans mot kvinner er tydelig og skinner igjennom når "Breivik bekymrer seg for feminiseringen av samfunnet,...." (s.235)
B. siterer ABB fra kompendiet:"Jeg er kritisk til den superliberale, matriarkalske oppdragelsen min ettersom den fullstendig mangler disiplin og til en viss grad har bidratt til å feminisere meg." (s.236). Ved en slags "outsource forplantning" (s.237) går ABB så langt som å si at kvinner kan settes til side, barn kan fremskaffes ved å benytte seg av tilgjengelige livmorer - sin egen mor omtalte han som sitt svake punkt, sin "akilleshæl" - han var også unormalt redd for å bli smittet av moren, av virus og infeksjoner - (kanskje en "omskriving" av å bli smittet av hennes  i betydningen feminisert av henne?)
Kap.10 Overlevende:
Jeg velger å ikke dvele spesielt ved dette kapitlet)
Kap.11 Redningsmenn:
En nøktern skildring av de sivile redningsmennenes uvurderlige innsats.
Kap.12 Hva skjer i Norge?:
(Jeg unnlater å kommentere dette kapitlet)
Kap.13 Anders Behring Breiviks syttifem minutter på Utøya:
(Jeg velger å ikke dvele spesielt ved dette kapitlet)
Kap.14 Hatet:
Her får vi en oppsummering og skildring av ABB's fremtoning under rettssaken, og hvordan det pompøse modifiseres etter hvert:"Slik jeg så han i retten, mens jeg fulgte saken fra benkene i rettssal 250 eller på monitor i andre saler i Tinghuset, gjorde han løpende vurderinger og tok hele tiden avgjørelser. Han valgte sine ord, han valgte sin taktikk, og han valgte en strategi som han kjørte gjennom ti lange uker." (B. s.332)"Da dommen slo fast at Breivik var tilregnelig i gjerningsøyeblikket, og punkt for punkt avviste vurderingene til Husby og Sørheim, trakk Norge et sukk av lettelse."
Avslutningsvis kommer B. igjen inn på dette med morens "svik", og hennes sviktende grep om virkeligheten og hennes dårlige tilpasning til omverdenen - B.fokuserer igjen på hennes avvisning av sønnen og dette at hun ønsket han død, samtidig som det var et sterkt "patologisk" forhold mellom Anders og moren. (s.340)

 
Hans dårlige forhold til kvinner blir belyst på denne måten:
"Problemet var kanskje ikke manglende tilgang på kvinnekroppen i ungdomstiden og senere, men erfaringen av å bli invadert av den som liten."

Scannet fra boken, morens syn på sønnen

B.kommer med noen tankevekkende ord til slutt:"Den viktigste lærdommen i denne tragedien handler etter mitt syn likevel ikke om integreringspolitikk, internett, ideologi eller politiets arbeid og ressurser (.......), men om barne- og familiepolitikk." (s.353)

Er svarene at en kaotisk, utrygg barndom la grunnlaget for ABB's hat  - og at det kunne ha gått annerledes om han hadde vokst opp hos sin far som han ønsket? Er svaret så enkelt?

Boken er i hvert fall ikke spekulativ, slik jeg ser den - og til tross for den "vonde" nærgåenhet Borchgrevink har vinklet på den private sfære rundt ABB, så unngår han å bli krenkende - en formidabel balansekunst.  Fremstillingen virker på meg som et ærlig, realistisk forsøk på å finne forklaringer - det er vel vanskelig å komme nærmere "virkeligheten"  uten å dikte opp og tilføye for mye "roman-effekter". Dette fremstår som en velskreven og opplysende dokumentar som ga mening å lese - jeg følte jeg ble NOE klokere - men venter man å finne den hele og fulle sannhet om gåten ABB - så tviler jeg på at noen, noen sinne kan gi oss det.

Innhold og struktur - terningkast: 5+ 

Her er diverse synspunkter på boken:

• Aftenposten: Hvem er du Behring Breivik?
• NRK Nyheter:Psykologspesialist Pål Grøndahl
• Dagbladet om boken
• Dagbladet kultur, anmeldelse
• Nettavisen om boken
• ABB's far om boken
• Lippestad om boken
• Rana Blad om boken

En viktig sakprosa-bok som er nominert til Kritikerprisen:

Anita i Artemisias Verden har også skrevet om denne.

Se også min omtale av: 

• Geir Lippestad - Det vi kan stå for
• Åsne Seierstad - En av oss
• Marit Christensen - Moren
• Jens Breivik - Min skyld?