Reading Randi: September 2014

Wednesday, 24 September 2014

Tanker om bok - Boklansering: Sovende hunder av Roar Ræstad

Roar Ræstad holdt boklansering av sin debut-bok Sovende hunder i kveld. Stedet var Rockheim, forlaget er Vigmostad&Bjørke og redaktøren er Alexander Opsal. Arrangementet ble svært vellykket. Jeg kom ganske tidlig og som seg hør og bør ved slike anledninger ble det feiret i stor stil - champagne rett innenfor døren, og en opplagt forfatter tok smilende imot. (Roar er tidligere kollega av meg fra Strinda Videregående skole). - Jeg fikk en hyggelig og givende samtale med redaktør Alexander Opsal før salen med den flotte utsikten fyltes etter hvert - blant annet av utrolig mange kolleger fra skolen som møtte opp for å feire Roar.
Anita og jeg plasserte oss i første rekke - (leseglade bokslukere og bokbloggere begge, som ofte har troppet opp i felles glede på slike arrangementer.)
Boken har jeg fått fra forlaget for noen dager siden, så jeg er faktisk godt i gang med den - kommet halvveis, og den tegner overraskende bra - Roar som kunnskapsrik historie-lærer har greie på det han skriver om, en kriminalroman med "bakteppe" Trondheim 1942 - med en hovedperson og etterforsker Gabriel Navarseth som virkelig står mellom barken og veden i denne spennende romanen.....skal ikke røpe mer, det kommer en egen blogg-post på denne når den er ferdig-lest.
Men i kveld altså - boklansering i stor stil, fint kunstnerisk innslag ved Silje Ræstad Karlsen og Martin Høberg - bokbad og intervju ledet av redaktør Alexander Opsal, og forfatteren selv som leser fra en spennende episode i boken - her noen billed-glimt:

Rockheim-restauranten fyltes etter hvert - Foto:RandiAa©

Anita sikrer seg forfatter-signering - Foto:RandiAa©

Veldig mange gikk hjem med denne boken i kveld - Foto:RandiAa©

Fin underholdning med Silje og Martin - Foto:RandiAa©

Redaktør og forfatter tar en pause i trappen - Foto:RandiAa©

Forfatteren leser fra boken - Foto:RandiAa©

Alexander Opsal takker for samarbeidet og ser frem til flere bøker - Foto:RandiAa©

Anitas referat fra boklanseringen
Ræstad i Adressa
Min omtale av Sovende hunder

Flere bilder på Flickr:

Tuesday, 23 September 2014

Tanker om bok - Joël Dicker: Sannheten om Harry Quebert-saken

Jeg fikk leser-eksemplar fra Pax forlag i februar 2014 - og det passet fint for vi hadde valgt denne romanen som månedens bok i Litteratur Forumet vårt.
Tittel: Sannheten om Harry Quebert-saken
Forfatter: Joël Dicker
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 617
Forlag: Pax
Språk: Norsk Bokmål
Originaltittel: La Vérité sur l'affaire Harry Quebert
Oversatt av: Gøril Eldøen,
ISBN/EAN: 9788253036731

Jeg brukte også lydbokutgaven innimellom når jeg var ute på treningsturer:
Tittel: Sannheten om Harry Quebert-saken
Forfatter: Joël Dicker
Produsert av: LBF
Først utgitt: 30.01.2014
Spilletid: 21:39:32
Antall CDer: 17
ISBN CD: 9788242158192
Målform: Bokmål
Oversetter: Gøril Eldøen
Lest av: Helge Winther-Larsen

Om forfatteren fra forlagets side:

Joël Dicker - foto hentet fra Pax Forlags side

Joël Dicker er fra Genéve, i Sveits. Sannheten om Harry Quebert er hans andre bok.
For hans første bok Les Derniers Jours de Nos Pères, ble Dicker tildelt den viktige prisen Prix des Ecrivains Genevois (Geneves forfatterpris), allerede før den ble utgitt.
Sannheten om Harry Quebert har handling fra USA, et land Dicker kjenner godt etter å ha tilbragt alle sine barndoms somre i New England. Boka har fått eventyrlig mottakelse. Den har solgt nesten 2 millioner eksemplarer internasjonalt, og har vunnet høythengende priser i flere land. Til sammen er den under utgivelse i rundt 45 land, blant annet USA, hvor den er en storsatsning for Penguin våren 2014.

Pax forlags omtale av Sannheten om Harry Quebert-saken:

Hvem drepte Nola Kellergan? Hva skjedde i New Hampshire sommeren 1975?
Og hvordan skriver man egentlig et mesterverk?
Den unge stjerneforfatteren Marcus Goldman drar på besøk til sin gamle venn og mentor, forfatteren Harry Quebert, for å få hjelp med en plagsom skrivesperre.
Kort tid senere finner politiet liket av en ung jente nedgravd i hagen til Harry, og han pågripes for mord. Marcus er overbevist om sin venns uskyld.
Han starter sin egen etterforskning, og begynner å skrive en bok om saken. Gradvis avdekkes et komplisert nett av hemmeligheter, og mange uventede og nervepirrende hendelser inntreffer før den dramatiske sannheten til slutt kommer for en dag.
Hvem drepte Nola Kellergan? Hva skjedde i New Hampshire sommeren 1975?
Og hvordan skriver man egentlig et mesterverk?

Mine tanker om Sannheten om Harry Quebert saken:

Nå er det en god stund siden jeg har lest denne, vi hadde den i vårt Litteratur Forum for en del måneder siden. Jeg får ikke tid til å blogge på alle bøkene jeg leser, men gjør meg noen notater stort sett på alle - det hender disse notatene tilfeldigvis "dukker opp" på datamaskinen så kommer en plutselig "lyst" til å lage en blogg-post om boken - samtidig får jeg "repetert" den også ved å se gjennom kladd-notatene. Jeg er fullstendig klar over at noe er blitt borte etter en tid - men det som alltid henger igjen, er stemningen og atmosfæren jeg opplevde under lesingen (lyttingen). Og jeg husker her at denne hadde en intens stemning, med mye spenning og ga et sterkt ønske om å komme til bunns i saken, det vil si, komme til siste side og la spennings-uroen avta.
Miljø, personskildring, plot og struktur i denne romanen må sies å gjøre den til en fulltreffer - og fengslende lesing var det fra perm til perm. Sentralt i romanen står karakteren Nola - hun som alle elsker, eller har en eller annen tilknytning til - hun virker som et bindeledd eller en katalysator til alt som skjer i denne romanen.
Men er dette en kriminal-roman i vanlig forstand? Nei, egentlig ikke - vil jeg svare - men mysteriet er der gjennom hele romanen, spenningen likeså, og "hvem-drepte"-spørsmålet er åpent helt til på slutten av romanen. Den har andre kvaliteter i tillegg: romantikk, et sosialt aspekt, komedie og satire på en gang - og ikke minst: et interessant innblikk i forlagsbransjen....
Ofte opplever man at suspensen i en roman er nokså dalende mot slutten, men med denne kommer en enorm spennings-stigning mot et crescendo på slutten. Forfatteren gir aldri slipp på leserens engasjement. Samtidig anskuelig-gjør den et gedigent salgs-triks - Hvordan skape mest mulig blest om en utgivelse? Hvordan trigger man folks nysgjerrighet?
Men mest av alt likte jeg romanens konstruksjon: En bok om "å skrive en bok og en bok om boken og egentlig flere bøker og hvordan lykkes med bokskrivingen" - alt dette er den også, og når vi tenker at NÅ har vi hele sannheten - her kommer avsløringen - så er det bare ikke den rette avsløringen, den egentlige sannheten - vi holdes bare i ånde enda en stund.
Rart er det også med "hovedpersonen", den mest sentrale skikkelsen i manges liv i den lille amerikanske småbyen: en død person gjennom hele romanen, et spøkelse med tråder til alle og enhver…..
Og både Harry og Marcus får en"roman-forløsning" gjennom Nola. Genialt.
I alt dette positive man finner i romanen, må også nevnes det som skurrer en del, det som ikke er så helt perfekt: boken og handlingen har en hel rekke urealistiske sammentreff (mange vil kanskje se disse positivt, noe som gir boken en viss sjarm eller fantasy preg). Karakterene er heller ikke helt troverdige - det gjelder spesielt beskrivelsen av noen av de kvinnelige aktørene. (også dette kan sees som en dreining mot fantasy genren). "Hovedpersonen" Nola er utrolig moden for sin alder, hun har lest mange store forfattere, hun tenker som et godt voksent menneske - hun er nokså overnaturlig - (også dette et preg av fantasy)
"En dag vil du forstå" - sier Harry Quebert til Marcus Goldman - Og forfatteren har makt til å bestemme hvordan romanen skal slutte - Men om Marcus endret slutten, ville kanskje ikke Harry oppnå de tingene han har opplevd og realisert i livet.
"Sannheten" om Harry Quebert - det var interessant å følge hvor mange kriker og kroker denne "sannheten" skulle innom før den slo seg til ro som den endelige - og tenk, det er sant: jeg hadde sirklet inn den rette personen nokså tidlig i romanen - men interessant var det hele veien likevel.
Men er det en roman man vil huske lenge, tenke over og filosofere over? - En svakhet for meg var den manglende realismen, selv om jeg innser at dette var et trekk forfatteren med vilje brukte; kjærlighetshistorien mellom Marcus og Nola var troverdig en stund - en ny Lolita story, men så begynte den å rakne etter hvert - og det hele gikk over til en slags farse.
Boken ga vel heller ikke den store opplevelse som vil sette spor etter seg, eller tilføre meg ny lærdom - men underholdende og spennende var den. Interessant var det som sagt også med beskrivelsene av forlagsbransjen - akkurat her følte jeg at boken hadde en viss realisme over seg, likeså beskrivelsene av skriveprosessen, forfatter-rollen, forfatter-yrket - alt dette ga meg noen interessante innblikk i et interessant felt.

Mulig romanen blir en jeg vil huske som en spennende lese-opplevelse mens den varte, og derfor velger jeg å gi den terningkast:5

Sannheten om Harry Quebert-saken av Joël Dicker i media:

Dickers web-site

Andre som har blogget om denne:

Saturday, 20 September 2014

Tanker om bok - Jens Breivik: Min skyld? - En fars historie

Tittel: Min skyld? En fars historie
Forfatter: Jens Breivik
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Forlag: Juritzen forl.
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788282056762
Antall sider: 170
Kategori: Debatt, politikk og samfunn
Skrevet i samarbeid med Thomas J.R. Marthinsen

Fra forlagets side:

Min skyld? - En fars historie - Jens Breivik
Jeg føler skyld. Og jeg føler ansvar. Hva om jeg hadde vært en bedre far? Ville Anders gjort det han gjorde da?
Mye har blitt antydet om en spesiell oppvekst for Andres Behring Breivik.
For første gang får vi høre Jens Breivik sin egen fortelling og historien gjøres aktuell med fornyet kontakt mellom far og sønn.
Kan en far lastes for sin sønns ugjerninger?

Om Jens Breivik:
Jens Breivik er født 9. juni 1935 i Hadsel kommune i Vesterålen. Han gikk på gymnas i Trondheim, tok 1. avd. sosialøkonomi ved UiO og deretter NHH i Bergen.
Etter to år i et oljeselskap ble det UDs aspirantkurs og en karriere som diplomat med utestasjoneringer ved ambassadene i London, Teheran og Paris samt et kort vikariat ved ambassaden i Manila.
Han førtidspensjonerte seg i 1997.
Han bor i Frankrike.

Jens Breivik - foto fra Juritzen forlag av Thomas J.R. Marthinsen

Mine tanker om "Min skyld?":

Tre år etter 22.juli 2011 kommer Anders Behring Breiviks far med sin bok, og sitt tilskudd til mer kunnskap om og forståelse av ABB - (- og gjør den det? - jeg prøver å gi svar på det i slutten av min omtale)
Jeg har prøvd å få med meg det som er skrevet rundt ABB av bøker, derfor valgte jeg også å ta imot et lesereksemplar av denne fra Juritzen forlag.
Tidligere har jeg omtalt disse - i den rekkefølge jeg leste dem:

Aage Storm Borchgrevink: En norsk tragedie
Geir Lippestad: Det vi kan stå for
Åsne Seierstad: En av oss
Marit Christensen: Moren

Disse bøkene ser tragedien fra ulike synsvinkler - men alle med samme intensjon: å prøve å gi en forklaring, eller en slags forståelse av en grusom hendelse i vårt land og av et menneske som utførte dette grusomme. Nå er det altså faren som kommer på banen og "må si noe" - han stod jo også frem på media-arenaen ganske raskt etter tragedien. Og hva annet kan man føle for en far til ABB med et slikt lodd i livet enn en slags sympati. Det som slår meg raskt med hans bok er da de spørsmålene den stiller, mer enn svarene den gir. Jens Breivik stiller selv de spørmålene i boken som det er naturlig for alle andre å stille: "dersom", "hvis", "hvis"…….osv - hadde ABB blitt en annen person som ikke kunne vært i stand til udåden om han (Jens Breivik) hadde vært tilstedeværende i sønnens liv, om han hadde presset på med mer kontakt, om barnefordelings-saken hadde gått i hans favør? På bokens omslag skriver han:" Vi var tre - nå er vi to, etter at Wenche døde - som vet hvordan oppveksten til Anders var. Jeg er en av dem. Mitt navn er Jens Breivik, og jeg er faren til Anders Behring Breivik. Dette er min historie." Ved lesing av en slik bok er man naturlig nok innstilt på at her blir det en del "skittentøyvask", "dyneløfting" og spørsmål om "hvor skylden ligger" - hos en "dårlig" mor (Jens Breivik har ikke så mye positivt å si om moren), hos barnevern og samfunn som svikter, hos en fraværende far? Overraskende nok, ga ikke boken meg en slik skittentøyvask-dyneløfting følelse. - Når det gjelder Jens Breiviks "fars-fravær" kommer det frem i boken (noe som virker troverdig) at han oppriktig prøvde å skape positiv samværstid med gutten der det var mulig, de var på hytteturer og fisketurer og hadde glimtvis i perioder en viss kontakt.
Innholdet i boken har lettfattelige overskrifter og følger en kronologisk orden:

"Min skyld?" - s.5. Innholdsliste

Etter en slags introduserings-prolog starter boken med bakgrunnsopplysninger på Jens Breivik, hans herkomst, oppvekst og virke som diplomat. Her prøver han også å rette opp uriktige utsagn som er kommet i media tidligere (blant annet utsagn som "fra et strengt, konservativt miljø med lite kommunikasjon i familien" s.17 - at han ikke hadde kjøpt stellebord og hadde det klart for Anders - s.33 - en bagatell i boken til Åsne Seierstad som han hadde påpekt, en sårende bagatell, noe som ga et galt inntrykk av han, mener han).
Det føles sikkert bra for Jens Breivik å få frem slike uriktige "bagateller", få frem sitt syn, og det som for han er sannheten - for han har jo fått "tragediens merkelapp klistret på seg" (s.36)
Jens Breivik forteller om ekteskapet med Wenche, Anders' mor, et ekteskap som ble lite vellykket allerede fra starten: Bare to dager etter at vi var blitt gift, var det som om hun hadde fått nok. Tonen hennes endret seg…….Jeg fikk faktisk en følelse av at hun var ferdig med meg. (s.28)
"Hverdagen gikk uten krangel, men med avstand mellom oss" (s.30), og så blir Anders født, og var et ønsket barn fra begges side, hevder han. "Men Wenche var ikke en omsorgsfull mor som koste og kjælte med ungene" (s.37) . Jens Breivik legger ganske sterk vekt på at Wenche ikke ga sønnen varme, kjærlighet og oppmerksomhet - hun skiftet på han og holdt han ren, "det var en omsorg uten varme - hun gjorde bare det nødvendige" (s.39) Da Anders var baby, fremhever Jens Breivik at han ga sønnen oppmerksomhet og kos når han hadde anledning.
Det korte ekteskapet med Wenche, tiden de hadde i London, beskriver han på en helt annen måte enn det som kommer fram i Christensens og Seierstads bøker - her hører vi hans versjon, og den høres troverdig ut - den også. Han skriver videre om forholdet til sønnen. Og hvordan han strevde med å få kontakt med han etter skilsmissen, etter tre år med forsøk får han anledning til å ha ham med til sin hytte i Norge, Anders er 4 år gammel. . . Jens Breivik kommer ofte inn på de andre bøkene som har skrevet om dette, og har en del tilføyelse og korrigeringer å komme med. Det er helt forståelig at han ønsker å gi sin versjon av dette, det som er "sannheten" for han.
Han beskriver sjokket over nyhetene om Anders og barnevernet, og tiden som fulgte da han oppriktig prøver å få foreldreretten til gutten, en bitter rettssak som han tapte - er det her alt kunne ha fortsatt på en annen måte?
"Jeg er full av anger over at jeg ikke fikk gjort mer for Anders. Skoleferier og helger var ikke nok. Han vokste opp med en fraværende far. Han hadde bare moren å forholde seg til." (s.77
Noe kontakt var det mellom far og sønn i Anders barndom, ungdom, Jens Breivik forteller om opphold på hytta på Meheia og besøk av Anders i Paris. Og i den tiden Jens Breivik bodde i Oslo, og om samtalen han hadde med sønnen etter at han i 1994 ble politianmeldt for tagging. Og så forteller faren litt sårt om tiden fra 1995 da han mister kontakten med Anders, om uoverenskomstene når det gjaldt synet på bidrag og samvær, så går det ti år til han i 2006 får en telefon fra sønnen, hvor Anders prøver å fremstå som en vellykket forretningsmann innen databransjen…, det ble med denne samtalen - det gikk 10 år til neste kontakt - og da bestod kontakten i et brev fra fengselet.
Boken fortsetter med 22. og 23.. juli - Tragedien og sjokket og media-oppstyret ser vi nå fra Jens Breiviks synspunkt. Akkurat disse sidene er en rystende påminnelse om det som skjedde……og man kan vel ikke helt fatte hvordan denne hendelsen må ha hatt en enda mer gruoppvekkende virkning på faren til gjerningsmannen, enn på oss andre som ikke hadde noen direkte av "våre" der. Rettssaken og mediaoppstyret rundt den beskrives også sett fra farens synspunkt.
Midtpartiet av boken består av 16 sider med personlige bilder. Bare fem av bildene/sidene er viet bilder av Anders som barn og ungdom. De resterende 11 sidene fokuserer på Jens Breivik.
Boken gir et utdypende bilde av hvem Jens Breivik er - og det er vel noe som vil interessere mange å vite: "hva slags person er Anders Behring Breiviks far?" - jeg synes dette var nødvendige opplysninger å ta med - blant annet legger Breivik vekt på at han gjennom jobben sin har blitt kjent med mennesker fra alle verdensreligioner, opplevd ulike kulturer og skikker, nasjoner og statsledere. (s.21)
Jens Breivik forteller at han kontaktet fengselet i slutten av oktober 2013 for å få besøke sønnen - fire måneder senere får han brev fra sønnen som ikke vil ha noe besøk av en far som ikke kan dele hans syn på samfunn og ideologi
På slutten av boken står brevet fra Anders til faren, det er langt (s.139-148), det er egentlig rystende lesing slik jeg ser det - jeg skal ikke gjengi noe av innholdet her, men jeg mener det var bra og opplysende at det kom med i boken. Og svaret fra faren Jens på siste side - det er greit og saklig:

Svarbrevet fra Jens Breivik til sønnen (s.170)

Jeg synes disse to brevene var viktig i boken, de gir et visst konkret innblikk, det viser oss tankene til far og sønn - og det viser oss hvordan ABB fortsatt tenker på sin uhyggelige og forskrudde måte. Det har blitt nevnt i media at Anders' brev ikke burde være med i boken - jeg mener det er viktig at de er tatt med, det gir oss også en forståelse av hvordan en far må reagere på et slikt brev - og svaret fra faren (bilde) synes jeg var et greit tilsvar, kanskje det gir ABB noe å tenke på, eller er han fortsatt helt fortapt i sin vanvittige ideologi.
Denne boken måtte vel nødvendigvis komme, og hvilken foreldre ville vel ikke stilt seg det samme spørsmålet (Min skyld?) i en lignende situasjon - skyldfølelse og selvkritikk kommer frem i farens bok, og jeg velger å tro at det er oppriktige følelser og ikke bare et desperat forsøk på å fraskrive seg ansvar eller bedre sin egen situasjon - farskapet til Anders kan han ikke fraskrive seg om han aldri så mye ønsket det, boken kunne han valgt å la være å skrive, det sies at han selv valgte å kontakte forlaget og følte behov for å skrive den.
Kanskje er det en viss terapi i dette også, for faren til massemorderen å gjennomgå i tilbakeblikk det han husker om sønnens oppvekst, om det han opplevde i tilknytning til terroren, hvordan han selv mottok nyheten og tiden like etter - en bok hvor han offentlig kan stå frem med sin selvkritikk, men han tilføyer at boken er ikke noe "forsvarsskrift" (s.11), han legger ikke skjul på at han selvsagt hadde ønsket mye annerledes for sitt eget liv - (og for Anders' liv) - han har vært gift fire ganger, hvor han hadde ønsket at hans siste ekteskap var det første for 50 år siden - han skulle ønske han hadde vært mer til stede i sønnens oppvekstår, at han hadde hatt mer innflytelse på sønnen. (Det skinner igjennom at han faktisk tror ABB ikke ville ha vært terroristen og massemorderen da - ingen vet om han har rett…..)
Jens Breivik er i sin rett til å komme med sitt bidrag i "ABB-saken" - mange andre på sidelinjen har uttalt seg om hans forhold til sønnen - jeg synes denne boken er et nødvendig tilskudd til mer kunnskap, mer opplysning rundt ABB. At ikke boken er noe litterært mesterverk er helt uvesentlig synes jeg, den formidler på en ganske saklig og tilsynelatende ærlig måte det Jens Breivik er ute etter - å gi sin versjon rundt dette, å vise oss at han er et "normalt" menneske med "normale" tanker og følelser, selv om han er masse-morderens far. Boken ga meg enda mer innsikt i dette uforståelige - og selvsagt sitter man igjen med sympatifølelse og triste tanker etter å ha lest Jens Breiviks bok.

Dette var en bok med sterkt personlig preg. Det likte jeg. Man fikk kjennskap til "faren" . Og boken er et godt tilskudd til et mer nyansert bilde av ABB og også et viktig tilskudd til de andre bøkene om "saken". Jeg må innrømme at den engasjerte så mye at jeg leste den ferdig i ett strekk, rett etter at jeg hadde hentet den i postkassen. Dette er en bok jeg kan anbefale for de som søker mest mulig "kunnskap" rundt denne tragedien.
Uten å legge noen språklige og litterære kvaliteter til grunn, velger jeg å gi denne terningkast 4+

Jeg fikk leser-eksemplar av denne fra Juritzen Forlag

I media:

NRK Kultur Min skyld?
Aftenposten Min skyld?
Jens Breivik hos Lindmo
VG TV Bok-kommentar

Andre bloggere om boken: Anita i Artemisias verden har omtalt den

Mine omtaler av:

Aage Storm Borchgrevink: En norsk tragedie
Geir Lippestad: Det vi kan stå for
Åsne Seierstad: En av oss
Marit Christensen: Moren

Thursday, 18 September 2014

Announcement: Tanker om bok - Silke Forlag - Liljekonvall er hvit som snø av Maria Lang

Bøker fra Silke Forlag - Foto:RandiAa©

Innbydende bøker fra Silke Forlag - både cover og innhold innbyr til avslappende lesing - Man trenger bøker "just for joy" innimellom, og det leverer Silke - Dette er bøker jeg "stresser av med" innimellom.

I dag kom "ufarlig" , men like fullt spennende krim med Maria Lang for eksempel - Takk for den! Maria Lang krim nå også på TV2 serie. Jeg kommer med blogg-post senere med nærmere omtale.

Tittel:Liljekonvall er hvit som snø
Sjanger:Krim
Originaltittel:Kung Liljekonvalje av dungen
Oversetter:Ruth Brinchmann
Antall sider:ca 230
Format:Pocket, Silkeperle
ISBN:978-82-8270-080-1

Min omtale av Maria Lang: Mord på kirkegården

Wednesday, 17 September 2014

Tanker om bok - Karin Fossum: Den som frykter ulven

Tittel: Den som frykter ulven (Boken kom i 1997)
Forfatter: Karin Fossum
Innbinding: Lydbok CD
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2009
Innleser: Lund,Trini
Spilletid: 7:46
Filformat: MP3
Språk: Bokmål
Serie: Lommelydbok
ISBN/EAN: 9788202295769

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:

Errki har en underlig adferd som er betinget av indre stemmer. En dag blir gamle Halldis Horn funnet død på trappa til det lille småbruket, og Errki er sett på åstedet. Førstebetjent Konrad Sejer begynner å arbeide med saken, bare for dagen etter å bli avbrutt av noe annet. En ung mann raner byens bank og truer med seg en kunde som gissel. Det skal vise seg å være en underlig sammenheng mellom de to sakene. Dette er den tredje romanen om politietterforskeren Konrad Sejer. Denne utgaven er en lydbok i MP3-format. Den kan kun spilles i CD-spillere som kan spille av dette formatet.

Omtale fra forlaget:

I denne Sejer-romanen blir Gamle Haldis Horn funnet død på trappen til det lille småbruket sitt. Den tolv år gamle barnehjemsgutten, Kannick, finner henne, og han kan fortelle at han har sett Errki Johrma som nettopp har rømt fra en psykiatrisk institusjon....

Karin Fossum - Foto fra Cappelen Damm forlag

Karin Fossum (f.1954) har publisert siden 1974, da kom diktsamlingen Kanskje i morgen. Krim-serien med Konrad Sejer startet i 1995 med Evas øye. Hun har mottatt flere priser og er oversatt til 25 språk.

Mine tanker om Den som frykter ulven:

Jeg leser/lytter gjerne en god krim-roman som "mellomlesing" til andre roman-genre eller faglitteratur. Det er mange krim-forfattere å velge i, ikke alle faller i like god smak. Men Karin Fossum er som oftest et "sikkert" valg. Hun skriver engasjerende og godt, med en glimrende innsikt i psyken til "forvillede" sjeler.
Jeg vil ikke foretrekke å lese flere av bøkene hennes i en bolk, for det kan være nokså deprimerende og makaber lesing. Slik også med denne. Karin Fossum skriver krim-romaner med en sterk vekt på det psykologiske aspekt. (Jeg har psykologi i min fagkrets, så jeg regner med det kan være en av grunnene til at jeg trives i hennes makabre verden)
Det er mange triste skjebner vi møter i hennes bøker - og i denne var det tre skakk-kjørte som på en tilfeldig måte "fant sammen"
De var alle tre preget av en lengsel etter tilhørighet, kjærlighet og kontakt.
De tre ulykksalige skapningene er: Morgan, raneren som måtte skaffe penger til en "venn" i fengsel som han skylder en vennetjeneste, Erkki Johrma som har rømt fra en psykiatrisk institusjon og befinner seg tilfeldig i banken - han blir et gissel som Morgan impulsivt tar med seg, og så er det barnehjemsgutten Kannick som ofte stikker til skogs for å trene bueskyting. Disse tre sine veier krysser hverandres, og sentralt i historien står bankranet, gisseltakingen og mordet på en gammel dame som skjer omtrent samtidig.
Et nesten rørende forhold oppstår mellom bankraneren og Errki, Morgan skjønner at han ikke er gal på alle måter, men faktisk en intelligent person. Den tause, innesluttede Errki kommer faktisk litt ut av sitt "skall" i møtet med Morgan. Errki er den opplagte morderen i folks øyne - han har ofte vært der ulykker skjer tidligere, og han er inneforstått med at alle lett blir skremt av han - men er han egentlig morderen? Det avsløres ikke før på slutten av boken - Karin Fossum har laget et logisk og spennende plot her.
Karin Fossums krim-romaner fanger opp mange viktige temaer og relasjoner. Her får vi sterk sympati for Errki og hans skjebne, i det hele tatt preges alle de tre hovedaktørene av oppvekst og familieforhold, og samfunnsforhold som ikke har gitt dem det beste utgangspunktet i livet. Blant annet hører vi om hva som egentlig skjedde da Errkis mor døde da han var 8 år gammel - en makaber historie det også. (Og det er vel denne hendelsen som har vært det mest traumatiske i Errkis liv - og kanskje dette at sannheten kom frem, ville ha endret mye i hans liv, om ikke en annen trist skjebne innhentet han - skal ikke her avsløre for mye).Som oftest i Karin Fossums bøker finner vi gjerningsmenn i "stygge saker", men hun gir oss alltid et lite hint om at alle har noe godt i seg, uansett - slik også i denne romanen. Hun legger også stor vekt på å finne forklaringer og prøve å forstå motivene bak forbrytelsene, beveggrunnen til gjerningsmennene. Og ikke minst får hun frem at alle har krav på å bli sett, forstått, forbrytere er også mennesker - at de har havnet i den situasjonen de befinner seg i, er ofte tilfeldig……

En engasjerende og god krim-roman som også får en til å tenke litt i etterkant - og hovedpersonene er skildret så levende og interessante at man glemmer de ikke så lett. Et annet "anker" i de fleste av Karin Fossums bøker er den sympatiske etterforskeren, enkemannen Konrad Sejer; "trofast" mot sin avdøde kone - men her øyner vi en liten romanse - en kontrast til alt det andre dystre som Konrad må befatte seg med.
Terningkast på denne:4

Andre Karin Fossum-omtaler i Reading Randi:

Karin Fossum - Den som frykter ulven
Karin Fossum - Hviskeren
Karin Fossum i Bokprogrammet 2013

Flere av Karin Fossums bøker har gått som TV film eller spille-film, her er et lite klipp fra filmatiseringen av Den som frykter ulven - en nokså "fri" versjon fra boken var denne:

Tuesday, 16 September 2014

Bokbloggertreff - det tredje - 13.09.2014 - Bokbloggerprisen for 2013 - Oslo Bokfestival

I Bokblogger-treff står bøker i sentrum - Foto:RandiAa©

Som foregående treff ble også årets treff avholdt på et sentralt "boktidspunkt". Nemlig under Oslo bokfestival.
Men nytt av året var utdeling av Norges første Bokbloggerpris for norsk litteratur utgitt i året 2013.
Tre norske skjønnlitterære romaner var utvalgt etter en grundige nominasjonsprosess:

Bokbloggerpris-2013 - nominerte som kom på "kort-listen"

Kortlisten til prisen ÅRETS ROMAN så slik ut:

    Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo (Gyldendal)-har lest
    Fugletribunalet av Agnes Ravatn (Samlaget)-har lest
    De usynlige av Roy Jacobsen (Cappelen Damm)-har lest

Kortlisten til prisen ÅPEN KLASSE så slik ut:

    Fugl av Lisa Aisato (Gyldendal)-har lest
    Urd av Ruth Lillegraven (Tiden)-har lest
    Odinsbarn av Siri Pettersen (Gyldendal)-har lest
Spenningen var stor angående hvem som ville få den første Bokbloggerprisen i de to kategoriene. Disse seks nominerte var etter mitt skjønn verdigee vinnere alle .... det var opp til Bokblogger-styret å foreta opptelling av bokbloggernes siste avgjørende avstemming. Og kortene holdt de tett til brystet - ingen utenom "ledelsen" visste resultatet.
Dagen begynte med et strålende sommervær og store forventninger. Her ble det mange begivenheter og mye kultur i løpet av en lang Oslo-helg som for mitt vedkommende varte fra torsdag 11. til og med mandag 15.september. Det var som vanlig på mine Oslo-turer mye jeg skulle rekke over. I tillegg til Bokbloggertreffet på lørdag, skulle samvær med barn og barnebarn prioriteres, og flere venne-treff var avtalt, og det var foto-turer og det var trenings-turer.
Lørdagen startet med en tidlig gå tur hvor en del av løypa var lagt gjennom Slottsparken - jeg passerte slottet og kunne ikke la være å ta et bilde mot den blå-blå himmelen:

Det Kongelige Norske Slott - Foto:RandiAa©

Så gikk veien over slottsplassen og rett ut i Karl Johan og bokfestival og folkeliv. På Universitetsplassen var det stor ståhei rundt et fremmedartet uhyre:

Skremsel på Universitetsplassen - Foto:RandiAa©

Skremsel på Universitetsplassen - Foto:RandiAa©

Etter en hyggelig vandring i sommervarmt vær, gikk turen til Sehesteds plass og Aschehougs Forlagshus hvor årets Bokbloggertreff skulle starte kl.11.30

Vi har hatt en utmerket arbeidsgruppe for alle Bokbloggertreffene - her er den effektive gruppen:

Komitéen: Line Tiedemann, Silje Risøy Helgerud,
Gro Skrøvset, Elin Brend Bjørhei, Lise Grimnes
og Rose-Marie Christiansen - Foto:RandiAa©

Etter gjensynsglede og mingling gikk vi løs på årets bokquiz med etterfølgende bokbord og bokutveksling. Her noen glimt fra bokbloggernes tilværelse i Aschehougs kantine:

Mingling - Foto:RandiAa©

Bokvalg - Foto:RandiAa©

Vi får være i Aschehougs lokaler - Foto:RandiAa©

Lunch fulgte. Og vi hadde tid til en liten pause som ble benyttet på Bokfestivalen:

Jeg prøvde å rekke så mye som mulig av det rikholdige programmet over et par dager, fikk også med meg litt av Jonas Gahr Støres "opptreden" i festival-teltet:

Jonas Gahr Støre og Jonas Bals i samtale med Erik Møller Solheim - Foto:RandiAa©

Kl.16 var vi på plass i våre lokaler igjen. Da ankom også fire av våre Bokbloggerpris-nominerte forfattere. (Roy Jacobsen og Herbjørg Wassmo var ikke til stede)
Line ga en grundig redegjørelse for prosessen og valg av nominerte. Uten at vinnerne ble avslørt umiddelbart. Så fulgte Bokbad med de fire forfatterne som var til stede - og endelig ble vinnerne avslørt. Her er noen bilder fra Bokbloggerprissen 2013:

Og vinneren av Bokbloggerprisen 2013, Roman ble Agnes Ravatn med romanen Fugletribunalet.
Og vinneren av Bokbloggerprisen , Åpen klasse ble Ruth Lillegraven med diktsamlingen Urd.
Og begge vinnerne bruker nynorsk målform - her fremmer vi bokbloggere også nynorskens sak!
En vellykket Bokbloggerpris-utdeling på alle måter
Tapasmiddag fulgte og mingling etterpå på Sehesteds plass.
Her fikk jeg anledning til litteraturprat med mange hyggelige Bokfestival deltagere. Blant annet Carl Frode Tiller og Jørgen Brekke.
På hjemveien ble det tid for noen få bilder også på den vakre og varme september kvelden

Nyheten om den første Bokbloggerprisen er også omtalt i media, her er et utvalg: