Tanker om bok - Elena Ferrante: Mi briljante venninne

Tittel: Mi briljante venninne
Forfatter: Elena Ferrante (psevdonym)
Serietittel: Napoli-kvartetten
Innbundet
Språk: Nynorsk
Utgivelsesår: 2015
Oversetter: Kristin Sørsdal
Forlag: Det norske samlaget
ISBN: 9788252185904
Antall sider: 403

Jeg brukte også lydfil fra Lydbokforlaget,ISBN:9788242162243, lest av Silje Breivik

Omtale fra forlaget:

Stor filmatisk roman frå Italias mest kjende ukjende forfattar

Mi briljante venninne er ein stor, filmatisk roman. Historia blir fortalt av Elena, som får vite at venninna gjennom eit langt liv, Lila, er sporlaust forsvunnen saman med alt ho eig: Ikkje eit hårstrå er tilbake, ikkje eit fotografi.
Historia om Elena og Lila begynner i ein fattig, men pulserande bydel i utkanten av Napoli. Fattigkvarteret er prega av vald og brutalitet. Dei to jentene skil seg ut ved at dei er svært kløktige, og Lila også for villskapen sin. Ho er trassig, møkkete – og fryktlaus. Oppveksten i desse røffe gatene lærer jentene å stole på kvarandre og ingen andre. Elleve år gammal må Lila avbryte skolegangen for å arbeide i farens skomakarbutikk, mens Elena held fram med å studere, og Lila er berre seksten år når ho giftar seg med den velståande kjøpmannen Stefano Carracci, son av den forhatte Achille, for å komme seg ut av grepet Solara-familien har om henne og resten av bydelen.

Ferrante har skapt eit storverk om vennskap mellom kvinner, men dette er også forteljinga om Italia som nasjon og dei gjennomgripande endringane landet gjennomgår frå 1950-åra og fram til i dag. Mi briljante venninne er første bok i Napoli-kvartetten.
Frå italiensk ved Kristin Sørsdal.

Om forfatteren fra forlagets side:

Elena Ferrante er fødd i Napoli. Sidan debuten i 1992 har ho gitt ut sju romanar. Mi briljante venninne er den første boka av dei fire Napoli-romanane, som har gitt Ferrante eit internasjonalt gjennombrot. Rettane til bøkene er selde til 23 land, og bøkene har fått strålande kritikkar. Elena Ferrante er eit pseudonym. Ingen andre enn det italienske forlaget kjenner identiteten til Elena Ferrante.

Mine tanker om Mi briljante venninne:

(For nærmere referat av innholdet, se Rose-Marie sin fyldige omtale)
Dette er en serie på fire romaner kalt Napoli-kvartetten med følgende bøker:

1. Mi briljante venninne
2. Historia om det nye namnet
3. Dei som flyktar og dei som blir
4. Historia om det tapte barnet

Mi briljante venninne er en av disse romanene som før lesing har falt i kategorien "great expectations" hos meg. Og det at forfatteren var ukjent - at Ferrante er et psevdonym -  gjorde den ikke mindre attraktiv - utgangspunktet var altså et åpent sinn og store forventninger da jeg startet lesingen og lyttingen   av denne. Og svarte den til forventningene ?  (Svaret vil jeg oppsummere til slutt i denne omtalen - boken var lest ferdig i juni 2015, jeg er litt på etterskudd med omtalene mine, og prøver å rekonstruere litt fra notater jeg gjorde underveis....)
Elena Greco - (Lenu) er fortelleren - venninnen Lila er sporløst forsvunnet. når romanen starter i "nåtid" - Lenu ser tilbake på sin og Lilas oppvekst - hun setter venninnen  Raffaella Cerullo (Lila)  i sentrum for hendelsene i Napoli fra 1950-tallet og fremover - fra de er ca 6 til de er 66. Man merker at forfatteren selv kommer fra dette Napoli-miljøet - skildringene er levende og visuelle. Det er et mannsdominert miljø hun skildrer, de preges også av fattigdommen og ønsket om å komme bort fra den, vi får også føling med den italienske mafia og camorra - og ikke minst: selve byen Napoli blir et levende og viktig element i romanen.
Sentralt i romanen står vennskapet mellom Lila og Elena - et vennskap som gir oppveksten deres mening, men det er også et vennskap som byr på store utfordringer og "prøvelser". Mye av "veien" går de sammen, men de gjør også ulike valg på veien. Lila blir tidlig gift, og trodde det skulle bli en vei ut av fattigdom.
Ferrante gir oss en utrolig god skildring av kvinners kår og stilling i dette mannsdominerte samfunnet, samtidig som hun viser at mennene også har sitt å stri med - det stilles forventninger til dem, de skal forsørge og beskytte, de skal ta vare på familiens ære - de skal ikke vise svakhet - og vold og fysisk styrke er lett å ty til når de vil befeste sin posisjon.
Lila og Elena lærer seg knepene i dette miljøet - veien til selvstendighet og selv-realisering blir for Elena studier og utdannelse, det kunne ha vært det for Lila også - briljant og intelligent som hun var, men hennes impulsivitet og "protest-trang" førte henne inn i et tidlig ekteskap. (Her ser vi senere i bok to og tre hvordan livet for dem begge blir i ekteskapet og hvordan deres veier krysses av en felles mannlig karakter som begge har følt sterk tiltrekning mot)
 - og vennskapet og båndene mellom dem består til tross for "rivalisering" og ulike valg. Og første boks tittel "briljante venninne" kan henspeile både på Lilu og Lenu - jeg er spent på å lese videre om forholdet mellom disse to, hvordan det utvikler seg, og hvordan karakterene utvikler seg med årene…

Lila og Lenu er på mange måter knyttet sammen, de har mange likhetspunkter - de er intelligente og viljesterke, de utfyller hverandre.
 
Konklusjon: Jeg kan røpe først som sist at det slo meg ved dette første bindet at det beste ved den var språket, dernest var det interessant å høre noe om oppvekst i Italia fra midten av 1900-tallet, jeg fikk innblikk i et miljø jeg ikke visste så mye om - i tillegg har romanen meget gode karakterskildringer.

Når alt dette positive er sagt, så må jeg innrømme at den var ikke helt god som "gå-bok", det var ganske mange navn og personer å holde styr på - og når navnene har en fremmed klang, og mange er litt like - så følte jeg at jeg ikke hadde helt tak på person-galleriet fra starten - men det bedret seg etter hvert. Men bitt av "Ferrante-feberen" ble jeg ikke fra starten (Nå er jeg også ferdig med bok 2, og det kommer seg - i positiv retning)
Romanen var nok en del annerledes enn jeg hadde forventet - jeg ble ikke helt revet med fra starten, jeg greide ikke helt å identifisere meg med miljøet - og karakteristikken av italiensk hankjønn på den tiden virket nokså provoserende - men realistisk må jeg innrømme. Her var det mye om manndoms-stolthet, hat, sjalusi, ære, rikdom kontra fattigdom, rivalisering og familiefeider - midt i det hele står utrolige Lila - og hennes sko-design gikk som en rød tråd gjennom hele boken (og inn i neste bok også) - jeg fornemmet en sterk symbolikk i dette. Lila er kreativ og lidenskapelig opptatt av å lage en sko for familiebedriften, broren Rino tar det meste av æren her - og vi følger den mystiske historien om skoen videre.
Mulig jeg tar feil, men jeg vil tro denne roman-serien vil ha overveiende kvinnelige lesere - (i utgangspunktet er det vel uansett også flere kvinner enn menn som leser romaner…..)

En spennende og spesiell roman som så absolutt gir en noe å tenke på i etterkant. Terningkast:4

Andre bloggere som har omtalt denne:

• Rose-Marie i Rose-Maries litteratur- og filmblogg
• Åslaug i Min bok- og maleblogg
• Anita i Artemisias Verden
• Tine sin blogg

Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten:

• Mi briljante venninne
• Historia om det nye namnet
• Dei som flyktar og dei som blir
• Historia om det tapte barnet

Se også min omtale av Elena Ferrante: Svikne dagar
Se også min omtale av Elena Ferrante: Hjemreise
Se også min omtale av Elena Ferrante: Kvelande kjærleik