Tanker om bok - Kristian Hall: Glad igjen! Hvordan bli kvitt depresjon steg for steg

Kristian Hall skriver en ”selvhjelpsbok” og deler sine egne erfaringer med andre. En positiv bok – og tittelen Glad igjen! – passer godt.

Tittel: Glad igjen! Hvordan bli kvitt depresjon steg for steg
Forfatter: Kristian Hall
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: Januar  2018
Antall sider: 208
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202559182
Kategori: Sakprosa - Selvutvikling og Helse
Boken lånte jeg på biblioteket

Kristian Hall - bilde fra forlagets side - Foto:Tove K. Breistein  

Om forfatteren - på forlagets side
Her kan man bla litt i boken

Mine tanker om Glad igjen! Hvordan bli kvitt depresjon steg for steg:

Kristian Hall er sivilingeniør og født i 1977, han har selv vært igjennom depresjoner –  han deler egne  erfaringer – dette er en opplysende bok om emnet, og også en selvhjelpsbok for de som prøver å bli kvitt sine plager. (Men for de som lider av tunge depresjoner, er det en selvfølge å søke hjelp hos lege – Kristian Hall har i tillegg til egen-terapi også brukt fagutdannede til hjelp i en periode). Kristian Hall har skrevet en bok tidligere om dette emnet – Opp av avgrunnen – den kom ut i 2015. I ung alder, og i studietiden opplevde Hall depresjonskriser – i tillegg til profesjonell hjelp, prøvde han seg frem med diverse teknikker, psykologi, og positive tanker – og tok små skritt om gangen, og ”krabbet” ut av tunge tanker og depresjon. Under ”eksperimenteringen” skrev han notater hvordan ting fungerte, hva som hjalp og hva som ikke var  særlig til nytte. Dette ga han mye lærdom som ble til hans første bok – slik deler han viktige erfaringer med andre som kan ha nytte av hans selvlærte teknikker og programmer.
Det er snakk om å mestre -  å lære seg gjennom aktiviteter og tenkemåter å finne ny energi og mening i livet, finne humør og glede.
Foruten å bruke boken, følge alle praktiske råd og oppgaver fra den, er det også mye hjelp å finne på Kristian Hall sin hjemmeside:

Det er også en egen Facebook side man kan følge.

Her er en oversikt over bokens innhold:

Steg for steg (i 14 steg) følger vi et klart og tydelig program  - jeg nevner det i korthet her – og det er viktig å følge dette programmet helt i eget tempo, ikke forsere noe, men ta de små, viktige stegene, uten å tenke for mye utover på lang sikt – det fremheves også at man må sette seg små delmål, og ikke gape over for mye i forsert tempo – da kan man lett føle nederlag, og det er jo lurt å unngå for en som er deprimert – å øke sitt nivå med fysiske aktiviteter er også et mål her, likeså være bevisst på kosthold og helse generelt – det legges også vekt på å være ”snill” med seg selv..
De stikkordene jeg gjorde meg under lesingen, gir litt nærmere innsyn i bokens innhold:
Å skrive dagbok.
Akseptere seg selv
Bestemme seg for å bli bedre.
Tvinge seg til positive tanker.
Ved endringer i livet, pass på å skape myke overgangsrituale
Kosthold, vitaminer er viktig – spise seg gladere
D vitamin. Omega 3.
Hold øye med blodsukkernivå.
Spis mat med lav glykemisk indeks
Anbefaler kosttilskudd
Trening. Pulsøking. Endorfiner. Gjør viljen sterkere. Styrke selvbildet. Selvtillit.
Teknikker for å bedre søvn.
Start med lavt ambisjonsnivå. Små skritt i riktig retning. Det er motiverende å nå målene etter hvert.
Finne kilder til glede. Praktisk oppgave om dette. Skrive ned stort og smått hva får deg i godt humør. Også skrive ned det som virker negativt på humøret.
Søk positive opplevelser: Musikk, dans, kor, hobbyer
Lyslampe.
Kjæledyr
Gode råd for sovingen. Selvhypnose. Meditasjon. Unngå kaffe. Regelmessighet. Legge seg, stå opp til samme tid uansett.
Selvhjelpsgrupper
Vær takknemlig for hvert minste positive element i hverdagen.
Holde seg til de positive vennene. Unngå de negative.
Vennskap. By på seg selv
Gjør positive ting - meetup.com
Reduser bekymringer – prøv å ”gi mer blaffen”
Skape mening i livet – hjelpe noen.
Meditasjon og selvhypnose - Mindfulness
Lær å elske seg selv

Video fra 2016 - Kristian Hall om depresjon:
 
Konklusjon: Deprimert eller ikke – boken anbefales som allmennyttig lesing – her er mye positiv lærdom, spesielt dette med å bli bevisst på hvordan man tenker og handler og tar vare på seg selv. Boken er skrevet på en ryddig og strukturert måte - og det er lett å følge veiledningen.

Terningkast:5

Tanker om bok - Sarah Selmer:Tjue - Dikt

Book-cover - arangert foto - Foto:RandiAa©

En spennende og til dels eksperimentell diktsamling med et tabubelagt emne. Denne fant jeg spennende og lærerik.

Tittel: Tjue
Forfatter: Sarah Selmer
Utgivelsesår: 2016
Antall sider: 72 sider
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
Innbinding: Heftet
ISBN/EAN: 9788205492615
Sjanger: Dikt

Bilde av Sarah Selmer er fra forlagets side - Foto: Trude Rønnestad

Forfatteren Sarah Selmer er født 1972 i Oslo og har utdannelse innen litteraturvitenskap. Hun debuterte i 2000 med diktsamlingen Svimmel. Senere har disse samlingene kommet ut: Brytningsanomaliene i 2008,  Retiro i 2011 og så denne Tjue i 2016.

Mine tanker om Tjue:

Nå hadde jeg latt meg friste av litt systematisert diktlesing med Anitas ”dikt-lesings-initiativ”.
Diktlesesirkelens januar-utfordring er å lese en ulest diktsamling man har i sin bokhylle.
Jeg fant en diktsamling i en av bokhyllene mine – jeg er egentlig glad i å lese dikt – men det blir litt sporadisk. (Jeg har da faktisk rundt tjue bloggposter om diktsamlinger i Reading Randi, og har brukt mye dikt i undervisningen i videregående skole opp gjennom årene)
Diktsamlingen jeg valgte hadde jeg ikke åpnet før, det var et lese-eksemplar fra Gyldendal.
Jeg blar for første gang i den – oi, dette ser jo interessant ut – ganske eksperimentelt – både språklig og tematisk – på en måte så blir faktisk diktsamlingen som en roman – vi følger et spennende tema, en sykdom og hvordan den arter seg.
Diktsamlingen heter Tjue og er  skrevet av Sarah Selmer,  jeg har ikke lest noe av henne før - så dette blir et nytt bekjentskap.
Jeg blar litt i den først – leser litt her og der og prøver å finne ut hva dette er.  Ganske eksperimentelt? Dette må da være poesiens svar på Virginia Woolfs Stream of Consciousness – med temaer jeg assosierer med Sylvia Plaths diktning - det er best å starte systematisk fra begynnelsen skjønner jeg. (Og treningsturen min utsettes noen timer i dag - jeg ble grepet av denne diktsamlingen)
Det er ikke direkte enderim her – men likevel mye rytme og musikk, og ”lydrim” – allitterasjon. Her går alt i ett – i en endeløs strøm – ingen store forbokstaver. Det er en blanding av drøm og virkelighet - men reelt nok for den som formidler dette - det er sykdom og angst, det er stemmer og lyder – det er vrangforestillinger og det er diagnoser,  journaler og statistikk – man lever og gjør de normale ting, mens sykdommen ”som slår følge er en sørgmodig brud” (s.8)– da skjønner jeg etter hvert at dikteren setter ord på sykdommen  schizofreni og på sitt møte med behandlingsapparatet. 
Kanskje det er terapi i dette med å skrive diktene også…….? Det er et tabubelagt emne og Sarah Selmer gir kanskje ny kunnskap med denne diktsamlingen – hun setter mange ord på dette, og ved å lese alle 72 sidene tror jeg mange vil forstå mer, kanskje noen kjenner seg igjen selv om de ikke har sykdommen?
(Jeg har psykologi i fagkretsen min, og for meg ble denne diktsamlingen en lærerik studie – en vakker måte å fremstille denne sykdommen på, selv om diktene kan virke ”rare” i første omgang, så formidler de mye kunnskap om sykdommen og behandlingen – det virker veldig autentisk og selvopplevd – men det er en annen sak)  
Diktene forteller at denne sykdommen kan være noe mer enn vrangforestillinger og det å høre stemmer – vi er på institusjonen og følger sykdommen på nært hold – i flere av  diktene hører vi også at ”pasienten” selv leser i håndboken – prøver å lære noe fra den  (jeg leser i håndboka: s.62)– jeg skjønner etter hvert at Tjue ikke stod for tjue dikt som var min første tanke om tittelen på diktsamlingen, men det er de ukene vi følger denne sykdommens utvikling og behandling – samtidig får vi glimtvis inntrykk fra livet utenfor institusjonen – og så hører vi at den syke begynner å tvile på stemmene, om de er ekte – tre korte linjer på side 52:
stemmene sier: tviler du lenge nok
vil vi forsvinne
jeg merker datoen av i kalenderen

Det som foregår av kaotisk byggevirksomhet utenfor veggene til sykerommet, blir mer konstruktivt etter hvert – etter riving kommer oppbygging og orden – og slik skjer det med sykdommen i disse diktene også – etter kaos og det å være på dypet, karrer den syke seg oppover til det ”normale”:
………
gravemaskinene har stanset
området er asfaltert
psykiateren skriver:
pasienten snakker ikke lenger
med veggen!
og susingen fra vifteanlegget
er lyden av tanker……….. (s.64)

Det nærmer seg slutten på sykdommen for denne gangen og utenfor blir det ryddet:
........
utenfor: byggeplassen ryddes for folk
gravemaskinene
kjøres bort, krantårnet
senker bommen………(s.67)

Gjennom hele diktsamlingen stilles det spørsmål, mange litt merkelige (finnes forstanden? s.7, hva er symptomer? s.15, hva er prognosen? s.15, hvor mange verdener er det plass til i en verden? s.21, skal vi leke gjemsel? s.44 – og mange flere) – og det finnes kanskje ikke svar på dem – men slik er jo livet generelt også – vi har mange spørsmål, men svarene finner vi ikke alltid – likevel slutter vi aldri å fundere og undres.
Og diktsamlingen Tjue anbefales også som noe å undres over. Det er vanskelig å gi et terningkast på denne - den er nokså spesiell - og har mye nytt og spennende over seg - sjønt den ga meg litt assosiasjoner til modernisten Obstfelder som allerede på 1890-tallet ga uttrykk for sin undring i dikts form (Jeg ser, jeg ser …....Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt …)

Jeg antyder et høyt terningkast - spesielt fordi Tjue gjorde inntrykk på meg, og ga meg noe å undres over - 
Terningkast: 5

Tanker om bok - Roy Jacobsen: Rigels øyne

Ingrids fascinerende vandring på leting etter kjærligheten - "Rigels øyne" er sporet som leder henne. En vakker, eventyraktig fortelling.
 
Tittel: Rigels øyne
Forfatter: Roy Jacobsen
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 240
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202561864 
Jeg hadde leser-eksemplar fra Cappelen Damm og lånte lydbok på biblioteket utgitt 2017 av Cappelen Damm, spilletid 5t 57min, innlest av Nils Johnson

Roy Jacobsen forteller om Rigels øyne på Cappelens høstmøte i Trondheim - September 2017 - Foto:RandiAa© 

Mine tanker om Rigels øyne:

Jeg var til stede på Cappelen Damm høstmøte september 2017 – Litteraturhuset - Trondheim ved lanseringen av denne romanen som kompletterte trilogien om Ingrid. Den første boken, De usynlige, kom i 2013, bok to, Hvitt hav, i 2015. (Om forfatteren)
I Rigels øyne fortsetter historien om Ingrid fra Barrøy – vi er nå kommet til tiden rett etter 2.verdenskrig, 1946. Dette er en fortettet historie om en sterk kvinne med pågangsmot og besluttsomhet, en kvinne med håp og fremtidsdrømmer – selv om mye ser håpløst ut.

Hun legger ut på leting med sitt ti måneders gamle pikebarn Kaja på jakt etter barnets far som hadde overlevd Rigel-katastrofen og som hadde flyktet til det han trodde skulle være tryggheten. Hvor hadde han tatt veien? Hvem hadde vært hjelperne hans? Hvor hadde han endt opp? Ingrid er overbevist om at han fortsatt er i live – med barnet i armene går hun i det hun tror er Alexanders ”fotefar”.  Ingrid gjør mange stopp på sin vei, hun forteller sitt ærend og hun møter utrolig mange interessante og hjelpsomme mennesker, men også noen som byr på motstand og problemer, og det er vanskelig å få folk til å ”avsløre” nytt om Alexander.
Ingrids vandring blir også en vandring inn i etterkrigstidens Norge, fra det krigsherjede Nord-Norge begir hun seg sørover i landet - hun har blitt en moden kvinne, hun har vært igjennom mye, men hun har pågangsmot – hun er som et symbol på resten av landet. 
Også i denne tredje romanen bruker Jacobsen språket til å forsterke vakkert landskap, eller strabasiøse reiser til fots, med båt og tog, ja til og med på lånt sykkel som hun måtte lære seg å bruke før hun syklet i vei.
(Om Rigel katastrofen: 1.Norges største krigs-katastrofe.  2. Da Rigel gikk ned. 3. MS Rigel-Wiki-Strinda )
Fortiden kan hun ikke helt legge fra seg – Rigel katastrofen på Helgelandskysten i 1944 var traumatisk og hennes anstrengelser for å redde den russiske fangen Alexander hadde vært tøff – men kjærligheten var sterk fra hennes side. (På vandringen sin for å oppspore Alexander, finner hun ut litt av hvert  - drømmer og illusjoner og den store kjærligheten blir satt på prøve – hun møter ”sannheten” etter hvert, selv om den ikke alltid er lett å ta innover seg – mer skal ikke røpes om dette) –
Ingrids ferd er lang fra Helgeland til Trondheim og Røros og helt til Oslo og Østlandet - gjennom landskap, fjord og fjell og bygder og begynnende gjenreising – Ingrids møte med med mange ulike typer mennesker har et skjær av eventyr og drøm over seg – jeg assosierte litt med ”Andvake” trilogien til Jon Fosse – ikke at det er helt sammenlignbart, men stemningen og det drømmeaktige har likhets-punkter.  
Tittelen Rigels øyne er ganske talende, den henspeiler på de mørke, dype øynene til Kaja og til den ubeskrivelige katastrofen med båten Rigel som tok så mange menneskeliv, men som også samtidig brakte kjærligheten til Ingrid – kjærligheten til Alexander som hun reddet og kjærligheten til barnet som det korte forholdet resulterte i. Og nå bærer hun ”Rigels øyne” med seg på jakt etter noe hun lengter etter – håpet, drømmene, kjærligheten, fremtiden og gjenreisingen av landet. Det er Kajas øyne – Rigels øyne – som er veiviseren i Ingrids eventyrlige ferd – om de finner svar på letingen og spørsmålene? Det skal ikke røpes her.
Kanskje trilogien om Ingrid blir utvidet? Det ville vært interessant

Terningkast:5
 
Konklusjon:
Alle tre romanene i denne trilogien er meget gode – mulig favoritten min er den første, De usynlige

Min omtale av De usynlige
Min omtale av Hvitt hav 
Min omtale av Rigels øyne


Andre bok-bloggere som har omtalt Rigels øyne:
Anita i Artemisias verden
Tine sin blogg
Rose-Marie sin blogg

Tanker om bok - Julian Fellowes: Belgravia - Hemmeligheter og skandaler i London i 1840-årene

Jeg hadde ikke de store forventningene til denne, men valgte å se nærmere på den fordi jeg hadde likt Fellowes TV-serie Downton Abbey. Jeg forventet en romantisk, sentimental lettvekter – og romantisk var den - kjærlighet, intriger, sjalusi, klassemotsetninger og alt som hører 1800 tallets London til – men den var fengslende, den hadde et meget godt, om ikke originalt plot – den bød på mye spenning og hadde faktisk noe av både Charles Dickens og Jane Austen over seg. Jeg innrømmer at jeg faktisk likte den.

Tittel: Belgravia - Hemmeligheter og skandaler i London i 1840-årene.
Forfatter: Julian Fellowes
Forlag: Lydbokforlaget
Utgivelsesår: 2016
Format: CD
Spilletid: 15:06:26
ISBN: 13 9788242172259
Språk: Bokmål
Oversetter: Halvor Kristiansen
Lest av: Anne Ryg

Jeg lånte lydbok på biblioteket 07.10.2016, men leste den ikke før i mai 2017 – Likevel husker jeg den godt når jeg tar en titt på mine kladd-notater.
Papirutgaven er utgitt på Gyldendal forlag 2016, 448sider,  ISBN/EAN: 9788205494237

Julian Fellowes - Fra Gyldendals side - Foto:Kevin Day © The Orion Publishing Group

Mine tanker om Belgravia:

Julian Fellowes gjorde enorm suksess med sin serie Downton Abbey – og fulgte opp med Belgravia – om han gjør like mye suksess med denne er vel tvilsomt – men det handler også her om det britiske klassesystemet – om enn i noe mindre storslagne former enn i Downton Abbey.
Jeg likte godt Downton Abbey serien, og må faktisk innrømme at jeg falt litt for Belgravia også. Selv om motivasjonen min for å lytte denne hovedsakelig var at jeg  akkurat da trengte en "sømmelig", rolig ”gå-bok” – etter at jeg hadde kommet meg av skrekken med Jo Nesbøs Tørst.
Jeg forventet en romantisk, sentimental lettvekter – og romantisk var denne med vekt på kjærlighet, intriger, sjalusi, klassemotsetninger og alt som hører 1800 tallets London til – men den var fengslende, den hadde et meget godt, om ikke originalt plot – den hadde mye spenning og faktisk noe av både Charles Dickens og Jane Austen over seg. Karakterbeskrivelsene var også gode, her lærte man å kjenne både de ”snille” og de ”slemme” – og så hadde man det håpet hele tiden at det var de snille og gode som skulle ”gå av med seieren” for å si det slik.
Fellowes ville etterligne måten Charles Dickens romaner ble utgitt på - som serier i magazines, (Serialization) - og det fikk folk til å kjøpe disse magazines, for de måtte ha med seg fortsettelsen - hver "bit" hadde da en slags "cliff-hanger" så det ble spennende å følge med videre.
Slik ble Belgravia utgitt som ukentlig serie i 11 episoder – med moderne teknologi tatt i bruk.
Med en "App" og noe betaling kunne man gå inn på "Belgravia" web-side og lese episodene etter hvert som de ble lansert - den første gratis:
Romanen Belgravia begynner med et ball i Brussel tett før slaget ved Waterloo i 1815 – (minner litt om William Thackerays Vanity Fair her - også gitt ut i serie) - og vi skjønner at her ligger noe av kjernen i ”story’n”, ellers er settingen London rundt midten av 1800-tallet.
Vi følger to familier, den ene nyrik og uten den fine klassebakgrunnen – det er familien Trenchard – James Trenchard har penger, er en dyktig forretningsmann – men han skulle så gjerne hatt innpass i de ”fine” kretser - datteren Sophia er vakker og kan kanskje gi familien den rette forbindelsen til for eksempel Brockenhurst-familien (den andre sentrale familien i romanen), overklasse-familie uten særlig med penger. Mellom disse to familiene utspilles en spennende, fengslende historie som har de fleste ingredienser som mange lesere liker – kanskje flest kvinnelige(?) – samtidig med romantikk, kjærlighet, lureri og spillegjeld, hemmelige forhold og graviditeter, søsken-rivalisering, illojale tjenere og familiehemmeligheter, tilføres romanen interessant stoff om en brytningstid i Londons kultur og historie – med tekniske og sosiale endringer. For etter Waterloo-ballet hopper vi frem noen ti-år til London og det ”posh”Belgravia-strøket – en spennende historie avsløres etter hvert – den har sitt utgangspunkt i Waterloo 1815 – her skjer det noe som får store konsekvenser for begge disse familiene.
Å klatre opp til ”aristokratiske høyder” er ikke lett for James Trenchard – men penger er noe de ”fine” ofte er i underskudd av, så her kan det by seg muligheter for rike oppkomlinger.
Julian Fellowes har greid å gjenskape noe av realismen og atmosfæren i Viktoria-tidens England, det er det ingen tvil om.
Kort sagt, dette er en god underholdningsroman. Underveis lurer leserne på om dette går ”rett vei” – om det blir  en lykkelig utgang for de som fortjener det  - men svaret på det skal ikke røpes her. 
Romanen anbefales som "hygge-lesing" - som sådan kan jeg gjerne gi den terningkast:5

Video-klipp som annonserte dette som en digital serie i Charles Dickens stil:


Tine har også omtalt denne i bloggen sin

Tanker om bok - Nathan Hill: Nøkken

Denne falt virkelig i smak hos meg. Selv om man får assosiasjoner til forfatteren John Irving eller romanfiguren til Winston Groom fra 1986 i filmen Forrest Gump fra 1994 så skal det sies at Nathan Hill er ganske unik og står godt på egne bein.
 
Tittel: Nøkken
Forfatter: Nathan Hill
Oversetter: Vibeke Saugestad
Produsert av: LBF
Målform: Bokmål
Original tittel: The Nix
Spilletid: 23:48:55
Først utgitt: 24.04.2017
ISBN Lydfil: 9788242164841
Innleser: Kim Haugen
Jeg brukte lydfil fra LBF - lyttet 24.05.2017 - Papirutgaven er gitt ut på Gyldendal forlag 2017, 688sider, ISBN/EAN: 9788205488694

Nathan Hill fra forlagets side av Michael Lionstar

Bakgrunns-informasjon:
Nathan Hills hjemmeside 
Wikipedia 
Nøkken-Gyldendal Forlagsomtale

 

Mine tanker om Nøkken:

Våren 2017 ble Nathan Hill sin debut-roman, The Nix,  utgitt på norsk - jeg hadde store forventninger til denne.  Jeg hadde lagt merke til at amerikansk presse lovpriste romanen da den ble utgitt i USA sommeren 2016 – og jeg  hadde lest noe utdrag av den amerikanske utgaven. Jeg la også merke til at det dukket opp sammenligninger med John Irving og Charles Dickens – og selvsagt inspireres alle nålevende forfattere av samtidsforfattere og forgangne forfattere – men jeg synes nok at Nathan Hill har skapt sitt eget ståsted – med en hovedperson, moren i historien, som er en slags female Forrest Gump – det var min assosiasjon da jeg fikk lest litt av den amerikanske utgaven.
(Det er åtte måneder siden jeg leste/lyttet denne romanen – og jeg er sørgelig klar over at tanke-oppsummeringen min nå kommer nokså hulter til bulter – med mange gjentagelser, for jeg skriver med  en lang kladdliste med stikkord foran meg – den jeg gjorde mens jeg lyttet romanen)
Romanen lar oss  ”sveipe” innom historiske epoker, 68-ere og studentopprør, Vietnamkrig og Beat-generasjonen med Allen Ginsberg som en sentral figur. ”På sporet av moren” skjønner vel Nathan etter hvert at Faye har har levd seg igjennom en "identity quest" – på jakt etter tilhørighet og røtter. Og Samuel leter etter et svar på ”Hvem var denne moren hans? Samtidig blir det også Samuels egen "identity quest" vi følger. Sønnen er preget av at moren forsvant, det ble et traume og en besettelse – selv om han hadde fortrengt en del følelser for å kunne mestre tilværelsen -  og tross alt greide han seg veldig bra i livet, men dessverre sløvet han gjennom en god del, unngikk mye viktig i livet - og levde et "side-life" gjennom dataspillet sitt.
Jeg tok det ikke så "høytidlig" at han gikk så sterkt ut med tanken om å "utlevere" moren fullstendig når anledningen bød seg – jeg så det heller som symptomatisk for oppførselen hans forøvrig - den var jo ikke alltid helt gjennomtenkt, han lot seg lett påvirke av andre - til og med den store kjærligheten stod han lite handlekraftig overfor....
Dette var en roman som overrasket og ga meg mye – kanskje spesielt fordi jeg fant så mange tilknytningspunkter som var ”minner” fra fortiden - 68 og studentopprør, Allen Ginsberg – men selv om vi assosierer med Dickens og Forrest Gump, så vil jeg nok likevel si at mest av alt har Nathan Hill skapt sin egen "voyage" her - om den er noe lang, så kunne det vel ha vært noe mer på slutten av romanen - kanskje det kommer en oppfølger?
Gjennom livshistoriene til Samuel Andresen-Anderson og moren hans Faye – de to sentrale karakterene i boken – får vi et livlig bilde og en tidskoloritt av USA i en femti-års-periode fra midten av 1900-tallet.
Handlingen i korthet er at Samuel ble morløs da han var 11 år gammel – moren Faye forlater sønnen og ektemannen uten noen umiddelbar, øyensynlig grunn – på forhånd har hun i lengre tid ”smuglet” ut av huset bilder og en del som hun vil ha med seg. Faye er helt borte fra Samuels liv i 20 år før han plutselig en dag oppdager moren igjen – han har greid seg uten, fått god utdanning, og prøver å være forfatter – men han har vel aldri sluttet å være bitter på moren som dro. Moren blir plutselig ”media-kjendis” – hun kan sees på TV og i aviser når hun kaster en stein mot en republikansk presidentkandidat. (Hvem steinen egentlig skulle ramme? Det er en del av den spennende historien om Fayes liv - og mer vil jeg ikke røpe om dette).
Samuel vet veldig lite om sin mors bakgrunn – men steinen fikk så å si det hele til å rulle – nå avsløres bit for bit av Fayes liv, bakgrunn, og historie – en intelligent kvinne som har opplevd litt av hvert.
Nå avsløres etter hvert mange spennende episoder, og Samuel er vel noe i villrede om hva han skal gjøre med det han avdekker etter hvert – han hadde en dobbelt-sidig agenda: å skrive en bok om morens ”forrykende”liv som en slags hevn fordi hun dro, og på den annen side gjøre suksess som forfatter – et forlag forventer noe fra han, han har lovet det. Han underviser ved et college, men jobben der er ikke drømmejobben – han vil noe annet. Samuel griper sjansen når en advokat kontakter han og gir han valget enten å bli saksøkt for ikke å ha levert en roman som han har lovet eller å lage en sensasjonell historie om moren Faye  som har ”steinet” en politiker.
Når Samuel går på ”oppdagelsesferd” tilbake i tid,  husker han også  morens underlige fortellinger om the Nix – Nøkken – en mytisk, norsk eventyr-figur hun har med seg fra den norske arven sin – og Nøkken har virkelig gjort inntrykk på Samuel  - moren har fortalt skremmende historier om denne skapelsen som kanskje til og med bortfører barn – og kanskje det var Nøkken som bortførte moren hans også – det er vel tanker som har streifet Samuel – som en forklaring på at hun ble borte så plutselig.

Theodor Kittelsens fremstilling av nøkken - 1892 - Nasjonalmuseet

Samuels "reise" i morens fortid tar oss med på mye interessant innen amerikansk aktivist-bevegelse  - fra studentopprørene i 1968, og politiske hendelser i Chicago og til “vår tids” Occupy Wall Street bevegelse i 2011.
Romanen er spekket med all verdens spennende temaer: Politisk historie, media-"kjør", dataspill-avhengighet, barndoms-sorg, mor-sønn forhold, familie-hemmeligheter – det kunne lett ha blitt bare kaos, men Nathan Hill har faktisk greid å skape en helhetlig roman som er både interessant og morsom – den veksler hyppig mellom tragedie og komedie. Dessuten har denne forfatteren virkelig grepet på det å fortelle historier – slik er han nok på linje med både Dickens og John Irving.

Konklusjon:

Samuels opplevelse av morens fengslende liv blir også en slags tidsreise for Samuel selv – han får innblikk i morens oppvekst i landlige omgivelser i Iowa – Reisen blir samtidig hans egen identitets-reise, mens han prøver å finne svar på hvem moren hans egentlig var – han havner også langt nord i Norge, der morens far kom fra - her finner han en slags røtter. Vi får glimt av hippie-tiden og ungdomsopprør på 1960-tallet (Chicago 1968), politisk aktivisme, og USA på sitt beste og på sitt verste….temaene er mange – først og fremst kjærlighet, men også bitterhet, savn og lengsel – humor og håp – relasjoner – her spesielt mor og sønn-relasjonen –  media-styr og forlagsvirksomhet – og etter hvert avsløres mer og mer om Faye, moren hans – en spennende kvinneskikkelse, med en komplisert bakgrunn.
Det som ”varmet” meg mest som leser var en ubeskrivelig fin atmosfære-stemning, og Kim Haugens lesing gjorde stemningen enda mer opplevelsesrik. Romanen ga en sjelden fin lese-opplevelse.
Den norske oversettelsen fungerer bra i forhold til den opprinnelige teksten. Og Kim Haugens stemme formidler historiene på en fengslende måte.
En tv-serie basert på boken er under arbeid, med bla. Meryl Streep som produsent og skuespiller – det ser jeg frem til.
Terningkast:5  

Meet Nathan Hill:

Tanker om bok - Edvard Hoem: Liv andre har levd

Her kommer siste boken av Edvard Hoems store slekts-krønike. Krøniken er diktning, men det er også virkelighet i dette – personene har levd, Edvard Hoem har gitt sine forgjengere nytt liv – han har brukt det som kan oppspores om dem, resten har han diktet inn – og for leseren blir det en historie om virkelige mennesker i realistiske omgivelser  - de gir oss hundrede år av levd liv.

Tittel: Liv andre har levd
Forfatter: Edvard Hoem
Produsert av: LBF
Målform: Nynorsk
Spilletid: 13:03:13
Først utgitt: 30.11.2017
ISBN Lydfil: 9788242165381
Innleser: Edvard Hoem
Jeg brukte lydfil fra LBF og papirutgaven fra Oktober forlag, 505 sider - Lest 04.12.2017

Edvard Hoem foto fra forlagets side av Paal Audestad

Om forfatteren:
Fra forlagets side. Fra Store norske leksikon.

Mine tanker om Liv andre har levd:

Slektskrøniken om familien fra Norge, nærmere bestemt Molde-området, går her inn i sin fjerde roman – og jeg følger med på ”lasset” like interessert som fra første bind Slåttekar i himmelen, til videre gjennom Bror din på prærien og Land ingen har sett til nå denne fjerde romanen Land ingen har sett – vi har vekslet på å være i Romsdalen og i Canada – men vi har også fulgt slekten i South Dakota og i København. Det er mange personer, unge og gamle av slekten til slåttekar Knut Hanson Nesje vi har møtt opp gjennom tidene – i hundrede år - i krønikens første bok – på 1870-tallet, er det slåttekaren, han som var oldefaren til forfatteren Edvard Hoem, som er hovedfiguren – i de tre neste bøkene følger vi hans etterkommere, med Eilert Knudtson som en sentral gjennomgangs-figur.
I denne siste boken har den høye, staute Eilert blitt enkemann – vi starter i 1927, og Eilert ser frem til endelig å treffe igjen sin bror og andre slektninger som han ikke har sett siden han dro fra Norge for over tretti år siden. Sorgen etter kona Martha er stor der han sitter igjen med åtte barn på farmen i Alberta. (Info: ca 440.000 canadiere har norsk, etnisk bakgrunn, ca 150.000 av disse bor i Alberta) - Han bestemmer seg for å reise på besøk til Norge – reisen er motivert av et håp om å finne en ny kone, men også etter utallige år med savn etter de som fortsatte å bo i Norge, spesielt broren Anton Edvard, – han er også nysgjerrig på hvordan det har gått med gamle-landet siden han dro.
Etter besøket i Norge drar han ikke alene tilbake til Alberta, men han har med seg sin 16 år gamle nevø Lars som lengter bort fra Norge – han vil søke lykken i Canada  - men i denne romanen får vi nøye kjennskap til den økonomiske krisen og depresjonen på 30-tallet. I tillegg følger vi Lars inn i hans depresjon og sykdom og asyl-opphold – det er ”familiesykdommen” som har slått til, mens Eilert fører sin kamp om jorda og farmen som byr på store økonomiske problemer i de harde 30-årene. Et lyspunkt blir det at han fant enken Kate Ness som han gifter seg med i 1930– men tilværelsen er hard og krever sin mann – Eilert er ”Fighteren” som aldri gir opp. Og slik har det vært i hele denne slektskrøniken – vi har møtt mennesker som er helstøpte og besluttsomme, mennesker som aldri slutter å håpe, mennesker som beholder troen og rettferdighetssansen og stoltheten – Hoem har laget et epos over egen slekt som han er stolt av, samtidig er det mange lesere som lar tankene gå til egne slekter som har ført en lignende kamp og levd et lignende liv – og det er mennesker som vi føler stor takknemlighet til – de har ført utviklingen og samfunnet videre inn i lysere tider for etterkommerne. Det er av slike skildringer av enkeltpersoner og enkelt-historier vi kommer nærmere inn på fortiden og virkelig skjønner mer av fortid og nåtid. Og i dette bindet følger vi en rivende utvikling fra 1927 gjennom depresjon og de harde tretti-årene, en ny krig og inn i 1950-årene med en rivende utvikling og lysere tider for mange. 
Selv om det er småkårsfolk vi møter i denne slekts-historien, synes jeg  det har vært noe storslagent over serien –  Man leser med en sterk følelse av ” Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang,” – slik vi synger i ”Deilig er jorden”
Edvard Hoem bruker sin slektshistorie til å gi oss historisk lærdom om en tidsepoke og om en stor gruppe av den norske befolkning som ikke så annen utvei enn å søke lykken der de trodde det ville gå bedre enn i Norge. Han levendegjør mennesker, steder, slit og sorger, men også gleder og gudstro og kjærlighet og samhold. Samtidig som dette er Edvard Hoem sin personlige slekts-krønike, er det mye allmenngyldig over bøkene hans. Gjennom hans grundige research får vi kunnskaper om utvandring, innvandring, livet på prærien, jordbruk og redskaper, husbygging og kirkegang og gudstro, sykdom og annerledeshet og mye mer. Leserne får kanskje også motivasjon til å se nærmere på egen slekt bakover i tid - de fleste av oss har aner som "dro". (Selv har jeg drevet slektsforskning i et par ti-år, og har fulgt mine foreldres aner i fire oldepar-retninger til 1600-tallet. Da jeg "sveipet" innom Geni, hvor jeg er medlem og har en del aner "liggende ute", fant jeg også slekten til forfatteren lagt ut i dette programmet - her er noen av "Nesje-slekten" jeg fant der:)

Konklusjon:

Slektskrøniken er diktning, men det er også virkelighet i dette – personene har levd, Edvard Hoem har gitt sine forgjengere nytt liv – han har brukt det som kan oppspores om dem, resten har han diktet inn – og for leseren blir det en historie om virkelige mennesker i realistiske omgivelser  - de gir oss hundrede år av levd liv. Det positive ved denne siste boken er den gode skildringen av en tidsepoke og skildringen av hovedpersonens strevsomme, men meningsfylte liv, og ikke minst hans ”hjemreise” – besøket i gamlelandet etter over tretti års fravær.
Det som trakk noe i negativ retning var alle navnene og personene som noen ganger virket som ren oppramsing (sikkert fint for direkte slektninger, men kanskje kjedelig for "utenomslektslige" lesere) – noe "repetisjonsaktig" ble det kanskje også med mange sorgtunge begravelser, noen vil vel også reagere på at denne siste boken hadde enda mer tyngde på troen, kristendommen, og da spesifikt av indremisjons-karakter – et positivt trekk for en god del lesere også kanskje…..
Men alt i alt – dette er en høyst lesverdig serie, interessant og lærerik.
Terningkast:4

Mer om denne i Rose-Marie sin blogg

Mine omtaler av Hoems slektskrønike:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. Liv andre har levd 
5. Jordmor på jorda - Huset under Blåhammaren
6. Felemakaren