Thursday, 23 April 2015

Tanker om bok - Terje Wangberg: Musikeren - Fra Lademoen til Vatikanet


Tittel:Musikeren - Fra Lademoen til Vatikanet
Forfatter: Terje Wangberg
Utgitt: 2014
Språk: Norsk, bokmål
Forlag: Pirforlaget
Antall sider:240
ISBN:9788282870368
Innbundet
Emner: Historie, Lademoen, Lilleby, Trondheim

Forlagets omtale:

En musiker blir født på Lademoen ved inngangen til andre verdenskrig. Guttungen får utløp for sitt musikalske talent på farens piano – kjøpt fra organist Bonsaksen i Lademokirka for kroner 500. Han skal bli musiker, og en lang innholdsrik karriere starter som “hyggepianist” på flere kjente etablissement i Trondheims uteliv. Han tar engasjement en rekke steder i Norge, starter mange kor og fungerer nærmest som en impresario på de stedene som får glede av hans engeri og tiltakslyst. På sin ferd får han et stort kontaktnett i artist-Norge, og han er ikke redd for å stå i stormen. Han kroner det hele med å spille i Peterskirken hvor han senere kommer tilbake med sitt eget kor.
Om forfatteren - (WikiStrinda)
Bildet er hentet fra Lademoen historielags web-side. Det er gjengitt i boken på s.6, i sort-hvitt. Det er malt i 1990 av kunstneren Sverre Koren Bjertnæs (f.1976), da kunstneren var ca 15 år. 

Mine tanker om Musikeren - Fra Lademoen til Vatikanet:

Enda en fargerik memoarbok av en fargerik person - levd liv og rik skildring av lokalmiljø og møte med den store verden.
Allerede det kaleidoskopiske coveret forteller oss litt om det vi har i vente når vi følger Wangbergs begivenhetsrike liv i denne boken:Her ser vi bilde av den unge, vakre Terje som 17-årig Lamogutt og korsanger, vi ser lokalkirken hans, Lademoen og vi ser forfatteren i moden utgave med alpelue og mange erfaringer rikere - videre er det bilder som forteller om hans meritter som dirigent og organist.
Bildet på s.6 i boken er et fotografi av et pompøst maleri av kunstneren Sverre Koren Bjertnæs. Bokens bakside viser et hjertelig møte mellom forfatteren og
pave Johannes Paul:

Terje Wangbergs møte med paven - foto bokens bakside
Boken har ellers en del illustrasjoner - ikke helt perfekte fotografier, men fine dokumentariske bilder er det så allikevel.
Historien starter med "begynnelsen" på musikk-karieren i barneårene, og en fargerik skildring av rike barneår på Lilleby - et lokalmiljø som Wangberg er utrolig flink til å skildre - har man bodd eller oppholdt seg på Lademoen, er det mangt og mye å gjenkjenne her.
(Fra en liten vandring på Lademoen)

Her er Google-view-bilde av hans barndoms gate - Ladeveien, og skolen "hans", Lilleby på venstre side:

Som leser trives jeg utmerket i "bokens miljø" - det er hjembyen min, og faktisk fødestedet mitt før vi flyttet til Øya.....
Lademoen kirke hvor Terje Wangberg sang i guttekoret
- Foto:RandiAa©
Dette er lokalhistorie på sitt beste - skrevet i en lett og folkelig tone,  - det er mye man kan identifisere seg med - selv om det selvsagt er en liten "ego-tripp" for forfatteren - en slags dagbok, eller minnebok - det er skriverier som man som voksen og tilårskommen har grunn til å misunne forfatteren - han skriver til de grader livaktig og morsomt med tydelig preg av "selvopplevd".  - En litt pussig og original vri gjør han også bevisst kanskje: historien berettes i "jeg"-form, men innimellom omtaler han hovedpersonen som "han".  Det virker som den "utålmodige" forfatteren skaper litt variasjon i egen skriveprosess ved slik å variere mellom første og tredje person - (?)
Vi får grundig kjennskap til forfatterens befatning med orgel, kor og musikk selvsagt - det er jo bokens hovedtema. - Og så følger vi med på den spennende ferden til Italia - oppholdet der - kantor virksomhet og korsang, ja, til og med vikar som kantor i Peterskirken i Vatikaneti 1987 - du verden, hva den mannen har opplevd. (Det er opplagt lov til å skryte litt av slikt - minner om møter med både kong Olav og kong Harald har han da også greid å flette inn...) - og som norske forfattere har gjort før han, ble det også besøk på den berømte Café Greco. Jeg skal ikke gå i detaljer i dette rikholdige innholdet - les selv, og bli beriket.....
På siste bladet i boken sitter han med et barnebarn på armen -  2014 - og konkluderer med:"Sang og musikk var viktige opplevelser fra oppveksten inne i Ladeveien nummer tolv" (s.240)
Og i bøkene han har skrevet, har nok Terje Wangberg gitt barnebarn en rik arv om "gamle dager" og levd liv.

Trivelig lesing for meg og mange andre.

Terningkast:4 og for "lokalkjente" vil den kanskje havne på en 5

Min omtale av Lamogutt av Terje Wangberg
Min omtale av Munkebrødre av Terje Wangberg
Min omtale av Musikeren av Terje Wangberg 
Min omtale av Vandrere på Guds jord av Terje Wangberg 
Min omtale av Trompetkurs på gamlehjemmet av Terje Wangberg
Min omtale av Dramakomedier innpå Lamon av Terje Wangberg

No comments:

Post a Comment