Tanker om bok - Kolbein Falkeid: Samlede dikt

Tittel: Samlede dikt
Forfatter: Kolbein Falkeid
Utgitt: 2003
Forlag: Cappelen Damm
Innb: Innbundet
Språk: Norsk Bokmål
Sider: 713
Genre: Lyrikk
Fra forlagets side:

Kolbein Falkeid er født i Haugesund i 1933 og debuterte i 1962 med diktsamlingen Gjennom et glass-skår. I mer enn førti år har han vært et sentralt navn i norsk lyrikk. Han er i dag en av våre mest respekterte og leste poeter, og diktene hans brukes i stadig nye sammenhenger.

Denne samlingen rommer hele hans lyriske forfatterskap, i alt 21 diktsamlinger. Den viser en dikter som hele veien stiller spørsmål og søker ny erkjennelse. Det er dikt med stor leserappell, og samtidig med en refleksjon og dybde som løfter perspektivet.

“Disse diktene er ekte. De er erfaring, dyrekjøpt erfaring, vekslet inn i poesiens valuta.”

(fra Lars Saabye Christensens forord)

Mine tanker om Samlede dikt av Kolbein Falkeid:

Jeg er blitt den lykkelige eier av denne diktsamlingen. Tenk å ha alle Falkeids 21 diktsamlinger i et tykt bind - gullkorn på hver side - dikt til alle stemninger og alle anledninger - en måte jeg stiftet bekjentskap med Falkeid på, var at en kollega ofte siterte et dikt av ham i mange sosiale sammenhenger, som innledning til et møte eller en sammenkomst.

Boken fikk jeg nylig fra NRK - jeg er takknemlig for denne:

Hilsen fra NRK-bok

Jeg deltok i en fotokonkurranse i september 2012 - med foto som skulle visualisere diktet Morgen:

Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.

Mitt bilde med dogg/regn-dråper i en avblomstret Geum assosierer jeg med å strekke seg inn i dagen, selv om man går mot slutten av sin livs-syklus. Som dråpene ser like ut, er de likevel forskjellige om man ser nærmere etter - "Livets ansikt er aldri det samme"- 

Foto:RandiAa©

Foto: Hans Jørgen Brun

Kolbein Falkeid er født i 1933 i Haugesund.. Hans første diktsamling ble gitt ut i 1962. Samlede dikt er fra hans 21 diktsamlinger. Den kom i 2003 til hans 70-års dag. Lars Saabye Christensen har gitt den et fint og treffende forord. Få kan skrive så enkelt, men likevel dypt og treffende om det dagligdagse, om det å være menneske, om sorger og gleder, om lengsler og forstillelser - om å ta farvel....

"Vil ro langsomt og stille,

uendelig langsomt mot en lyttende kveld.

Vil stryke over sand og steiner.

Alt vil jeg stryke og la drikke av mine henders beger

fylt av farvel

takk og farvel - " (s.52, Samlede dikt, fra første diktsamling: Gjennom et glasskår 1962)

Han skriver så inntrengende vakkert om tap og sorg når man mister noen - I "Et rom står avlåst" er dette anskueliggjort - han mistet en kjær datter i 1988 - livet skal gå videre, man må kjempe seg tilbake til et "normalt" liv. Det avlåste rommet må låses opp av og til…man må kjenne på sorgen, man må tore å føle tomheten for der inne i det avlåste rommet er også minnene…. 

Et rom står avlåst

Jeg lengter etter deg.

Et rom står avlåst i kroppen min.

Alle tingene dine fins der og avtrykkene

av det korte livet ditt, flyktige

som skygger på snøen i måneskinnet.

Nøkkelen har jeg og går inn

med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt

og taler uten ord med tomheten,

en kronisk lytter

Jeg lengter etter deg

også fordi du var likest meg. Uten deg

går jeg alene med vranglynnet mitt.

Alt som var fint i meg og nå falmer

bar du som en tidlig sommerdag, et flott

langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine

langt vest i deg kunne hope seg opp.

Av og til

kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd

og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest

hang dagene våre som enige

søskenperler på kjedet.

Lengter etter deg.

Verken vær eller dager løper mer.

Og tomheten svarer aldri.

Fra diktsamlinga “En annen sol”, 1989. Samlede dikt, s.502

Et annet dikt blant Falkeid-favorittene er det korte "Realistisk" fra diktsamlingen Gjenskinn (1971):

Det er dumt å tro for godt om folk.

Når de har skuffet deg lenge nok

forakter du dem.

Det er også dumt.

Du må se realistisk på tingene, sier legene.

Ta verden som den er.

Hva er den da? 

(s.109, Samlede dikt)

Typisk Falkeid dette.....en undring over menneskene, over verden - hvordan finne ut av dette livet? Man bør kanskje ikke ha for store forventninger - ikke være idealister? For hvordan går det med "Idealistene":

Idealistene

burde holde seg for seg selv.

Ikke for folkets

men for sin egen helbreds skyld.

De fleste dør jo

av galopperende skuffelse.

(s.111, Samlede dikt, fra Diktsamlingen Gjenskinn 1971)

Om noen av Falkeids dikt kan oppleves triste, melankolske, med alvorlig innhold, så oppveies dette av mange livsbejaende dikt - det er liksom bare å brette opp ermene og gå løs på livet med "spettet i arrete hverdager":

Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk

opp på veggene i tankene

og forgylle dem med lengselen din.

Du skal kjøre spettet

hardt innunder arrete hverdager

og vippe dem opp.

En etter en.

Det er derfor livet har deg på mannskapslista.

(Fra diktsamlingen Vagabondering, 1979,Samlede dikt  s.275)

Eksistensialismen syder gjennom de fleste Falkeid-diktene, det menneskene har felles er ikke bare å gå gjennom et liv i gode og onde dager - døden er like mye del av vårt liv som livet selv, og den som når dit, har greid seg gjennom et liv - og de greide også å møte døden - alle har den veien å gå - en trøst i det kanskje? 

I diktsamling 21 fra 2003, "Vind, eple" er fokuset på dette å nærme seg slutten av livet. (Aftenposten: Den gamle mannen og døden) - så mange andre har gått foran den veien - "

De klarte det" (s.692-696,  Samlede dikt, fra diktsamlingen Vind, Eple,  2003)

Siste verset fra dette lange innholdsrike diktet:

Fordi jeg vet:

De har gått foran meg.

De har levd som meg,

hostet som meg

elsket som meg,

hatet og spyttet som meg.

Levd som meg.

Og gått bort,

inn i det uforståelige på andre siden av håndbaken,

på andre siden av det eneste

jeg tror jeg kjenner:

Livet.

Som jeg likevel slett ikke forstår,

men forsøker å forstå

bakover" 

(De klarte det - Samlede dikt s.696)

Å lese Kolbein Falkeids dikt er gjenkjennelse for de fleste av oss - vi kan nikke og si "ja, nettopp slik er det…."  Falkeid når ut til de fleste - ordene hans gir mening. Det gjør også de sterke metaforene hans som går igjen i mange av diktene ....jeg fascineres ofte av hans gjentatte bruk av de "livs-assosierende" metaforene som "Reise", Spindelvev", og "Båt på havet"
"Å bevare ungdommens evne til undring er fundamentalt for en dikter. Drivkraften er å lese, å søke etter sannhet, og samtidig vite at man ingen ting vet"…sier Kolbein Falkeid..kloke ord.

Falkeid har inspirert mange musikere og andre forfattere - Ketil Bjørnstad og Falkeid har utgitt et album - Solskinnsdypet i 2004 - musikk og dikt i skjønn forening.

Samarbeidet mellom Falkeid og gruppen Vamp synes jeg også er en berikelse for begge parter -  Falkeids lyrikk og Stavelands musikk er en utrolig fin kombinasjon - her er en lang rekke av diktene det har vært samarbeid om:
Tir n'a Noir,  Godmorgen, søster,  Et uansvarlig dikt,  Juli,  Hallo - Adjø, Savonarola,  Hav,  Til havs,  Sao Raphael,  Til minne om, Skisse vestfra,  Verden ror,  Mariann,  Syng vind i skog,  Harry,  Sally O'Neill,  Vise om sorgen,  Maleren,  Vuggevise,  Ingeborg,  Komét, Lindehålsma'en,  Stjernebåten, Høytflyvning,  Frokost ved Sonne, Ke Long,  Ba,  Vårnatt,  Trubaduren,  En annen sol,  Salme i mars, Berget det blå,  Men går eg øve engene,  I skyggen, Bleik poet, Loffaren,  Gledespunkter,  Tir n'a Noir (engelsk),  Aldri,  Velsigne deg

Her er "En annen sol" med Vamp:

Tir n'a Noir er også en Falkeid-tekst som Vamp har satt musikk til:

Det er ikke lett å plukke ut noen få smakebiter av de hundredevis av diktene i Falkeids Samlede dikt... dette er ikke en bok man leser fra perm til perm i en jafs - dette er en "ligge-på-nattbordet-bok", den skal nytes i årene som kommer - i små intime undrings- og gledes-stunder; man får mange tanker etter å ha lest et dikt av Kolbein Falkeid.

Skal man "terningkaste" Samlede dikt av Kolbein Falkeid, lander nok terningen på : 6

Her er en video av Falkeid fra NRK:

 

Falkeid gikk bort 27.06.2021

Tanker om bok - Kamila Shamsie: Brente skygger

Lydbok: Brente skygger
Produsert av: LBF
Først utgitt: 2010
Originaltittel: Burnt Shadows
Forfatter: Kamila Shamsie
Spilletid: 13:24:21
Antall CDer:11
ISBN CD: 9788242149121
ISBN Lydfil: 9788242141729
Målform: Bokmål
Oversetter: Linn Øverås
Lest av: Kirsti Grundvig
Jeg lyttet til lydboken, men hadde papirutgaven også:

Tittel: Brente skygger

Originalens tittel: Burnt Shadows (2009)

Forfatter: Kamila Shamsie

Oversetter: Linn Øverås

Utgivelsesår: 2010
Forlag: Gyldendal

Antall sider: 400

Språk: Bokmål

ISBN/EAN: 9788205386280

Fra Forlaget Gyldendals side:

Brente skygger

Kamila Shamsie

Hvordan endte det hele slik? spør en navnløs fange på vei til Guantanomo Bay. Brente skygger er et gripende og besettende drama som krysser generasjoner, kulturer og kontinenter.

Hiroko Tanaka står på en veranda i Nagasaki. Det er den 9. august 1945, hun er tjueen år gammel og dypt forelsket i mannen hun skal gifte seg med, Konrad Weiss. Plutselig blir verden hvit foran øynene på henne. Så stillhet før lyden av smerte og redsel fyller luften. Amerikanerne har sluppet atombomben. Den har tilintetgjort alt Hiroko kjenner.

To år senere reiser hun til Dehli på søken etter en ny begynnelse. Der flytter hun inn hos Konrads halvsøster, Elizabeth, hennes mann, James Burton, og deres tjener, den karismatiske Sajjad Ashraf.

Brente skygger er et gripende drama som krysser generasjoner, kulturer og kontinenter. Mellom atombomben over Nagasaki i 1945 og angrepene på World Trade Center i 2001, transporteres leseren fra det ene krigsherjede landskapet til det andre; fra koloniherrenes herskapsvillaer til storbyens slumområder, den afghanske ørkenenes treningsleir og de rikes utsikt over Manhattan. En historie om hvordan brudd skaper ny kontinuitet, nye fiender og nye venner, og hver slutt en ny begynnelse.

Kamila Shamsie

Kamila Shamsie ble født i 1973 i Pakistan, hun skriver på engelsk. Hun vokste opp i Karachi og gikk på skole der..hun bor vekselvis i London og Karachi.
http://no.wikipedia.org/wiki/Karachi
Hun har studert ved University of Massachusetts Amherst, her skrev hun sin første roman -  In The City by the Sea - i 1998. den ble prisbelønnet i Pakistan i 1999. Romanene som kom etter denne, er også prisbelønnet og oversatt til flere språk. 
Hennes romaner:

• In the City by the Sea (1998)  
• Salt and Saffron (2000)  
• Kartography (2002)  
• Broken Verses (2005)  
• Burnt Shadows (2009)  

Burnt Shadows - meget interessant intervju i BBC med forfatteren og opplesing fra romanen.

Mine tanker om Brente skygger:

Kamila Shamsies roman Brente skygger er den første av hennes bøker som er oversatt til norsk. Utrolig mesterlig: Å skrive så intimt og vakkert og vart om menneskers liv, kjærlighet, nære relasjoner  samtidig som dette veves inn i en verden av historiske begivenheter, vold, etniske og religiøse konflikter, storpolitiske hendelser, og grusomheter - terrorisme og landflyktighet… …. Og i tillegg, la dette spenne over et tidsrom på mer enn 60 år. Her fikk jeg repetert en god del geografi- og historie-kunnskaper - spesielt fikk jeg mange "aha-opplevelser" når det gjelder det konfliktfylte og kompliserte Afghanistans historie i fortid og nåtid og relasjonen til nabostaten Pakistan.
Hovedpersonen, Hiroko Tanaka, er en sterk kvinne som man bare kan beundre, enestående klok, varm, tolerant og klarsynt* og forståelsesfull; og ikke minst ekte - hun står hele tiden for den hun er, hun forstiller seg aldri.- (*vel kanskje ikke helt klarsynt når det gjelder hennes egen sønn; men hvem kunne vel ane at tilfeldigheter eller skjebnen skulle føre han ut i dette jeg vil kalle "smertefulle" livet som ble han til del.)
I romanen handler det om å finne sin tilhørighet innen eller utenfor religion, etnisitet osv - her er det mange ulike mennesker med ulik bakgrunn som møtes. Hovedpersonen med japansk bakgrunn merket av atombomben over Nagasaki i 1945, følger oss gjennom hendelser i Delhi 1947 (den tragiske delingen av India) , til Pakistan, USA og Afghanistan. Romanen favner altså vidt og bredt - men man mister ikke tråden og interessen underveis - dette er interessant  internasjonal historie, samtidig som vi følger en gripende familie-historie som det sentrale tema - eller det dreier seg om to familier med ulik etnisk bakgrunn som veves inn i hverandre: det er Hiroko med familierelasjonen Tanaka-Ashraw med japansk, pakistansk, indisk bakgrunn som skjebnen fører sammen med Burton-Weiss familien med britisk, tysk, amerikansk tilhørighet.
Uvilkårlig gir denne romanen assosiasjoner til Kiplings dikt fra 1889:
Oh, East is East and West is West, and never the twain shall meet
Till Earth and Sky stand presently at God's great Judgment Seat;
Men her er det ikke bare land, kulturer som kommer til kort når det gjelder samhandling og forståelse, det er også mennesker som mistolker hverandre og handler på en fatal måte som de ikke øyner konsekvensene av før det er for sent. Her viser forfatteren hvordan stereotyper og  fordommer vi drasser rundt på, står i veien for forståelse og fruktbar sameksistens. I siste delen av romanen handler det også om det skillet som kom med 11.september i New York - mistro og fordommer og terrorfrykt  avler hat. Avstand og barrierer mellom "vesten" og "de andre"
Shamsie har pekt på de negative konsekvensene av "post-11.september" - at de ekstreme kreftene har akselerert både i Europa og Pakistan, India og USA. Hun har vist oss tragedier med flyktninger og hjemløse, hun har skildret urettferdigheten som hersker i verden - men hun har også skildret en positiv og ressurssterk hovedperson, Hiroko - 
Det fokuseres ofte bare på den første strofen av Kiplings dikt, men  diktet fortsetter jo:
But there is neither East nor West, Border, nor Breed, nor Birth,
When two strong men stand face to face, though they come from the ends of the earth!
Kanskje vi skulle legge mer vekt på dette? Vi er da tross alt mennesker og likeverdige hvor enn i verden vi måtte befinne oss, og menneskerettigheter og rettferdighet må vi aldri gi opp å drømme om eller kjempe for.

Om denne romanen gir innsikt og forståelse, gir den også grunnlag for langt flere spørsmål enn den har svar på - det er mye man kan grunne på i etterkant - jeg stiller meg spørsmålet: Hvorfor tok Razas liv den veien det gjorde? Var det hans identitets-forvirring? - Japansk mor, pakistansk far, europeisk-amerikansk forbilde, afghansk venne-ideal  -  kulturforvirring? Var det noe i oppdragelsen og tilknytning til moren, faren? Var det tilfeldigheter? Opprørstrang?
Et annet viktig spørsmål man stiller seg: Hva får mange muslimske ungdommer til å bli ekstremister?

Dette ble for meg også en av disse romanene man tenker på, lenge etter at den er lest  - en roman jeg ble "opplyst" av - den fortjener terningkast : 5,5

Litt ekstra:
NRK Kultur
Dagbladet Kultur

Rose-Marie har som alltid et godt inholds-referat på denne romanen.

Video-intervju med forfatteren:

 NEWS WEAKLY - Ep.15 - Kamila Shamsie:

Ekstra-ekstra: Bomben over Nagasaki - video:

Tanker om bok - Jonas Jonasson: Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

Tittel: Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

Orig.tittel:Hundraåringen som klev ut genom fönstret och forsvann

Forfatter: Jonas Jonasson

Utgitt: 2011

Forlag: Piratforlaget - nå Vigmostad & Bjørke

Språk: Norsk Bokmål

Spilletid: ca.13t.

ISBN: 9788281433359

Utgave: 1.utg.

Oversetter: Elisabeth Bjørnson

Oppleser: Trond Brænne

Jonas Jonasson - Photo: Geoff Pugh

Forlagets omtale:

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant
Knalldebut for svensk debutant! Over 600 000 solgte i Sverige

Forrest Gump møter Populærmusikk fra Vittula og Paasilinna. Du vil garantert le godt og lenge!

Etter et langt og begivenhetsrikt liv havner Allan Karlsson på gamlehjem hvor han tror han snart skal ende sine dager. Problemet er bare at helsa nekter å svikte. En dag fyller han ubønnhørlig hundre år. Pomp og prakt, ordfører, lokalavis og bløtkake venter. Men Allan vil ikke være med. Han klatrer ut gjennom vinduet. Boken handler om Allan Karlssons månedslange reise gjennom Sverige. En reise som kompliseres ved at han kommer på kant med både politiet og en motorsykkelbande som han dessverre kom til å stjele en verdifull koffert fra. Men boken er også en reise gjennom det forferdelige 1900-tallet, den uendelig sorgløse Allan Karlssons livsreise. Det viser seg at Allan Karlsson ikke bare har deltatt i, men også forårsaket flere av 1900-tallets store begivenheter. Han har vært innblandet i utviklingen av atombomben, blitt god venn med formann Maos unge hustru og både planlagt og avverget et attentat mot statsminister Winston Churchill.

Mine tanker om "Hundreåringen":

Det er mange som har sagt mye positivt om denne romanen, og det er interessant å se at den har gledet og moret utallige lesere. Vanligvis blogger jeg på bøker som jeg får et slags positivt forhold til, bøker som engasjerer på en eller annen måte - denne leste jeg i april 2011 fordi den var blitt valgt i Litteraturforumet vårt. - Når jeg begynner på en roman, skjer det vel nesten aldri at jeg legger den fra meg før den er lest til siste side - slik var det med denne også, jeg fant den ikke særlig verdifull for meg, men leste den ut på trass, for å si det slik. Tross alle anbefalinger og gode kritikker, så falt ikke denne i smak hos meg. Det var vel flere faktorer som virket inn her - blant annet minnet den for mye om stilen og konseptet til Arto Paasilinna for de som måtte like han (og det er ikke meg). Jeg ble ikke engasjert, dette var en lettvekter som jeg ikke kunne se noe budskap i - bortsett fra at den tydeligvis ville more leserne, og det er jo en ærlig målsetting i en tid hvor vi overdynges av triste oppslag i media og mye av dagens litteratur preges også av dystre historier og dokumentariske hendelser og psykologisk tungsinn. Men her ble det vel mye eventyr og røver-roman i Olsenbande-stil.

Vel skal det sies at forfatteren skriver lett og elegant, men med uendelig mange unødige ord og vendinger….heller ikke ble jeg imponert over alle de historiske begivenhetene som hovedpersonen på en forunderlig måte greide å veve inn i sitt eget liv - særlig dokumentariske og pålitelige ble ikke disse hendelsene gjengitt da - (for noen så virket det kanskje morsomt, og komisk - på meg virket det heller flaut) - Man får assosiasjoner til Forrest Gump's race gjennom historiske begivenheter og kjente skikkelser - og i sammenligning med den glimrende romanen Forrest Gump (og filmen) faller jo dette fullstendig igjennom….

Noen tilløp til kostelige episoder, og interessante tilknytninger til historiske begivenheter var det kanskje i romanen - men dette var ujevnt og ustrukturert, og langt mellom "gullkornene" var det for mitt vedkommende - om det i det hele tatt var noen (gullkorn altså)

Jeg vil nok ikke si at jeg ikke anbefaler romanen - jeg ser klart at det er mange som vil mores over denne, vi er heldigvis ikke en homogen skare av lesere der ute…..det er rom for mange typer litteratur - det er da spennende det….og dessuten: kanskje den kan gi litt håp om at man kan ha et interessant, begivenhetsrikt og morsomt liv når man blir riktig gammel også - kanskje noen kan finne på å kopiere oppskriften her? Da ville jo denne romanen virkelig være betydningsfull - en viktig grunn til å lese den kanskje? Med tanke på en aktiv alderdom…. 

Her er en positiv kritikk på romanen

Min vurdering ble nok bare terningkast: 2+

Tanker om bok - Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv

Tittel: Jeg forbanner tidens elv
Forfatter: Per Petterson
Utgitt: 2008
Forlag: Oktober
Innb: Innbundet
Språk: Norsk Bokmål
Sider: 234
ISBN: 9788249505951
Utgave: 1. utg.

Jeg brukte mest Lydbokutgaven:
Tittel: Jeg forbanner tidens elv
Forfatter: Per Petterson
Produsert av: LBF
Innleser: Per Petterson
Først utgitt: 07.10.2008
Spilletid: 05:42:31
Antall CDer: 5
ISBN CD: 9788242145383
ISBN Lydfil: 9788242138965
Målform: Bokmål

Fra lydbokforlagets side:

Vinner av Litteraturkritikerprisen 2008, Brageprisen 2008 og Nordisk Råds litteraturpris 2009!

Året er 1989: Verden snur, muren faller; i løpet av noen intense høstdager følger vi Arvid Jansen, 37 år. Han skal skilles. Mora hans har fått en kreftdiagnose og reiser brått til Danmark med den gamle ferga Holger Danske. Hun har noe ugjort der. Arvid følger etter henne to dager seinere. Han føler at han må.

Begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider. Han har proletarisert seg, og i moras øyne forspilt sjansen til et annet liv enn livet hun har hatt. En morgen ser han den unge jenta i den blå frakken på en t-banestasjon. De møtes og de møtes igjen; det er bare du og jeg, sier de til hverandre, bare du og jeg. Og så går tida.

«Jeg forbanner tidens elv» er en roman som vokser. Det er en fortelling som får leserne til å trekke forbindelseslinjer mellom det lille livet og den store verden. Det er en roman som kaster om på stort og smått.» Anne Cathrine Straume, NRK

«Jeg forbanner tidens elv» er et stykke prosa av en moden mester ... Det hele skrevet i et stramt og nøkternt, men likevel poetisk språk»Turid Larsen, Dagsavisen

«en sensitiv og sterk roman.»Ingunn Økland, Aftenposten

Fra Oktober Forlags side - Foto:Cato Lein

Per Petterson betrakter jeg som en av vår tids beste norske forfattere. Jeg har lest de fleste av hans romaner - Ut og stjæle hester var en annerledes, stemningsfull, vakker roman - meget god - så kom denne "tidens elv"  fem år senere - den toppet foregående - den er usedvanlig god - Og nå har jeg nettopp lest hans siste - Jeg nekter - og om mulig - den er noe av det beste jeg har lest - kommer tilbake til den senere.

Mine tanker om Jeg forbanner tidens elv:

Det er lenge siden jeg leste denne romanen (februar 2009), men den fortjener så absolutt en liten omtale før jeg tar for meg hans siste roman.
Bokklubbens web-side har en treffende omtale fra Niels Fredrik Dahl - den er ganske sammenfallende med mitt syn på romanen. Det er også et veldig bra video-klipp av Per Petterson her.

Petterson er god på dette med å skildre forhold mellom mennesker, da spesielt mellom familie-medlemmer

I ut og stjæle hester tar han for seg far-sønn forholdet, i Jeg forbanner tidens elv blir han enda mer nærgående når han skildrer et mor-sønn forhold..

Sønnen i romanen, Arvid fascineres nærmest av Mao-tanker på 1970-tallet og prøver å "Komme inn i" morens industri-arbeidende samfunn. Mens moren synes hans "proletarisering" er å forspille sjansen til et bedre liv - for henne var industri-hverdagen en tvang og nødvendighet, for Arvid var det vel mer et svermeri.

Når Arvid er 37 år i 1989 topper det seg i en eksistensiell krise i livet hans - muren og kommunismen står for fall - og det gjør også forholdet til de to kvinnene som står han nærmest i livet, hans kone vil forlate han og hans mor må forlate han fordi hun rammes av alvorlig sykdom.

Det er nå Arvid ville ha stoppet tidens elv, men han kan bare forbanne den.  (Sitatet og tankene har han fra et av Mao Zedongs dikt)
Morens måte å "håndtere elvestrømmen"på er en reise til Danmark, til fortiden - hun har noe ugjort der, og Arvid følger etter sin mor.

Romanens tittel og bildet dette gir på det uunngåelige, det vi ikke er herre over, er ganske mektig synes jeg. De store elevene strømmer av egen kraft og man har ikke herredømme over dem, slik er det med livene våre også, vi kan ikke stoppe prosessene, vi kan ikke snu, vi "forbanner", men det hjelper så lite.
Den måten Per Petterson forteller dette på, gikk dypt inn i  sjelen på meg. For selv om det er forfatternes historie, eller Arilds historie vi hører, så er dette så allmenngyldig  - vi berøres alle av "tidens elv" - den tar sitt.
Pettersons  måte å bruke språket på trollbinder også - og dette at han leser  lydboken selv, gjør opplevelsen enda sterkere.
Selv om det ikke er mye action i denne romanen, er den fylt av fortettet spenning, tilbakeblikk på det man kunne ha gjort annerledes, men ikke kan gjøre ugjort, det er kjærlighet og sorg og fortvilelse - men de fleste av disse følelsene fornemmer man er der, men de forstilles ofte.
Petterson makter å fenge leseren ved å antyde kontakten mellom mennesker, det er signaler som utveksles, selv om personene ikke kommuniserer med rene ord - dette er realisme - dette er lengselen etter å komme nær hverandre før det er for sent…..ofte rekker man det ikke, elven flommer bare videre….Hvem kan vel ikke identifisere seg med disse følelsene om man har levd noen år….

I tillegg til denne vakre, smertefulle, eksistensielle skildringen, fant jeg stor glede i hans lokale miljøskildring av et strøk av Oslo, med gater og steder som jeg kjenner ganske godt til, og etter å ha lest romanen, hadde jeg en stille, filosofisk vandring på ny gjennom Per Pettersons lokale Oslo-østkant-miljø. Blant annet til dette konditoriet hvor han/Arild spiste Napoleons-kake med sin mor:

Foto:RandiAa©

Jeg forbanner tidens elv - romanens tittel -  dekker noe som alle til tider føler: Tiden som renner fra en, endringer i livet, mennesker man skilles fra...hele romanen har en melankolsk, trist undertone, men jeg innbiller meg å fornemme at det er lys i den andre enden av tunnelen...det er perioder i livet man må igjennom...

En uforglemmelig roman som fortjener terningkast : 6