Tuesday, 20 August 2013

Tanker om bok - Wislawa Szymborska: Livet er den eneste måten

Tittel: Livet er den eneste måten
Forfatter: Wislava Szymborska
Oversetter: Christian Kjelstrup 
Utgitt: 2013
Forlag: Tiden
Innb: Innbundet
Språk: Norsk Bokmål Sider:136 
ISBN:9788210053054
Genre: Lyrikk


Wislawa Szymborska som fikk Nobelprisen i litteratur i 1996 døde i 2012, 88 år gammel. 
 
Wislawa Szymborska - bilde fra forlagets side

Mine tanker om Livet er den eneste måten:

Jeg leste nettopp Szymborskas diktsamling: Livet er den eneste måten - Dikt 2002-20012. Den inneholder de fire diktsamlingene Øyeblikket (2002), Kolon (2005), Her (2009) og  Nok (2012). Det er den første diktsamlingen av henne som er oversatt til norsk. (2013 av Christian Kjelstrup) 
Tittelen sier allerede mye om innholdet: Livet ER den eneste måten.
Her er ting vi kjenner igjen fra dagliglivet, det er mennesker og det er natur  - alt blir så visuelt og tydelig gjennom diktene hennes. På mange måter synes jeg hun minner litt om Sigbjørn Obstfelder - i hvert fall fikk jeg han i tankene under lesingen av flere av diktene - hans undring til livet og verden generelt: Jeg ser paa den hvide himmel, jeg ser paa de graablaa skyer…Dette er altså verden…..En regndraabe! ….Jeg ser, jeg ser...
Jeg er vist kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt... 

 Szymborskas dikt har også dette undrende over seg, en nysgjerrighet på livet og menneskene, selv om hun kan skildre vonde ting som i diktet "Fotografi fra 11.september" - med bilder av de som "hoppet fra flammehavet og ned i avgrunnen" (s.37), og "Områder på kirkegården som er viet barnegraver" (Returbagasje, s.38), og "Terroristene" (s.103) - så er disse diktene en del av Livet "som er den eneste måten", og som også inneholder vakre og gode ting - humor også - "Liten pike drar i duken" er et slikt fornøyelig, humoristisk, visuelt dikt. (s.23-24)

Her fant jeg også et dikt om et av maleriene til en av mine favoritt-malere, diktet har hun kalt "Vermeer" (s.114)  - (Har faktisk en kopi på veggen i arbeidsrommet mitt).
Jeg lar det stå til slutt som en konklusjon på at denne diktsamlingen er om livet på godt og vondt - men dikteren var glad i dette livet - det er et positivt budskap hun kommer med her  - så positivt at jeg velger å sitere diktet i sin helhet til slutt:
Vermeer
Så lenge den kvinnen i Rijksmuseum
i malt taushet og konsentrasjon
fortsetter å helle melk dag etter dag
fra kannen og over i bollen
fortjener ikke verden
verdens undergang
Johannes Vermeer - The Milkmaid
Denne lille, men innholdsrike diktsamlingen gir jeg terningkast:5

Intervju med forfatteren 
Flere av diktene - på engelsk

Nobelprisvinnere i litteratur

 
Posted by RandiA at 21:50
Labels: , , , ,

7 comments:

  1. aariho21 August 2013 at 14:08

    Dette innlegget var kjempebra. Så fint å lese om denne gamle damen og livsvisdommen hennes, og dine tanker om det. Fikk lyst til å lese denne diktsamlingen, og her fikk jeg en fin gaveide til min datter som elsker dikt. (Og skriver dikt).

    ReplyDelete
    Replies
    1. RandiA21 August 2013 at 16:31

      Takker for kommentar, aariho. Jeg har ikke skrevet særlig fyldig om denne - man må lese og nyte diktene selv. Men konklusjonen var lett å gi - hun fortjente Nobelpris i litteratur.

      Delete
  2. Anita Ness17 May 2018 at 22:14

    Ja, se der. Man trenger jo ikke skrive så mye om en samling. Du sier jo mer enn nok her, nok til å la seg friste til å lese den selv.
    Vet du, jeg har faktisk denne samlingen. jeg kjøpte den sammen med "Utsikt med et sandkorn" som jeg har lest til Diktlesesirkelen. Husket bare ikke tittelen før jeg så omslaget.
    Du har rett i at hun er en undrende dikter- som inntar forskjellige perspektiv- om alt mellom himmel og jord og over og under.
    Takk for fint bidrag.:)

    ReplyDelete
  3. RandiA17 May 2018 at 22:24

    Så bra at du har denne. Synes tittelen er så talende og fascinerende. Alle diktene gjør et sterkt inntrykk. Jeg assosierte raskt med Obstfelder.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Anita Ness17 May 2018 at 23:17

      Ja, den skal jeg lese. Tenkte ikke på Obstfelder da jeg leste Utsikt.. men du har rett, det er noe til felles der.. Antologien jeg har lest er fra hennes første diktsamlinger- fra 1957- 1993. Den du har lest er jo nyere.. men undringen er sikkert den samme.

      Delete
    2. Anita Ness17 May 2018 at 23:20

      Men du: Utsikt er fra 1996- så den må jo være den første , men det er jo ikke hele samlinger, kun utvalg fra flere samlinger.

      Delete
    3. RandiA17 May 2018 at 23:53

      Jeg leste det slik på Bokklubben om den boken. Men det betydde vel kanskje den første på norsk etter at hun fikk Nobel-prisen.

      Delete

Subscribe to: Post Comments (Atom)