| Papirutgave | Lydbok |
|---|---|
| Tittel:Blomstenes hemmelige språk Forfatter:Vanessa Diffenbaugh Forlag:Aschehoug Innb:Innbundet Språk:Norsk Bokmål Sider:352 ISBN:9788203214684 Utgitt:2012 Orig.tittel:The language of flowers Oversetter:Bente Klinge | Produsert av:LBF Først utgitt:08.02.2012 Originaltittel:The Language of Flowers Spilletid:10:42:23 Antall CDer:9 ISBN CD:9788242153517 Målform:Bokmål Innleser:Kikki Stormo |
Fra Lydbokforlagets side:
Victoria har tilbrakt hele barndommen i forskjellige fosterfamilier og har aldri latt noen få komme nært innpå seg. Blomstene og deres betydning er blitt hennes måte å kommunisere med verden på. Som 18-åring bor hun i en liten avsidesliggende park i byen, der hun har skapt sin egen hemmelige hage. En dag møter hun blomsterhandleren Renata som blir imponert over Victorias kunnskaper om blomsterspråket og evne til å sette sammen vakre og talende buketter. Hun tar Victoria med til blomstermarkedet, der Victoria møter en mystisk ung mann som skal vise seg å ha forbindelse med fortiden hennes. Snart må Victoria ta et farlig valg – tør hun å satse alt for å finne lykken?«Blomstenes hemmelige språk» er en rørende og medrivende historie om kjærlighet, tilgivelse og forsoning – og den gir et fascinerende innblikk i det viktorianske blomsterspråket. Boken ble allerede før utgivelse solgt til 27 land, gikk rett inn på bestselgerlistene og er blitt lovprist av et unisont internasjonalt anmelderkorps. 20th Century Fox har kjøpt filmrettighetene til boken.
Mine tanker om Blomstenes hemmelige språk:
Victoria er det barnet som ble forlatt av moren ved fødselen, hun har på en måte beskyttet seg ved å være en "umulig unge" som må flytte fra foster-hjem til foster-hjem. Hun vet av erfaring at det er viktig å gjøre seg kald og følelsesløs, ikke binde seg til noen - men så kommer fostermoren Elizabeth inn i hennes liv når hun er 10 år - Elizabeth har kjærlighet til henne, en kjærlighet som utholder alt - og nå lærer Victoria blomsterspråket.[Litt om blomsterspråket:
Intensjonen er å uttrykke følelser ved hjelp av blomster - en betydning og et budskap er lagt til de ulike blomstene - et hemmelig språk blir det for de som ikke kjenner til den enkelte blomstens betydning, da er det fint å ha sitt eget blomsterleksikon, som Victoria etter hvert får laget seg. Opprinnelsen til dette "språket" sies å stamme fra Orienten - oppfunnet av haremskvinnene. Blomsterspråket kom til Europa med araberne, og utviklet seg videre med fargesymbolikk som fikk en forsterket mening gjennom de ulike blomstene.Eksempler:Liljen som symbol for uskyld og renhet, rose for kjærlighet, brennesle for forsiktighet, forglemmegei for troskap, tulipan for stolthet osv - Tistel passet godt for Victoria med symbolikken "Pass deg, jeg kan forsvare meg"..Og symbolikken har også blitt tatt i bruk ved valg av en blomst som slekts-symbol. nasjonale symboler, politiske parti symbol, osv.]
 |
| Cirsium vulgare - Tistel - Foto:RandiAa© |
Bokens handling skifter på en vellykket måte i tid hovedsakelig sentrert rundt tiden da Victoria er 10 år og 18 år. Romanen gir en fin skildring av oppvekst som kan være tøff og problematisk, om det å tore å knytte seg til noen - men jeg lærte ikke noe nytt, verken om problematiske barn og omgang med disse, eller om planter, for å si det slik.
Boken ble lest/lyttet ferdig, jeg gjør det med så å si alle jeg starter på, men den var ganske enkel, og historien var vel heller ikke en enestående historie, den satte ikke i sving så mye engasjement og følelser hos meg - kanskje den kunne gjort det om den var skrevet på en annen måte.
Og slutten? Den måtte jo bare bli slik - riktig søt happy ending - og slik ble den vel en "feelgood" roman - en roman som nok vil falle i smak hos mange - jeg hadde ikke helt "kjemi" med denne romanen, men som sagt, jeg tror mange vil ha det…..(Ikke så mange menn da kanskje…)
Min vurdering av denne - terningkast:3/4
Anita skriver varmt om denne romanen - det er interessant at vi opplever bøker litt ulikt.
The Language of Flower's Web-site
Noen interessante videoklipp:
Posts
.png)
.jpg)
Ja, så forskjelig kan man oppleve en bok du. Jeg likte den godt, takk for linking. Selv om det ikke er noe nytt å lær for deg eller meg der(hvilke bøker gir oss noe nytt i dg egentlgi?) så synes ikke jeg det er så mange bøker som skildrer akkurat dette vanskelige mellom disse barna og deres omsorgspersoner/fosterhjem så bra som her, ift til den reaktive tilknytningsforstorryelsen som denne jenta tydeligvis har.
ReplyDeleteJa, slik har jeg opplevd noen bøker også - umiddelbart rett til hjertet. Slik var det ikke helt her - men det var da fin stemning i den, og det gikk jo bra med denne jenta da, så slik er det en feel-good roman. Ville gjerne linke til din blogg-post for jeg synes lesere godt kan se at slikt skjer - man "faller" litt ulikt for bøker man leser. (Så er man ute etter bok-tips, må man gjerne "se det fra flere kanter" - Vi bokbloggere har ikke monopol på å like/ikke like....)
DeleteJa, ikke sant.. man mene rofte veldig forskjellig. Jeg syns det er litt rart når noen kommenterer at de ikke vil lese den og den boka hvis en blogg skriver negativt om en bok..fordi det ofte handler om forskjellige meninger. Hvis man kjenne bloggeier godt og vet man har lik smak er det jo forståelig, men ellers bør jo folk tenke sjøl og lese flere omtaler/vurderinger før man gjør seg opp en mening..og helst se på boka sjøl.
DeleteHelt enig med det der ja, Anita.....de fleste som leser mye, vet jo hvem de vil ta imot anbefalinger fra, for å si det slik....
DeleteFor meg er det ikke tilfredsstillende å kalle denne en feel good-roman selv avslutningen kaller på en slik betegnelse. Det er mange skrekkelig hendelser underveis. De er beskrevet så inngående ubehagelige og realistiske. De river opp følelsene såpass at betegnelsen virker problematisk. Som Selma Løgerløf f.eks. skal leseren først føres til helvete så det holder, før en lander på begge beina og kan vifte med halen.
DeleteJeg leste den for nokså lenge siden, så det er mulig jeg ikke husker den helt eksakt. Min følelse var som Anitas, jeg syntes forfatteren traff godt med beskrivelsen av en med reaktiv tilknytningsforstyrrelse og jeg tenkte at reaksjonsmønsteret var troverdig.
ReplyDeleteHar anbefalt den til mange i etterkant, dog ikke til mannen min. Tenker at dette nok er en jentebok. Har ikke fått en eneste tilbakemelding om at anbefalingen ikke traff, men det behøver jo ikke å bety at alle er enige med meg.
Jo, historien treffer sikkert mange, og det føles realistisk for mange også. (Det som kan diskuteres, er vel helst måten historien er berettet på...og det er klart - vi oppfatter dette som sagt ulikt)
Delete