Innbinding: CD 11
Utgivelsesår: 2014
Innleser: Grundvig, Kirsti
Spilletid: 13t. 25min.
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Norsk Bokmål
Originaltittel: Mormor hälsar och säger förlåt
Oversatt av: Einar Blomgren
ISBN/EAN: 9788202439040
Utgivelsesdato: 28.03.14
Boken er gitt ut i 2014 på Cappelen Damm.412 sider, oversatt av Einar Blomgren.ISBN/EAN:9788202414672
Fra forlagets side:
Elsa er snart åtte år og veldig veslevoksen. Mormor er Elsas beste venn. Og faktisk også hennes eneste venn. Mormor jobbet tidligere som kirurg, men nå kjører hun bil uten førerkort og står naken på balkongen og skyter på folk med paintballgevær. Folk sier at hun er gal. Men mormor har et hemmelig språk og et eget kongerike, Miamas, der alt er annerledes. Det er dit mormor tar med Elsa når Elsas foreldre blir skilt og når Elsa blir mobbet på skolen fordi hun er annerledes enn de andre. Miamas er deres fristed, helt til mormor en dag blir syk og får vite at hun skal dø.Før hun dør, gir mormor Elsa en bunke med brev, der hun ber naboene sine om unnskyldning. Brevene fører Elsa til en leiegård bebodd av militante borettslagsmedlemmer, fanatiske kaffedrikkere, kamphunder, monstre, fylliker og helt vanlige sladrekjerringer. Men brevene blir samtidig opptakten til en historie der et barn forsøker å lære seg å akseptere at alle man er glad i en dag skal dø, og der hun gradvis får vite sannheten om både kongeriket Miamas og om mormor.
En normal roman om annerledes mennesker. Eller omvendt.
 |
| Fredrik Backman fotografert av Kalle Assbring |
Mine tanker om Mormor hilser og sier unnskyld:
Må si som sant er: Kan ikke huske sist jeg brukte så lang tid på en bok - lydbok her da. Men nå har jeg endelig "gått ut" Mormor hilser og sier unnskyld. (Som tidligere nevnt: Lesetiden min er lytting til lydbøker når jeg går, trener, sykler osv) - det ble lange og dryge kilometer denne gangen, et par sykkelturer også. Og så har jeg den "uvanen" at jeg alltid fullfører en bok jeg har begynt på. - Men dette ble nok en skuffelse etter oppturen jeg hadde med Ove. Dette er nærmest en barnebok, eventyr og masse fantasi-fulle navn - og hvor mange ganger er navnet Else brukt i boken? Det må da være nesten tusenvis. Mange gode temaer kan man finne her - å leve i et "bo-felles-skap" og å respektere annerledeshet osv - men denne romanen fikk ikke den godeste herr Backman til.....Åtte år gamle, gløgge, tenksomme Elsa - hun er nok ganske spesiell sammenlignet med andre barn på samme alder, og mormoren er vel enda mer spesiell - og forholdet mellom disse to er betagende og rørende - men det kunne ha blitt så mye mer ut av dette forholdet mellom mormor og barnebarn - så fikk bare ikke Fredrik Backman helt dreisen på det denne gangen. Han greide ikke her, som i "Ove" å skape personer som når inn til en.... Her er det menge interessante temaer - som barn og skilsmisse, steforeldre, nye søsken, spesielle naboer, og ikke minst barn og forhold til døden……det er jo noe som burde angå de fleste, men den barnslige måten dette er fortalt på, alt dette hemmelige språket, de rare fantasi-navnene, og eventyret om kongeriket Miamas virker så krampaktig - det blir bare ikke helt ekte…..
Greit nok å skrive om de som er annerledes, at ikke alle nødvendigvis bør være A4 mennesker i samfunnet vårt, men dette var unødig overdrevet - Mormor ble liksom ikke en virkelig person som fenget meg.
Språklig faller også denne romanen helt igjennom i forhold til hans Ove-roman - og så blir det hele også altfor LAAAAANGT og kjedelig.
Nei, jeg sier ikke mer om denne romanen - konklusjonen er i korthet at den ikke "varmet meg" slik Ove gjorde, litt synd det - får bare håpe at dette var en "glipp" av forfatteren, og at han i sin tredje roman vil nå Ove-høyder igjen......
Terningkast:3
Forfatterens blogg
Metro intervju
Wikipedia
Aftenposten kultur
Min omtale av En mann ved navn Ove
Posts
.png)
.jpg)
Jeg tror du deler skuffelsen med mange.- jeg er ikke fristet til å lese denne boka etter alt jeg har lest om den. Men det kan da komme andre bøker fra Bekkman som er gode, eller kanskje det bare er mulig å lage en slik Ovehistorie en eneste gang.. ?
ReplyDeleteJa, ser det i ettertid. Han fikk det bare ikke til. Det var mye stoff å ta av der, men han håndterte det ikke på rett måte denne gangen - mye likt med Ove også, flere beboere i et slags borettslag, noen som er sære og annerledes, og opptatthet av "data" osv....
ReplyDeleteVar også ekstremt slitsomt å lese. Jeg leser selv, altså ikke lydbok og øya orket ikke mer rett og slett. Ga opp pp side 64. Leste siste side og la den fra meg.
ReplyDeleteNei, denne var ikke så interessant - "dessverre" har jeg det med å lese ut alle bøker jeg begynner på, og fordi "Ove" var så god, hadde jeg troen på denne også.
DeleteSå artig at man ser så ulikt på det. Jeg storkoste meg. Selvsagt er det "tant og fjas" - ingen nesten 8-åring oppfører seg sånn og forhåpentligvis ikke så mange mormorer heller. Men det gjelder jo uhorvelig mange romanfigurer. Jeg likte det absurde i fortellingen - og humoren. Befriende i en tilværelse hvor vi drukner i politisk korrekthet 24/7 ;-)
ReplyDeleteJa, noen ganger ser man noe ulikt på litteraturen - jeg ble vel spesielt skuffet etter å ha lest boken om Ove, som jeg syntes traff så mye bedre.
Delete