 |
| Foto av cover - Foto:RandiAa© |
 |
| Cover bakside |
Tittel:Paradishaven - Trondhjems kulturmiljø på 1700-tallet
Forfatter:Andersen, Eystein M.
Språk:Norsk, bokmål
Utgitt:Trondhjems Historiske Forening, 2014
Serie:Skrifter / utgitt av Trondhjems Historiske Forening
Antall sider:91
Illustrert
ISBN:978-82-997479-8-1 (h.)
Emner:Historie,Kulturhistorie,Sør-Trøndelag fylke,Trondheim
Mine tanker om "Paradishaven":
Jeg kom tilfeldigvis over dette spennende "kulturarbeidet" som gir et innblikk i en "storhetstid" i byens historie, opplysningstiden på slutten av 1700 tallet - med et opplyst høyborgerskap som likte å omgi seg med litt prakt og pomp, som hentet ideer og inspirasjon fra det sentrale Europa - som bygde paléer i sin lille by, og hadde landsteder noen hest-og-vogn kilometer i utkanten av byen - som anla hager etter mønster fra prakthager spesielt i Frankrike, men også Tyskland og England - til og med med eksotiske planter som måtte overleve et egnet sted innendørs i vårt klima.
Til dette bygde de orangerier - (om orangeri s.46):
 |
| Stiftsgården - orangeriet til høyre - Foto:RandiAa© |
Vi hører også om slike eksotiske vekster i Trondheim blant annet i Schøllers hage i Prinsenkrysset i 1760-årene. Før de bygde Stiftsgården. Gerhard Schøning beskrev aprikos og melon med fantastisk blomstring, potter og baljer med planter for orangeriet. "Byen ser dermed ut til å ha hatt et miljø for samlere og curieux fleuristes" (s.51).(curieux fleuristes, dvs. nysgjerrig på blomster.)
 |
| Fra "Paradishaven" - s.56 |
Og hagene skulle gjerne minne om et overjordisk Paradis - noe som Amaranthus Cristatus planten var et symbol på -
(udødeligheten i Paradiset, jord, liv, styrke, tro, ble brukt til å dekorere graver og gudebilder med i antikken)
I boken "Paradishagen" av Eystein M. Andersen får vi vite mye interessant om denne tiden og spesielt om et tapet (malt tapestry) som ble oppdaget under restaurering av Cecilie Schøllers palé Stiftsgården. ("Det malte tapetet oppsto i Europa i senmiddelalderen som et substitutt for de kostbare vevde billedtepper". s. 29)
Jeg fant det morsomt at et slikt tapet kunne være innfallsporten til kunnskap om Trondheim på 1700-tallet.
Tapetet ble først oppdaget på 1950-tallet, brukt som "underlag" for mer moderne tapeter, opprinnelig hadde det sannsynligvis vært montert i Orangeriet. - Det er et lerrets-tapet fra 1700-tallet med en billedlig fremstilling av "Jakobs drøm" (Vakkert beskrevet i Første Mosebok, kap.28, vers 10-22).
Arkitekt Wilhelm Swensen stod for restaureringen i Stiftsgården - tapetet ble ikke gjort særlig vesen av da, men det ble tatt vare på, det ble gjenoppdaget i 1977, og man begynte å legge planer om "restaurering" av det. I 1990 ble det tatt hånd om av Vitenskapsmuseet, og senere i 2001 av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum - men det ble ikke helt restaurert enda, og ikke før nå har man begynt å se nærmere på dette spennende kunstverket. Det er et lerret på 2.7 x 2.7 meter.
Jakob er fremstilt sovende med hodet på steinen, (steinen som han reiste opp etter sin søvn og kalte Betel - Guds Hus), ved siden av han står en Amaranthus i krukke, (bilde s. 23), i bakgrunnen stigen mot himmelen - og englene rundt den. - Tapetet gjengir historien fra bibelen om Jakob på sin vandring som kom til et sted hvor han ble natten over, for solen var gått ned. Han tok en av steinene der på stedet og la den under hodet, og så la han seg til å sove der. Da hadde han en drøm om en stige som var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Guds engler steg opp og steg ned på den. Og Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det land hvor du nå ligger, vil jeg gi deg og din ætt ... Og i deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. (Litt fritt gjengitt fra bibelstedet)
Boken tar først for seg litt om Det Trondhjemske Selskap som ble stiftet i 1760 av biskop Johan E. Gunnerus, rektor Gerhard Schøning og historiker Peter E. Suhm. Dette selskapet ble noen år senere lagt under kongens beskyttelse og het Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (Vitenskapsselskapet) - og vi hører om den sentrale plassen dette "Vitenskapsselskapet" fikk, og den inspirasjon det ga til byens opplysning og kulturelle miljø.
Videre hører vi om det sosiale livet i byen på den tiden, om praktboligene - paéene - og spesielt om Stiftsgården og byens "leading lady": Geheimerådinne Cecilie Christina Schøller (1720-1786) (s. 2-5)
Så får vi en grundig og interessant gjennomgåing av dette tapetet som ble oppdaget, om motiv og utførelse og betydningen av tapetet. (s.5-29) "Vi står overfor en sjelden fremføring av Jakobs drøm, og et sentralt arbeid i en ellers lite rokokkopreget trøndersk malerkunst på 1700-tallet" (s.11)
Stigen blir også forklart med veien opp til Paradis, og trinn for trinn når man et dydigere liv….og de syv englene som "formidlere" mellom himmel og jord.
Vi hører om roser som englene strør om seg med, og det drøftes litt symbolikken rundt roser. (s.14). Palmer, stjerner, krans, olivengren og ikke minst Amaranthus er andre motiver og symboler i tapetet.(s.15-23)
 |
| Bildet er fra side 23 i boken |
Signaturen på tapetet er også viet oppmerksomhet (s.23-29): "På tapetets venstre side, utenfor rammen og midt på i forhold til hovedmotivet, er navnet 'Johan' malt i gull. Det står alene. Skrifttype og maling er den samme som på motivet".(s.23) - signering på kunstverk var visst ikke så vanlig på den tiden, det begynte man ikke med før ut på 1800-tallet - Det nevnes at malerne som arbeidet for fru Schøller da Stiftsgården ble bygget i 1700-årene er ukjente. Det fantes en del verksteder i byen på den tiden som tok slike oppdrag for det "fine" borgerskapet. Og det nevnes også omreisende malere som tok slike oppdrag - blant annet er en Johan Carl Christian Michaelsen nevnt. Vi får interessante opplysninger om denne Johan fra Holstein:(s.25-26), en annen Johan nevnes som en mer sannsynlig opphavsmann, Johan Friedrich Schweiger (1703-1788) fra Tyskland - denne Johan var knyttet til miljøet rundt Vitenskapsselskapet. (s.26-27) (Han har for øvrig malt et vakkert portrett av biskop Gunnerus ca. 1765 og portretter av andre notabiliteter i byen) - andre malere kan også være aktuelle, man er altså ikke helt sikker på opphavspersonen enda.
Boken tar også for seg "moten" med slike malte tapeter, form, motiver, plassering m.m. (s.29-42) - interessant lesing alt dette.
Deretter hører vi om orangerier, utforming og bruk og de fasjonable hagene på den tiden. (s.42-59) . (Det var faktisk god tradisjon i Trondheim for overvintring av sarte planter, vi hadde jo hatt en flink gartner på 1600-tallet, Christian Gartner. Jeg har tidligere blogget om han og hans hagebok).
Spesielt spennende å lese er beskrivelsen av Stiftsgårdshagen (s.51-54)
Den er vakker i dag også, men jeg tror nok den var enda mer interessant på den tiden, etter beskrivelsen å dømme:
 |
| Stiftsgårdshagen i dag - bildet er tatt mai 2014 - Foto:RandiAa© |
Siste delen av boken tar for seg tapetet sett i lys av religion, naturvitenskap og opplysningstid på den tiden.(s.59-67)
Boken har et fint register av Sluttnoter, Kilder og Litteraturhenvisninger (s.68-86) og helt til slutt en grei Summary in English (s.88-91) - Her er begynnelsen av den engelske "Summary" s.88:
Alt i alt en spennende tid å lese om og boken er bygd opp naturlig og inspirerende rundt funnet av dette tapetet. - Absolutt god lesing til avveksling fra vanlige skjønnlitterære verker eller krim-bøker. Dette er en bok jeg kommer til å ta frem igjen flere ganger........
Terningkast:5
Posts
.png)
