Tanker om bok - Ingvar Ambjørnsen: Natten drømmer om dagen

Tittel: Natten drømmer om dagen
Forfatter: Ingvar Ambjørnsen
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesdato: 15.10.12
ISBN: 9788202393342
Språk/målform: Bokmål
Innbinding: CD
Antall CD'er: 7
Spilletid: 7 t. 54 min.
Lest av: Ivar Nergaard

Fra forlagets side:

NATTEN DRØMMER OM DAGEN handler om vandreren Sune fra skogen. Han bryter seg inn i hytter i fjell-og skogsområder ut mot sørlandskysten, eller tar seg inn på den måten han liker best: Med nøkkelen som ligger under hellen. Han stjeler provianten og flanellskjorta som henger på knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig.  Sune er en drømmer som har forlatt noen unger og helst vil være alene, men han blir stadig trukket inn i et nettverk av likesinnede. De ligger på hytter ved sjøen, eller bor på en nedlagt skole på en øy. I dette blomstrende minisamfunnet trikses og deales det, men her tar man også vare på hverandre, og har ekspertise som f.eks. kan gjøre enkle operasjoner på dem som ikke har lovlig opphold i landet. En dag kommer en ung asiatisk kvinne gående rett ut av skogen. Sune  vil overgi henne til andre folk, men hun limer seg fast på ham.
Så blir de to som går. Han først, og hun etter.

Ingvar Ambjørnsen - Foto:Tine Poppe 

 Om forfatteren - fra forlagets side:

Ingvar Ambjørnsen er født i 1956, debuterte i 1981, og har utgitt bøker i flere sjangre - romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere (1986). Kritikerne fikk for alvor øynene opp for novellisten Ambjørnsen med Natt til mørk morgen (1997). Med de fire romanene om Elling - Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) - ble han en av våre mest leste samtidsforfattere. Av litterære priser kan nevnes Rivertonprisen, Brageprisen, Bokhandlerforeningens pris for "80-årenes beste barnebok", Riksmålsprisen og Bokhandlerprisen. Novellesamlingen Delvis til stede kom høsten 2003. Alle novellene handler om menn. Og om løgn, og hallingkast når det gjelder forståelse av identitet og realiteter. De er åpne, med mye handling og dialog, noen av dem nesten som små romaner. Innocentia Park (2004) er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin. I Tyskland forgår også En lang natt på jorden (2007). Romanen er en dypt menneskelig, bitende og underholdende skildring av en mann som føler han nærmer seg slutten, men får et ekstranummer blant de levende som han ikke hadde kunnet forestille seg. I Opp Oridongo (2009) og Natten drømmer om dagen (2012) er Ambjørnsen tilbake i Norge. I sistnevnte møter vi vandreren Sune, som bryter seg inn i hytter i fjell- og skogsområder på Østlandet, og helst tar seg inn med nøkkelen som ligger under hellen. Han stjeler proviant og flanellskjorta fra knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig.
Ambjørnsens bøker er solgt til en rekke land. Flere av bøkene er filmatisert med stor suksess. Filmen "Elling" ble nominert til Oscar i 2001. Drapene i Barkvik - serie for unge lesere. Boken presenterer oss for Fillip Moberg, 16 år, som bor hos onkelen sin etter at det har skåret seg helt med begge foreldrene. Onkel Ernst er journalist i Nye Kriminaljournalen og en ytterst dårlig fotograf. Fillip Moberg er et spennende bekjentskap som det skal bli morsomt å følge videre.
(Linker tilføyd av meg - mer info Wikipedia)

Mine tanker om Natten drømmer om dagen:

Sune, den halvkriminelle 40-årige outsideren inngår i et større prosjekt (sier Ambjørnsen selv) - Sune er ikke som oss vanlige A4-mennesker ("normale mennesker finnes ikke for meg" sier forresten forfatteren selv). Men i denne romanen har altså hovedpersonen hoppet helt av "karusellen" - han har stilt seg utenfor både familie og samfunn - og lever  et eventyraktig liv i vakker Telemark-natur. Her føler vi oss hensatt til Jean-Jacques Rousseau's "Back to Nature"-filosofi. (Fikk også litt assosiasjoner til Sture Erik Lunds Staahlbox
I norsk natur og i norske skoger er det rom for mye, der ligger mange hytter og venter på slike som Sune - de er tomme store deler av året, og nøkkelen er lett å finne - og Sune behandler hytta pent, han kan til og med gjøre små reparasjoner, hogge mer ved osv - og så synes han det er litt spennende å filosofere litt rundt hva slags type eieren er - han kommuniserer til og med med skrevne lapper til en kvinnelig eier - han gjenbruker noen av hytte-stedene sine.
Jeg var praktisk talt på loffen selv med denne lydboken på øret en del kilometer og mil, og fikk helt fra starten noe ambivalente følelser til hva jeg skulle mene om den - den var så absolutt ikke enkel å "gå til",  jeg fikk liksom ikke taket på den i starten - ikke før halvveis i den, da det kom et pikeansikt på hyttevinduet der Sune oppholdt seg.
Underveis fikk jeg imidlertid en del clues på hvor forfatteren ville - han lar f.eks Sune lese Knausgårds roman "Ute av verden", og det sier jo litt.
Ambivalente følelser fikk jeg også til hovedpersonens sterke escapisme - fleinsopp-spising og andre rusmidler, drømmerier og flukt fra denne verden. Likevel - det var en viss fascinasjon ved dette, et miljø jeg har vanskelig for å identifisere meg med - samtidig ble jeg litt nysgjerrig på Sune og de andre personene i romanen, på miljøet rundt dem og på handlingsforløpet. Atmosfæren føltes negativ på meg, og hele settingen virket ganske psykedelisk. Tittelen passer godt, synes jeg - hele romanen har et slags drømmeaktig slør over seg.....
Men Sune, outsideren, som ville være helt alene i sin verden, greide seg vel kanskje ikke så helt isolert - han hadde sine hjelpere og han fikk jo ufrivillig denne lille, forunderlige asiatiske følgesvennen som han kalte Vale å "ta ansvar for" (Navnet Vale henspeiler sikkert til den overjordiske skapningen vi hører om i Norrøn mytologi)
Hvorfor Sune har tatt nettopp dette valget, lar forfatteren være et åpent spørsmål - kanskje kommer det mer oppklarende informasjon i senere bøker. (?)
Det største plusset for meg ved romanen er nok Ambjørnsens språklige ferdigheter - han formulerer seg knakende godt i et vakkert, poetisk språk - han skildrer mennesker, miljø, naturen, outsiderne, rusmisbruk og dess like så godt som noen  - Og i tillegg gjør oppleser Ivar Nergaard en flimrende jobb.
Når det gjelder språk, skildringer, atmosfære og originalitet, kan jeg godt rulle frem terningkast 6,  - men på en måte ga denne romanen meg en slags creepy følelse, et slags ubehag -  i det store og hele så ender den hos meg på terningkast:4

(Det er fortsatt bøkene om Elling  som ligger meg nærmest til hjertet av Ambjørnsens romaner)

Fint intervju i Dagsnytt 18
Diverse videoer om Ambjørnsen tilgjengelige fra NRK