Tanker om bok - Elena Ferrante: Historia om det nye namnet

Tittel: Historia om det nye namnet
Forfatter: Elena Ferrante
Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2015
Oversetter: Kristin Sørsdal
Forlag: Samlaget
Språk: Nynorsk
Serietittel: Napoli-kvartetten
ISBN: 9788252188448
Originaltittel: Storia del nuovo cognome
Tid: 1960-1969
Emne: Ekteskap og parforhold, m.m.
Antall sider: 574

Jeg brukte også lydfil fra Lydbokforlaget - ISBN Lydfil: 9788242162564, innleser Silje Breivik

Omtale fra forlaget:

Napoli-kvartetten. Bok II
Historia om det nye namnet byrjar der Mi briljante venninne sluttar. Livet til dei to venninnene held fram i kvar si retning. Studia fører Elena ut av det gamle livet, til ein annan by og eit anna miljø, medan Lila må ta eit val for å redde seg sjølv, og får livet snudd på hovudet.
Historia om det nye namnet er ein roman om to kvinners kamp for å realisere seg sjølve i 60-talets Italia, før ungdomsopprør og kvinnefrigjering. Ein roman om eit vennskap som rommar kjærleik og hat, beundring og sjalusi, men som er så sterkt at ingen av dei to kvinnene er heilt seg sjølv utan den andre.
Omsett av Kristin Sørsdal.
 
Elena Ferrante er fødd i Napoli. Sidan debuten i 1992 har ho gitt ut sju romanar. Mi briljante venninne er den første boka av dei fire Napoli-romanane, som har gitt Ferrante eit internasjonalt gjennombrot. Rettane til bøkene er selde til 23 land, og bøkene har fått strålande kritikkar. Elena Ferrante er eit pseudonym. Ingen andre enn det italienske forlaget kjenner identiteten til Elena Ferrante.
 
Elena Ferrante om å skrive, lese og om anonymitet 
Her er en liten video som gir oss litt mer informasjon om den anonyme Ferrante:

Mine tanker om Historia om det nye namnet:

Jeg var ikke så skuffet over Mi briljante venninne, bok 1 av Napoli-kvartetten, at jeg valgte bort bok 2 - jeg leste den med en gang den utkom på norsk, og jeg fikk også mange fine gå-turer med lydboken på øret.
(Et lite sidesprang: Er dette en slags revival av den feministiske litteraturen som vokste frem på 1970-tallet tro? - Jeg fikk litt assosiasjon til for eksempel en forfatter som Marilyn French - hun var ekstremt opptatt av det mannsdominerte samfunn, kvinneundertrykkelse, voldelige menn etc - enda en assosiasjon til Marilyn French fikk jeg da Lila dukker opp sent i bok 2 med barnevogn og et eksemplar av James Joyce's Ulysses tilgjengelig da hun møter sin gamle lærerinne - Marilyn French tok faktisk sin doktorgrad på James Joyce, og skrev også en bok om han i 1976 - The Book as World: James Joyce's Ulysses.)
Historia om det nye namnet går rett inn i fortsettelsen av Elenas fortelling i bok 1 - om hennes liv og livet til bestevenninnen Lila. Vi forlater barndommen og går inn i tidlig voksenliv. Her blir det mer handling og mer fortettet spenning -  kjærlighetsaffærer, rivalisering, konflikter, sjalusi - men også flere episoder av vold innen familien og blant aggressive unge menn.
Livene til Lila (Lina Cerullo) og Elena (Lenú  Greco) er sidestilt. Selv om den ene gifter seg som 16-åring og den andre velger studier, så har de mye til felles. Vi opplever en  "heftig" sommerferie på Ischia hvor mye hender i livet til de unge jentene - Nino Sarratore blir et navn å merke seg - sommeren får følger for både Lila og Elena (den ene blir med barn, den andre mister sin uskyld på flere måter) - etter denne sommeren kommer mer alvor inn i bildet for begge jentene.

Det var her på "sommerferien på Ischia" at denne roman-serien
begynte å fengsle meg…..

Lila strever med sitt ekteskap med handelsmannen Stefano Carracci og problemfritt blir det ikke med den utenom-ekteskapelige  "store" kjærligheten heller, og etter hvert ender hun som enslig, arbeidende mor - men hun "står seg" gjennom det meste, ukuelig som hun er  -  Elena forlater Napoli og kommer inn i student-miljøet, og møter interessante mennesker - tankene er der nok på Lila helle tiden, hun skulle nok ønske venninnen, som hun mener er den mest intelligente av de to, ville ha fortsatt på den samme studieveien som henne selv.
Temaet vennskap er det sentrale i boken - jeg må innrømme at skildringen av dette livslange vennskapet mellom Lila og Elena fremkaller varme følelser hos meg som leser…. Et vennskap som holder i gode og onde dager, tross konflikter og konkurranse - lojaliteten  til hverandre er der hele tiden, båndene og kjærligheten også.
I bok 2 ser man tydeligere hvordan Lila har virket som en slags katalysator på Elena, konkurransen med venninnen har inspirert henne, notatbøkene hennes har tilskyndet Elenas egen skriveglede - det er spennende å følge Elenas vei til forfatter i dette bindet. Handlingen får en ny dimensjon mot slutten av boken når Elena får antatt sitt første manuskript - og for meg synes det som om Lila kan ta noe av æren her….
Samtidig med de to hovedpersonenes liv og utvikling, følger vi også utviklingen i det italienske samfunn - Ferrante skriver med kjærlighet om sitt land, men også med kritiske øyne - her får vi virkelig belyst skyggesidene også.
Og slutten på bok 2, den var virkelig en geni-strek - man må jo bare vente på bok 3 i spenning her.
Jeg må innrømme at jeg har blitt mer "Ferrante-fan" etter denne andre boken, og den fortjener terningkast:5

Andre bloggere som har omtalt denne:

• Åslaug i Min bok- og maleblogg
• Anita i Artemisias Verden
• Tine sin blogg
• Rose-Marie sin blogg

Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten:

• Mi briljante venninne
• Historia om det nye namnet
• Dei som flyktar og dei som blir
• Historia om det tapte barnet

Se også min omtale av Elena Ferrante: Svikne dagar
Se også min omtale av Elena Ferrante: Hjemreise
Se også min omtale av Elena Ferrante: Kvelande kjærleik

Tanker om bok - Elena Ferrante: Mi briljante venninne

Tittel: Mi briljante venninne
Forfatter: Elena Ferrante (psevdonym)
Serietittel: Napoli-kvartetten
Innbundet
Språk: Nynorsk
Utgivelsesår: 2015
Oversetter: Kristin Sørsdal
Forlag: Det norske samlaget
ISBN: 9788252185904
Antall sider: 403

Jeg brukte også lydfil fra Lydbokforlaget,ISBN:9788242162243, lest av Silje Breivik

Omtale fra forlaget:

Stor filmatisk roman frå Italias mest kjende ukjende forfattar

Mi briljante venninne er ein stor, filmatisk roman. Historia blir fortalt av Elena, som får vite at venninna gjennom eit langt liv, Lila, er sporlaust forsvunnen saman med alt ho eig: Ikkje eit hårstrå er tilbake, ikkje eit fotografi.
Historia om Elena og Lila begynner i ein fattig, men pulserande bydel i utkanten av Napoli. Fattigkvarteret er prega av vald og brutalitet. Dei to jentene skil seg ut ved at dei er svært kløktige, og Lila også for villskapen sin. Ho er trassig, møkkete – og fryktlaus. Oppveksten i desse røffe gatene lærer jentene å stole på kvarandre og ingen andre. Elleve år gammal må Lila avbryte skolegangen for å arbeide i farens skomakarbutikk, mens Elena held fram med å studere, og Lila er berre seksten år når ho giftar seg med den velståande kjøpmannen Stefano Carracci, son av den forhatte Achille, for å komme seg ut av grepet Solara-familien har om henne og resten av bydelen.

Ferrante har skapt eit storverk om vennskap mellom kvinner, men dette er også forteljinga om Italia som nasjon og dei gjennomgripande endringane landet gjennomgår frå 1950-åra og fram til i dag. Mi briljante venninne er første bok i Napoli-kvartetten.
Frå italiensk ved Kristin Sørsdal.

Om forfatteren fra forlagets side:

Elena Ferrante er fødd i Napoli. Sidan debuten i 1992 har ho gitt ut sju romanar. Mi briljante venninne er den første boka av dei fire Napoli-romanane, som har gitt Ferrante eit internasjonalt gjennombrot. Rettane til bøkene er selde til 23 land, og bøkene har fått strålande kritikkar. Elena Ferrante er eit pseudonym. Ingen andre enn det italienske forlaget kjenner identiteten til Elena Ferrante.

Mine tanker om Mi briljante venninne:

(For nærmere referat av innholdet, se Rose-Marie sin fyldige omtale)
Dette er en serie på fire romaner kalt Napoli-kvartetten med følgende bøker:

1. Mi briljante venninne
2. Historia om det nye namnet
3. Dei som flyktar og dei som blir
4. Historia om det tapte barnet

Mi briljante venninne er en av disse romanene som før lesing har falt i kategorien "great expectations" hos meg. Og det at forfatteren var ukjent - at Ferrante er et psevdonym -  gjorde den ikke mindre attraktiv - utgangspunktet var altså et åpent sinn og store forventninger da jeg startet lesingen og lyttingen   av denne. Og svarte den til forventningene ?  (Svaret vil jeg oppsummere til slutt i denne omtalen - boken var lest ferdig i juni 2015, jeg er litt på etterskudd med omtalene mine, og prøver å rekonstruere litt fra notater jeg gjorde underveis....)
Elena Greco - (Lenu) er fortelleren - venninnen Lila er sporløst forsvunnet. når romanen starter i "nåtid" - Lenu ser tilbake på sin og Lilas oppvekst - hun setter venninnen  Raffaella Cerullo (Lila)  i sentrum for hendelsene i Napoli fra 1950-tallet og fremover - fra de er ca 6 til de er 66. Man merker at forfatteren selv kommer fra dette Napoli-miljøet - skildringene er levende og visuelle. Det er et mannsdominert miljø hun skildrer, de preges også av fattigdommen og ønsket om å komme bort fra den, vi får også føling med den italienske mafia og camorra - og ikke minst: selve byen Napoli blir et levende og viktig element i romanen.
Sentralt i romanen står vennskapet mellom Lila og Elena - et vennskap som gir oppveksten deres mening, men det er også et vennskap som byr på store utfordringer og "prøvelser". Mye av "veien" går de sammen, men de gjør også ulike valg på veien. Lila blir tidlig gift, og trodde det skulle bli en vei ut av fattigdom.
Ferrante gir oss en utrolig god skildring av kvinners kår og stilling i dette mannsdominerte samfunnet, samtidig som hun viser at mennene også har sitt å stri med - det stilles forventninger til dem, de skal forsørge og beskytte, de skal ta vare på familiens ære - de skal ikke vise svakhet - og vold og fysisk styrke er lett å ty til når de vil befeste sin posisjon.
Lila og Elena lærer seg knepene i dette miljøet - veien til selvstendighet og selv-realisering blir for Elena studier og utdannelse, det kunne ha vært det for Lila også - briljant og intelligent som hun var, men hennes impulsivitet og "protest-trang" førte henne inn i et tidlig ekteskap. (Her ser vi senere i bok to og tre hvordan livet for dem begge blir i ekteskapet og hvordan deres veier krysses av en felles mannlig karakter som begge har følt sterk tiltrekning mot)
 - og vennskapet og båndene mellom dem består til tross for "rivalisering" og ulike valg. Og første boks tittel "briljante venninne" kan henspeile både på Lilu og Lenu - jeg er spent på å lese videre om forholdet mellom disse to, hvordan det utvikler seg, og hvordan karakterene utvikler seg med årene…

Lila og Lenu er på mange måter knyttet sammen, de har mange likhetspunkter - de er intelligente og viljesterke, de utfyller hverandre.
 
Konklusjon: Jeg kan røpe først som sist at det slo meg ved dette første bindet at det beste ved den var språket, dernest var det interessant å høre noe om oppvekst i Italia fra midten av 1900-tallet, jeg fikk innblikk i et miljø jeg ikke visste så mye om - i tillegg har romanen meget gode karakterskildringer.

Når alt dette positive er sagt, så må jeg innrømme at den var ikke helt god som "gå-bok", det var ganske mange navn og personer å holde styr på - og når navnene har en fremmed klang, og mange er litt like - så følte jeg at jeg ikke hadde helt tak på person-galleriet fra starten - men det bedret seg etter hvert. Men bitt av "Ferrante-feberen" ble jeg ikke fra starten (Nå er jeg også ferdig med bok 2, og det kommer seg - i positiv retning)
Romanen var nok en del annerledes enn jeg hadde forventet - jeg ble ikke helt revet med fra starten, jeg greide ikke helt å identifisere meg med miljøet - og karakteristikken av italiensk hankjønn på den tiden virket nokså provoserende - men realistisk må jeg innrømme. Her var det mye om manndoms-stolthet, hat, sjalusi, ære, rikdom kontra fattigdom, rivalisering og familiefeider - midt i det hele står utrolige Lila - og hennes sko-design gikk som en rød tråd gjennom hele boken (og inn i neste bok også) - jeg fornemmet en sterk symbolikk i dette. Lila er kreativ og lidenskapelig opptatt av å lage en sko for familiebedriften, broren Rino tar det meste av æren her - og vi følger den mystiske historien om skoen videre.
Mulig jeg tar feil, men jeg vil tro denne roman-serien vil ha overveiende kvinnelige lesere - (i utgangspunktet er det vel uansett også flere kvinner enn menn som leser romaner…..)

En spennende og spesiell roman som så absolutt gir en noe å tenke på i etterkant. Terningkast:4

Andre bloggere som har omtalt denne:

• Rose-Marie i Rose-Maries litteratur- og filmblogg
• Åslaug i Min bok- og maleblogg
• Anita i Artemisias Verden
• Tine sin blogg

Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten:

• Mi briljante venninne
• Historia om det nye namnet
• Dei som flyktar og dei som blir
• Historia om det tapte barnet

Se også min omtale av Elena Ferrante: Svikne dagar
Se også min omtale av Elena Ferrante: Hjemreise
Se også min omtale av Elena Ferrante: Kvelande kjærleik

Tanker om bok - Jørn Lier Horst og medforfatter Trond Einar Frednes: Badboy

Tittel: Badboy
Forfatter: Jørn Lier Horst
Medforfatter: Trond Einar Frednes
Produsert av: LBF
Først utgitt: 19.10.2015
Spilletid: 07:41:01
ISBN Lydfil: 9788242162793
Målform: Bokmål
Sjanger: Biografier og memoarer
Innleser: Stig Henrik Hoff

Jeg brukte lydfil fra Lydbokforlaget - God innlesing av Stig Henrik Hoff - en stemme som passet til innholdet, papirutgaven er gitt ut på Kagge Forlag, 286 sider, utgitt 05.10.2015, ISBN 9788248917007 

Omtale fra forlaget:

En av Norges mest fryktede torpedoer forteller fra innsiden av et tungt kriminelt miljø.
Trond Einar Frednes ble i politikretser ansett som en av Norges farligste menn. Han startet sin kriminelle løpebane tidlig på 90-tallet samtidig med at Jørn Lier Horst begynte som ung politimann. De to har fulgt hverandre gjennom mange år – på hver sin side av loven. Frednes kontaktet Horst. Han hadde bestemt seg for å fortelle hele sin historie –ærlig og usminket.
I boka tas leseren med på innsiden av landets tyngste kriminelle miljøer. Frednes forteller om møter med pakistanske gjenger, grove ran, brutale overfall, trusler, halliker og horer, fester, stoff og ville biljakter med politiet på hjul.
Gjennom store deler av livet har han levd av å spre frykt og smerte. I selvransakelsens lys leter han nå etter svar: Hvor gikk det galt? Hvordan ble han en BADBOY? Hvorfor var det så vanskelig å velge kjærligheten da den ønsket å komme ham i møte? Og hva kan andre lære av hans historie?
En rystende fortelling fra en rå og brutal virkelighet som langt overgår krimromanenes miljøbeskrivelser.

Trond Einar Frednes
Trond Einar Frednes (f. 1978) er oppvokst i Sandefjord og omegn. I mange år ble han ansett som en av landets mest fryktede torpedoer. I dag er Trond Einar Frednes involvert i et kriminalitetsforebyggende prosjekt for barn og unge med tittelen BadBoy. Det arbeides med en teaterforestilling bygget på Trond Einars livshistorie. I Badboy forteller han sin historie.

Jørn Lier Horst
Jørn Lier Horst (f. 1970) er en av Norges fremste kriminalforfattere. Spenningsserien om politimannen William Wisting er blant Norges mestselgende, og bøkene er under utgivelse på flere språk. I 2011 fikk Horst Bokhandlerprisen for romanen Vinterstengt. Året etter mottok han Vestfold fylkes Litteraturpris, samt Rivertonprisen og prisen for beste skandinaviske krim, Glassnøkkelen. Forfatteren skriver dessuten en spenningsserie for ungdom, Clue-serien, også den med oversettelser til flere språk. Jørn Lier Horst har tidligere jobbet som etterforskningsleder i Larvik. Han sluttet i politiet i 2013.

Mine tanker om Badboy:

Dette var en bok jeg egentlig ikke ville lese - men jeg ville lære. Så derfor var likevel motivasjonen for bokvalget positiv.
Boken var egentlig grusom: makt, vold og råskap var rådende faktorer for hovedpersonen og miljøet rundt han.
Jeg fikk også en forståelse av den betydningen som ligger i arv - miljø - oppvekst. (Jeg har psykologi i fagkretsen min og synes det stadig er viktig å prøve å forstå mennesker, motiver, handlinger….)

En viktig grunn til at jeg liker Horst sine William Wisting-fiktive-kriminal-romaner så godt, er at de er så moderate når det gjelder vold og "styggedom" - virkeligheten ser ut til å overgå fantasien.
Man kan ikke bare lukke øynene for virkeligheten - vi bør vite hvordan det er.....for å prøve å forstå, ikke akseptere, men få innsikt 
"Kvalmende, ekkel - burde visst ikke lest denne" - "Den samme galskapen ser ut til å repeteres igjen og igjen - rart noen vil ha dette frem, burde man ikke skåne sine barn for eksempel fra å kunne lese dette senere? Eller er det slik at sannheten skal avsløres - uansett, og med det formål å advare andre - som en slags preventiv sak? Jeg bare spør?" - dette var mine tanker mens jeg lyttet denne boken - jeg plaget meg gjennom den - og ble "opplyst" - nå vet jeg til fulle hvordan slike miljøer er - en sørgelig viten.
Jeg konstaterte at Jørn Lier Horst fikk i hende et manuskript fra virkeligheten som overgår det meste i krim-fiksjonens verden. Slik har han gitt oss et nærbilde av en rå  forbryter, et nærbilde som bygger på den kriminelles egne nedtegnelser, men også sikkert på en god del research og egne politierfaringer fra Horst sin side.
De få gangene gjennom boken vi hører Horst sin "stemme" som utdyper og forklarer ting, får vi et pusterom i alt det makabre - det er interessante betraktninger Horst har å tilføye. Og leseren lærer mye om det kriminelle miljøet og de durkdrevne forbryterne.
Forbryteren selv prøver å forklare hvorfor han kommer opp i disse situasjonene, hvorfor han handler på denne avskyelige måten, og det virker som det er "tilfeldig" mye - han sier jo stadig vekk at han egentlig ikke ønsket eller ville dette - men så er det som om det er krefter utenfor han selv som driver han inn i dette forferdelige handlemønsteret og dette "uverdige" livet - etter hvert i boken virker det som han har fått en del selvinnsikt - det er bare å håpe at han vet å bruke det til å rette opp livet sitt - skjønt rette opp alt det han har gjort, det kan han jo ikke - og det er jo nesten et under om han greier å fortsette et liv i andre spor - noe han selv håper på.
Et voldelig temperament er kanskje arvelig? Noen ganger ser det ut til det, eller det er vel heller like mye "rollemodellen" som spiller inn. - I hvert fall vokste Trond Einar opp med en temperamentsfull far. Og vi følger Trond Einars veg på den kriminelle løpebane fra slåssing og mye tull i oppveksten - ADHD kanskje? - det hele eskalerer ganske raskt etter hvert, og det gir makt, aksept og "beundring" å bli blant "de store" i dette miljøet - rus, og vold og oppgjør blant de kriminelle og til og med drap må til for å holde seg "i toppen" her. Og forholdet til politi og andre myndigheter blir bare en spennende katt-mus-lek.
Fortellerstemmen til hovedpersonen ga ikke særlig litterære høydepunkter, det ser jeg helt bort ifra - dette ble ikke noen litterær opplevelse.
Om man skal peke på noe vakkert i boken, må det være hovedpersonens skildring av den kvinnen som har stått han nærmest og noen lysglimt er det også når han skildrer følelsene for, og forholdet til sine barn.

Samboeren Regine Evensen -
Bildet er hentet fra TV2 - Godmorgen Norge

Men kanskje boken kan ha sin misjon i at den virker avskrekkende og preventivt på unge som er i "faresonen" - det er i hvert fall å håpe, det verste ville jo være om denne beretningen virker "forlokkende"……

Som "opplysnings-litteratur" kan jeg strekke meg til et terningkast 4, men sett på dette med "litterære øyne", vil nok terningkastet ligge et hakk lavere…..

Det er greit å ha lest boken, og den kan anbefales som "opplysnings-litteratur", men jeg tror ikke jeg vil lese flere "av samme sort"

Se Jørn Lier Horst og Trond Einar Frednes på TV2 
Les i Østlandsposten om Larviks verste badboy 

Tre måneder etter at han slapp ut av fengselet etter sin forhåpentlig siste dom, har han startet et interessant prosjekt sammen med samboeren Regine Evensen. De kaller det Badboy-prosjektet. Tanken er å få ut et "budskap" til fengselsfugler og til skoleelever om at det livet han selv har levd i mange år er mer et helvete det gjelder å holde seg unna  - slik kan det kanskje komme noe positivt ut av denne triste historien:


Etterord 1- mars 2018: 
Og hvordan har det gått senere?  - Historien stopper ikke der, les videre

Etterord 2 - 26.03.2019:

I dag så jeg tilfeldigvis en dokumentar - Innafor - Min onkel torpedoen - her opptrådte Trond Einar igjen - innenfor fengselsmurene på nytt. Hans niese laget program om sin onkel, i flere samtaler med han prøver hun ikke bare å komme "innafor" fengselsmurene, men også "innafor" skallet på sin onkel - hun prøver å finne ut hvem eller hva han er. Hun møter også forfatter Jørn Lier Horst som forteller litt om hans arbeid med boken Badboy, og hans kjennskap til Trond Ivar. Horst måtte innrømme at han var skuffet over at Trond Einar igjen var fengslet, til tross for de gode mulighetene han hadde fått.....
Programmet vist på NRK

Nytt om Trond Einar Frednes

Tanker om bok - Roy Jacobsen: Hvitt hav

Tittel: Hvitt hav
Forfatter: Jacobsen, Roy
Innleser: Nils Johnson
Språk: bokmål
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2015
Antall CD:5 (6 t, 7 min)
Serie: Inngår i fortsettelsesserie
ISBN:978-82-02-49360-8
Emner:Helgeland, Historie

Jeg lånte lydboken på biblioteket.
Papirutgaven er også gitt ut på Cappelen Damm i 2015, 240 sider, ISBN/EAN: 9788202492878 

Omtale fra forlaget:

"...huset var blitt mindre, dørene lavere, vinduene smalere; lukta av mennesker hadde sittet som maling i disse veggene, nå bare som duften av tung, våt jord; hun dro fingertuppen gjennom doggperlene og satte seg på foreldrenes seng, der moren hadde dødd.
La Lars ta over Barrøy, var det siste hun sa. - Og reis, du er ung og klok, vend havet ryggen, lær av meg...
Ingrid sa nei."

Året er 1944. Ingrid har vendt tilbake til sin barndoms øy, og tror hun er alene. Hun setter garn og ruster seg for vinteren. Hun klyver over gjerdene som da hun var barn. Men hun er ikke noe barn. Og på uventet vis får hun oppleve kjærligheten gjennom noen intense vinteruker.

HVITT HAV er oppfølgeren til suksessromanen DE USYNLIGE. Denne gang spenner Roy Jacobsen opp et enda større lerret, og leverer en sterk og handlingsmettet roman om et skjebneår i norsk historie.

Roy Jacobsen - fra forlagets side - Foto:Fredrik Aff

Mine tanker om Hvitt hav:

Når det stormer er havet hvitt - her følger vi Ingrid og de andre fra Barrøy gjennom mange "stormer" - gjennom krigens siste år - den strevsomme hverdagen, slitet, savnet, fattigdommen og alt det tunge blir om mulig enda tyngre i disse krigsårene - vi følger beretningen frem til den første høststormen setter inn i det første fredsåret.
Barrøy ble forlatt, men Ingrid valgte å dra tilbake - og mot slutten av Hvitt hav er det også andre som kommer tilbake til Barrøy.
Jeg ble betatt av den nesten "overjordiske" Ingrid og folket hennes da jeg leste De usynlige  - jeg så frem til å møte disse menneskene igjen og følge dem videre - spesielt nysgjerrig var jeg selvsagt på hvordan det gikk med Ingrid - og det er først og fremst henne det dreier seg om i Hvitt hav. Samtidig følger vi de "store" begivenhetene som skjer rundt henne på slutten av krigen: krigen og okkupasjonen,
Rigel tragedien i november 1944 (da de to fangeskipene Rigel og Korsnes og et par følgeskip ble bombet nær Sandnessjøen i Nordland) - Ingrid hjelper til så godt hun kan - hun opplever massedøden blant krigsfangene som forliser - og oppi det hele møter hun kanskje sitt livs "store" kjærlighet for en kort stund - og Kaja er kjærlighetsbarnet som er farløst, men ønsket.
Ingrid spiller også sin rolle som hjelper for "flyktningene", de evakuerte Finnmarkingene - og dramatikken rundt dette synes jeg  Jacobsen skildrer mesterlig på en indirekte måte - vi fornemmer sterkt alvoret i denne tragedien også - og Ingrid hjelper både med "hjerterom" og husrom…..
Det er heldige som har en forfatter som kan skildre denne tiden og disse stedene så fantastisk levende som Roy Jacobsen gjør - det virker ekte, norsk og realistisk. Scenene han beskriver gir oss bilder på netthinnen - her er det mye å lære om kystnæringen vår, om fisket om "folkeslaget" som bor i disse strøkene - og vi skjønner hvordan de har blitt formet av naturen og omgivelsene. Det er interessant å se hvordan disse menneskene klarer seg, hvordan de livberger seg og hvordan de hjelper hverandre under nærmest  ekstreme  forhold.
Roy Jacobsen har  laget et "tidsvitne" med disse to romanene sine - det er like mye historiebøker som  rene romaner. Derfor blir disse romanene spesielt viktige - vi trenger å bli minnet om at nordmenn før oss har hatt sitt å bale med, at ikke alt har vært så enkelt og lettvint for folk i Norge heller når vi går en del ti-år tilbake i tid. 
(Mer om handlingen i Rose-Marie sin blogg)
Det ble mye dramatikk og sterke naturskildringer i denne oppfølgeren også - likevel nådde den ikke opp til kvaliteten på De usynlige (min subjektive mening selvsagt) - denne romanen virket ikke så strukturert og gjennomarbeidet som den første, her var mange navn å holde styr på, mange hendelser man ikke umiddelbart så betydningen av eller sammenhengen i - en fin leseopplevelse ble det likevel, jeg anbefaler den så absolutt, selv om denne skuffet meg litt sammenlignet med De usynlige - 
Det er mye fortsatt som kan skje med Ingrid og folket rundt henne, så det er så absolutt rom for en tredje oppfølger.

Terningkast:4

Min omtale av De usynlige
Min omtale av Hvitt hav 
Min omtale av Rigels øyne


Andre bloggere som har omtalt Hvitt hav:

• Rose-Marie sin blogg
• Anita i Artemisias verden
• Tine sin blogg
• Åslaug i Min bok- og maleblogg 

 

Tanker om bok - Terje Wangberg: Dramakomedier innpå Lamon - Malvin, Monrad og Mindor på Eventyr

 

Tittel: Dramakomedier innpå Lamon - Malvin, Monrad og Mindor på Eventyr
Forfatter: Terje Wangberg
Forlag: Alpha Forlag
Format: Heftet
Utgivelsesår: 2015
Antall sider: 290
Illustratør: forside av Øystein Dolmen
ISBN: 9788283350128
Bakside-bildet av Terje Wangberg er malt av Christer Tamnes Tronsmed

Omtale fra forlaget:

"Dramakomedier innpå Lamon" er fra forfatter Terje Wangbergs eget barndommens rike inne på Lademoen og Lilleby i Trondhjem by. Det er fantasifulle beretninger om Lamoguttene Malvin, Monrad og Mindors ungdommelige eventyr - med en del horrible betraktninger om både dagligliv inne i Østbyens arbeiderstrøk og fra kirkelige miljøer - blant både geistlige og andre av kirkens fast ansatte personer. En humørfylt roman og med forfatterens egne og tydelige kjennskaper til sin barndoms hverdag.

Fra Lademoen Historielags Hjemmeside:

Fast "Lamo-skribent", Terje Wangberg, følger opp "Trompetkurs på gamlehjemmet" med en trilogi, hvor vi følger Malvin, Monrad og Mindor.
De tre vennene er også rivaler og svirebrødre, og de har stort sett base på Lademoen. Rent historisk er boken også interessant, idet vi får innblikk i hvordan livet kunne være for noen tiår siden. Wangberg skildrer på humoristisk vis klasseskiller, intriger og hvorledes man kunne karre seg frem fra trange kår. Spesielt fornøyelig er Wangbergs beskrivelser fra kirkelivet.
De mange som ukentlig leser hans "Huskerier" på Lademoen Historielags nettside vil kunne nikke gjenkjennede til hans ledige språk og fortellerevne. "Dramakomedier innpå Lademoen" anbefales på det varmeste, og den finnes på Brun's (Ark) på Nordre.

Mine tanker om Dramakomedier innpå Lamon:

Mer moro fra den muntre Terje Wangberg og Lademoen. Allerede den glade cover-tegningen til Øystein Dolmen indikerer hva det dreier seg om.

Boken består av Bind 1 med 18 kapitler og Bind 2 med 31 kapitler og Bind 3 med 28 kapitler. Og den har 290 sider, men her går det unna - ikke et kjedelig leseøyeblikk. Wangberg er ustoppelig med sine kunnskaper om et miljø og sine skildringer av særegne karakterer, og morsomme episoder - han tar nok mangt og meget på kornet - han er en god observatør - og god til å huske, for det er nok ikke bare fantastisk oppdiktning alt sammen - noe har litt rot i bydelen Lademoen for en god del ti-år tilbake, en svunnen tid? Nei, heldigvis blir den ikke svunnen - dette er Wangbergs "huskerier", og på dette er han god. Her er ikke bare innhold og karakterer folkelige, språket er det også - vi får god, "ærverdig" Lamo-dialekt som krydrer det hele innimellom litt mer avbalansert bokmål. Til tross for fattigdom, trangboddhet og lite arrangerte aktiviteter for barn og ungdom gjorde oppfinnsomheten og samholdet tilværelsen ikke bare levelig, men også til tider rik og morsom - det var nok å legge merke til blant folk og hendelser rundt seg og som det står helt i begynnelsen (på rett "Lamo-dialekt"): "Folk får kløe på stemmebainnan, vesst dæm tilfeldigvis itj skoll ha nokka å sladder om" -
Sang-glede og romantiske følerier ble det tid til den gang også - og sorger og savn ble ofte møtt på en konstruktiv måte. Brødrene Monrad og Malvin for eksempel ble foreldreløse og husløse - men: "Både Monrad og Malvin godtet seg over at når de nå var blitt både arbeids- og husløse, så skjedde det på den fineste sommertida.  - Hus oinner kvær busk, mente Monrad" - (Bind 2, kap.2)
Og Mindor, kirkegårdsarbeider, gjorde det jo riktig bra "vant" prestedatteren Eleonora "Og de levde lykkelige alle sine dager".(Bind 1, kap.18) - og etter at han hadde steget i gradene til begravelsesagent - fikk etter hvert arbeidsløse og husløse Monrad og Marvin ved hans hjelp arbeid som kirkegårdsarbeidere - husrom i Jomfruburet i prestegården fikk de også. Barn ble det også i prestegården - og hvem som var far? Avsløres ikke her.
Da presten døde og kona Margot giftet seg igjen med Leander, den nye presten, ble det en stud litt dystert i prestegården (Bind 3, kap.3) - Den svartkledde heksa (Margot) gjorde det litt verre for Monrad og Marvin å forlyste seg....men det rettet seg etter hvert:"Det hele tok skikkelig av, da Monrad bød opp Margot på en feiendes reinlender....litt av et syn......storvokste Margot Prestefrue i sine svarte gevanter, stadig lifligere ble ført rundt i dansen av en infernalsk og svært dansegal Monrad." (Bind 3, kap.4) - og Margot slo seg til de grader løs....
Ja, her er nok av hendelser og muntre scener - jeg skal ikke røpe mer, men dette er "huskerier" og en tid og et miljø til å humre litt over - anbefalt "moro-lesing"
Terningkast:4

Andre bøker av Terje Wangberg:

Min omtale av Lamogutt av Terje Wangberg
Min omtale av Munkebrødre av Terje Wangberg
Min omtale av Musikeren av Terje Wangberg 
Min omtale av Vandrere på Guds jord av Terje Wangberg
Min omtale av Trompetkurs på gamlehjemmet av Terje Wangberg
Min omtale av Dramakomedier innpå Lamon av Terje  Wangberg
Min omtale av Småfolk i drømmeland av Terje Wangberg

 

Tanker om bok - Terje Bratberg, Marte Rye Bårdsen og Daniel Johansen: Tidsreise Trondheim - Barnas Byhistorie

Tittel: Tidsreise Trondheim - Barnas Byhistorie
Forfattere: Terje Bratberg, Marte Rye Bårdsen og Daniel Johansen
Illustratør: Janne Magnussen
Utgitt: November 2015
ISBN: 9788283050295
Antall sider: 70
Format: 23,7 x 30,5 cm
Innbinding: Innbundet
Forlag: Museumsforlaget

Omtale fra forlaget:

En tretten år gammel gutt som blir hentet ut av klasserommet for å bli konge. En rik mann bruker opp alle pengene sine på å prøve å lage gull, mens en annen gir alt han eier til fattige. Det ligger vikingskip på fjorden. Det vokser appelsintrær i Stiftsgårdsparken. Voksne arbeidere går i verdens første 17. mai-tog og barn må jobbe på fabrikk! Men ingen vil være venn med Nattmannen.
Tidsreise Trondheim – Barnas byhistorie er ei bok for skolebarn og lekne voksne. Med spennende historier og flotte illustrasjoner blir Trondheims historie gjennom tusen år for første gang fortalt for unge lesere.
Du blir kjent med store konger, artige typer og helt vanlige barn som bodde her for lenge, lenge siden. Vi reiser bakover i tid, til en by som er både velkjent og helt annerledes!
Tidsreise Trondheim – Barnas byhistorie finnes også som interaktiv bok-app i App Store og Google Play.

 

Mine tanker om Tidsreise Trondheim - Barnas byhistorie:

Barnelitteratur med mening er bøker som alltid har interessert meg - som barn selv i oppveksten og senere for egne barn og barnebarn. Det er flott å finne et slikt "verk" som det er lagt mye arbeid i for å gi barn og ungdom kunnskap og hygge. Selskapet for Trondhjems Bys Vel har gitt dette oppdraget til to historikere, Terje Bratberg og Daniel Johansen - i tillegg er forfatteren Marte Rye Bårdsen og ablemagic AS inne i bildet når det gjelder digital historiefortelling. Dette ser ut til å ha gitt et solid resultat.
Denne var da bare helt fantastisk. Et praktverk både for store og små lesere. Bokens førsteinntrykk var så innbydende at jeg bare måtte sette meg ned og gi den en oversikts-lesing med det samme jeg fikk den i hus. Her er det illustrasjoner og stoff som gir inspirasjon og kunnskaper i lange tider. Dette er en bok til å ta frem titt og ofte, en bok som gir grunnlag for samtaler, men ikke bare det, en bok til å inspirere til byvandring og "oppsøksvirksomhet" - det må da være fantastisk for barn å ha lest om noe i denne boken, sett bilder og samtalt om det - og så gå ut for å finne igjen steder. Her er det virkelig anledning til å lære om Trondheim, steder og historie.
Illustrasjonene til Janne Magnussen er fargerike, flotte og instruktive. Bare disse gir fint grunnlag for samtale. I tillegg har sidene "informasjons-bokser"  med tydelige overskrifter om hva det dreier seg om. Et eksempel, side 46-47, vi er på 1800-tallet. I sentrum har vi et forenklet Trondheims-kart som viser elven og noen sentrale steder i byen - fra stedene på kartet går tydelige "prikke-linjer" til informasjons-boksene - vi får vite om "Verdens første 17.mai tog" som i 1826 gikk fra Katedralskolen, om "Jøder i Trondheim" som kom rundt 1880 og hvor de slo seg ned. "Bare murhus" forteller at det etter 1845 ble forbudt å bygge trehus i sentrum på grunn av brannfaren.
Jeg nevner et par sider til - her gjengitt side 58-59 fra boken:

- Her handler det om "Hverdagsliv på 1900-tallet" - Barn og deres oppvekst-forhold er i sentrum. Det opplyses om skole og skole-reformer, ungdom og ungdomskultur - sosiale reformer og boligstandard - illustrasjonene og de korte tekstene rett på sak gjør at dette ikke blir kjedelige faktakunnskaper, men levende og morsom informasjon.

Boken starter vel tusen år tilbake i tid, Trondheim før 997 - med bønder på Nidarneset og Lade som sentrum for Ladejarlene - vi fortsetter inn i "Kaupangtiden", med handel og håndverk og by-grunnleggelse og kristning - og et lite historisk perspektiv på Nidarosdomens tilblivelse. (s.10-11) - Hverdagslivet i Middelalderen var spennende tegnet og fortalt. (s.12ff.) - om boforhold og datidens forlystelser - her gjengitt fra boken side 22 og 23:

Hvert år-hundrede har fått sitt kapittel - 1600-tallet med heksebrenning, bybrann og den prektige gjenoppbyggingen med Cicignons byplan har fått en riktig og sentral plass. 1700-tallet har spennende ting å fortelle om opplysningstid med Adresseavisen, om Skarpretter og Nattmann, om Videnskabers Selskab, Waisenhus og Stiftsgård - her er ikke noe utelatt. 1800 tallet gir oss et innblikk i en moderne byutvikling med kloakk-system og jernbane - 1900-tallet med kriger og unionsoppløsning - og så går vi inn i 2000-tallet og har med oss en fin bakgrunn som gir bedre forståelse av den tiden vi lever i nå.
Det er rent utrolig hva denne boken har fått med av interessant stoff på disse 70 sidene - rent ut sagt: Dette bør du vite om Trondheim - spesielt om man er fra Trondheim selv. 
Mote gjennom 1000 år  avslutter boken med morsomme tegninger av kles-motene gjennom ti 100-år - her gjengitt fra boken side 66-67:

 

Og helt til slutt (s.68-69) kommer en grei forklaring på hvordan man kan bli med på Tidsreisen på en helt tidsmoderne måte med en App på nettbrettet eller iPad - tenker det er mange barn som blir motivert til en slik tidsreise.
Dette er en bok jeg fant veldig spennende selv - og den anbefales både for barn og voksne, en kjempefin gavebok vil det også være.
Terningkast:6

Her noen av mine Trondheims-bilder på Flickr:

Tanker om bok - Trondheims siste heksebrenning - Trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten - Suhmhuset med Ellen Alm - 28.10.2015

Heksen ønsker velkommen - Foto:RandiAa©

Foredrag i Suhmhuset - i regi av "Kunnskapsbyen" (noe museene i byen står bak)- Og selvsagt var det heksen som ønsket oss velkommen. 

Merete Røskaft ledet arrangementet og salen var fylt til randen - ekstra stoler bakerst i salen til og med
Ellen Alm snakket om hekse-prosesser generelt og Finn-Kirsten spesielt. Interessant utdyping av demonolog-begrepet og hvordan denne "læren" var blomstrende på 1600-tallet - lærde menn skrev bøker og emnet ble studert på universiteter - og dette forsterket jakten på "hekser" - det ble en spennende time og i etterkant var det også mange spørsmål - det var tydelig at emnet fenget.

Merete Røskaft og Ellen Alm - Foto:RandiAa©

Illustrasjoner på lerretet - Foto:RandiAa©

En side fra en "lærd" demonologi-bok - Foto:RandiAa©

Ellen Alm - Foto:RandiAa©

Min omtale av Trondheims siste heksebrenning - Trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten

Tanker om film - Olive Kitteridge: filmatisering av Elizabeth Strout's roman Olive Kitteridge

Mini-serien bygger på romanen - egentlig mer lik en novellesamling:

Tittel: Olive Kitteridge
Forfatter: Elizabeth Strout - Amerikansk 1956-
Oversetter: Hilde Rød-Larsen
Språk:bokmål
Utgitt: Oslo - Press forlag, 2015
Antall sider:289 s.
ISBN:978-82-328-0023-0

Omtale fra Forlaget Press - Forfatteren:

Elizabeth Strout er en amerikansk skribent og romanforfatter, født i 1955, og bosatt i New York og Maine. Hun vant Pulitzerprisen for beste skjønnlitterære bok med Olive Kitteridge i 2009. Boken ble også hennes store internasjonale gjennombrudd, og er i dag oversatt til en lang rekke språk.
Strout debuterte i 1998 med romanen Amy og Isabelle, som ble nominert til Orange-prisen for beste roman, som siden ble filmatisert med Elisabeth Shue i hovedrollen. Hennes siste roman The Burgess Boys kom i 2013, og høstet strålende kritikker.

Elizabeth Strout - foto fra forlagets side fotografLeonardo Cendamo

Omtale fra Forlaget Press - Boken og miniserien:

Den lille småbyen Crosby i Maine ser kanskje ikke ut som all verden der den ligger, stille og gammelmodig. Men for den som vet å se etter, er Crosby hele verden. Og i de små og vanlige livene som leves der, kan vi møte alle menneskehetens store dramaer: begjær, fortvilelse, sjalusi, svik, håp, trofasthet og kjærlighet. I hvert av disse dramaene spiller også Olive Kitteridge sin helt egen rolle – enten den er liten eller stor. Hun er den mutte pensjonerte skolelæreren, hun er en av småbyens kjente skikkelser. Noen ganger er hun oppfarende, noen ganger er hun tålmodig. Noen ganger er hun klok, noen ganger er hun forstokket. Og noen ganger banker hjertet hennes hardt og sterkt, noen ganger går det i stykker.
I 2014 var HBOs miniserie Olive Kitteridge med Frances McDormand en av årets store TV-sensasjoner. Men uansett hvor god TV-serien var, kan den likevel vanskelig måle seg med Elizabeth Strouts fenomen av en bok, en av de høyest elskede amerikanske romanene fra de siste årene – og vinner av Pulitzer-prisen som årets skjønnlitterære bok i 2009.
De tretten kapitlene i boka gir oss hvert sitt utsnitt av livet i Crosby – og hvert sitt blikk på den uutgrunnelige Mrs. Kitteridge. Resultatet er en av de sterkeste, ærligste og mest særpregede kvinneskildringene i den moderne litteraturen – og en bok det er umulig ikke å like. Olive
Kitteridge er en stor og uimotståelig roman om hverdagslige hendelser, en ærlig og vakker og utholdende og humoristisk utforsking av selve menneskelivet – dets konflikter, tragedier, gleder og skuffelser.

Mine tanker om Olive Kitteridge:

There's no such thing as a simple life - står det som motto for TV-serien - og det skal være sikkert at dette virkelig gjelder for hverdags-menneskene Elizabeth Strout skildret her.
Elizabeth Strout's bok om Olive Kitteridge er endelig kommet på norsk - jeg ble oppmerksom på Strout da hun ble intervjuet i Brenner og Bøkene i september (2015) - romanen er mer en novellesamling med tretten fortellinger:

Innholdet i Olive Kitteridge

Jeg har nettopp sett Olive Kitteridge serien på DVD - en miniserie som bygger på romanen. Det er fire episoder. Den har vært vist på HBO, her er web-siden.

Settingen er en liten fiktiv by i Maine, Crosby og Frances McDormand tolker Olive på en ypperlig måte:

Ektemannen Henry Kitteridge er farmasøyt og eier et apotek, han spilles av Richard Jenkins:

Olive og Henry

Sønnen deres, Christopher har det ikke alltid like lett, men han kommer seg da gjennom oppveksten med Ollie som mor, han utdanner seg til lege - handlingen spenner over ca 25 år - og vi følger Ollie gjennom tykt og tynt. De fire delene tar for seg hver sin epoke av livet til ekteparet. 
Filmen ble et interessant møte med en ganske spesiell kvinne og hennes familie, naboer og venner. - Ollie er bare seg selv, fullt ut - på godt og vondt.
Hun er lærer og har sine meningers mot, hun er "feilfri" og har en ektemann som på et vis kan kunsten å leve med  henne - vi kan ikke la være å bli fascinert av henne, ja nesten glad i henne - På mange måter står hun der egoistisk i sentrum av alt, men så ser vi at hun faktisk har tanke for andre også - og elevene kan ta lærdom av hennes livsvisdom.
Boken vant Pulitzerprisen for beste roman i 2009 og den vil trolig bli husket - jeg synes den var en god og vakker opplevelse. - Både Olive og ektemannen Henry er mennesker som bryr seg - både romanen og filmen  gir oss et realistisk innblikk i menneskeskjebner, kjærlighet, sorg, barneoppdragelse, sjalusi og livets opp- og ned-turer - for her skjer det litt av hvert - slik det vanligvis gjør i "real life", det er tragiske ulykker, det er kjærlighet, det er bryllup, det er selvmord og selvmordsforsøk, det er ungdom og utdanning, det er foreldre og barneoppdragelse - og det er mange sider av livet og menneskelige relasjoner som skal takles - Olive takler det på sin måte - om hun kan virke kald og følelsesløs på andre, så ser vi etter hvert at det er hun så absolutt ikke.
Hun kommer vel kanskje til en slags erkjennelse også - "Hvem pokker tror jeg at jeg er?" - spør hun seg selv - på slutten av del tre (serien har fire deler) - da har mye skjedd i livet hennes, og med livene til folk rundt henne - en underlig kvinne er Ollie.
Jeg fikk varme følelser for denne lille familien - Olive, Henry og sønnen Christopher - den er dysfunksjonell, men fungerer da likevel på sin spesielle måte - de er tre ulike personligheter som møter livet og alt det innbefatter på hver sin måte - men det skinner jo også stadig igjennom at de bryr seg om hverandre, er glad i hverandre på et vis - bok og film formidler mye om dette å takle selve livet, og takle det å kommunisere med andre. Olive og Henry er nokså ulike, i utgangspunktet - han er elskelig og sosial og bryr seg om alle rundt seg, øser av sin hjelpsomhet og kjærlighet - hun er intelligent,men kald, bitter, med skarpe, snertende replikker til alle rundt seg - men vi aner kanskje at det bor noe annet dypt inne i henne - hun har sans for rettferdighet og ærlighet, og hun hjelper på sin måte der det trengs - men har nok kommet mer til kort overfor sin egen sønn, enn for eksempel en av elevene, sønnen til en deprimert og suicidal mor. 
Denne historien er ikke bare tung og tragisk, det er mye humor og det er håp i sikte for Olive når hun går mot alderdommen også - skal ikke røpe noe av handlingen her - men vi blir stadig minnet på måten Olive's far døde på, og de sporene det må ha satt på hennes oppvekst ….livet går videre som enke også - det dukker opp en ny karakter mot slutten, Jack (spilt av Bill Murray) - Olive og han har mye til felles.
Boken kom ut i 2008, på norsk altså i 2015 - Denne miniserien gjør så absolutt ikke skam på Elizabeth Strouts bok - Frances McDormands gjør en glitrende tolking av Olive - dette er en filmatisering man ikke glemmer så lett.
Terningkast:6
 
Her er en liten video-trailer fra filmen: