Tanker om bok - Brynhild Bleken: Min barndoms by - minner og muntre episoder

Da fikk jeg endelig anledning til å lese denne "minne-boken" om gamle dager i "Trondhjem" - den ga meg en glad og hyggelig stund - i tillegg var det mye å lære om gamle dager og skikker og tradisjoner, om byen og menneskene der i første halvdel av 1900-tallet.
Tittel: Min barndoms by: minner og muntre episoder
Forfatter: Brynhild Bleken
Illustratør: Jan O. Henriksen
Språk: norsk    
Utgitt: 1977    
Forlag: Rune, Trondheim
Antall sider: 131
ISBN8252301290
Emne: Trondheim - erindringer 

Mine tanker om Min barndoms by:

Håkon Bleken er et kjent navn i Trondheim - nylig leste jeg Tom Egil Hvervens bok "Lyset i støvsøylen - En samtale med Håkon Bleken" og Bleken nevner ofte sin mor i intervjuet, og også dette med at hun var opptatt av å skrive og fortelle om sin fødeby. Han nevner også morens bok "Min barndoms by" - og jeg tenkte straks: Den må jeg få lest en gang. Og heldige meg - i dag etter torsdagens intervall-trening i Granåsen overrasket min trenings-kamerat meg med å dra frem denne boken og lurte på om jeg ville låne den. (Vi hadde tidligere utvekslet meninger om Bleken-boken - Boken har en hilsen til Brynhilds venninne, som er mor til trenings-kameraten min)

Ettermiddagen ble brukt til en hygge-stund med Trondheims-minner.
Under lesingen oppdaget jeg ganske raskt at Håkon Bleken må ha "arvet" sitt engasjement og kjærlighet for byen sin fra sin mor - og hvis han er gutten "Mons" i familien - så er Bleken-humoren virkelig umiskjennelig skildret av hans mor her.
Her er innholdslisten:

Illustrasjonene i boken er enkle og morsomme -  byens "lokale" tegner Jan O. Henriksen (han døde i august 2018) står for disse. Som her på bokens bakside-cover har han tegnet ølvognen fra Dahls bryggeri som kom på faste ukedager:

Dette ble for meg en ettermiddag med et historisk mimre-møte med byen min. Selv om Brynhild Bleken (1900-1990) skriver om en tid før jeg ble født, så var det så godt og livaktig skildret at jeg kunne forestille meg det hele - og jeg satte mine bestemødre og oldemødre inn i bildene og historiene også. (Jeg har flere aner som vokste opp i Trondheim).
Den første fortellingen er en søt historie med mormor på byen - ærender til apotek og andre "ærverdige" butikker og bygninger - som byen var full av i gamle dager - nå står mye av disse flotte byggverkene på Sverresborg folkemuseum (sier Brynhild Bleken)
"Den gamle vei" tar oss med på en mimretur langs Trollaveien, der minnes hun et idyllisk utfarts-sted, Bellevue, som ikke er der lengre - Bellevue - vakker utsikt - og den vakre restauranten er erstattet med oljetanker og rør nå. Slik var det i gamle dager.

Bleken forteller om gater og hus og haver og "finstuer" som står der pyntet og kalde på hverdagene, og om veiter og mennesker hun erindrer fra barndommen - barneball i Frimurerlogen var det også - for Brynhild Bleken hadde som seg hør og bør for byens kondisjonerte gått på "frøknerne Gadds danseskole"
Interessant var det også å høre om datidens svar på dagens TV - et stereoskop som foreldrene hadde kjøpt på sin første og eneste utenlandstur. (Til København og noen byer i mellom-Europa) s.39-42 - Og så kunne de vise bilder fra denne turen.
Kapitlet Trikk-kameraten -(s.43-49) - skildrer et fornøyelig møte med en høyrøstet kar på trikken, noe som gjorde Brynhild flau, men muntret opp de andre passasjerene - gubben oppfrisker minnet om Brynhilds far (Ole Konrad Ribsskog) som i 1911 var blitt overlærer på den nye Lilleby skole, slik at de måtte flytte fra eiendommen Annalund på Øya til Lilleby - det var i første omgang ikke så hyggelig, men det gikk da bra etter hvert - selv om "lusekammen" kom frem en gang i blant og den lugget fælt (s.46)
Vi hører også om real-skolegang på Singsaker skole og gymnas på Katta. En gang skulle de i bryllup, det var visst i året 1906, en landauer fra Vinje transport sto lenge utenfor, til glede for mange naboer - de ventet på kjolen til Brynhilds mor, den skulle komme fra sydamen "Min mor var nu sammenbruddet nær" sier Brynhild (s.61) - og da kjolen endelig kom, ble farten satt opp over Elgeseter bro, helt inn til Lademoen kirke skulle de.

 

Lokalpatrioten (s.63-70) gir en fornøyelig skildring av en Oslotur i 1938 - det er Vi Kan utstilling der det året. Brynhild Bleken tar med seg de tre barna for å gi dem litt horisont og begreper om hovedstaden. Men den 9-årige sønnen Mons (Må være Håkon Bleken det) blir ikke imponert over noe, hverken Holmenkollen eller Karl Johans gaten - han sammenligner alt med det som er best, altså hjembyen Trondheim. (God overskrift på kapitlet: Lokalpatrioten) (Se bilde Lokalpatrioten på besøk i Oslo - Munkegaten er breiere og bedre enn Karl Johan.....s.67)

Den samme "Lokalpatrioten" skal konfimeres i 1945 og det var ikke så lett å skaffe utstyret som skulle til da  - morsom beskrivelse av hvordan det gikk til - Konfirmasjon anno 1945 (s.77-83):

Det mimres videre om den første bilanskaffelse - en riktig morsom historie, for det ble nok ingen tur første gang bilen ble prøvd tatt i bruk - jeg lo av den historien, og maleren Bothner er også behørig omtalt  - Mitt første maleri s.93-98.
Om veiter ute og hjemme (s.115-119): her  fortelles det om at det er mange interessante veiter å utforske i byen vår - "Vi brukte den stille uke til å gå i byens veiter":

Mer skal ikke refereres eller røpes av innholdet - min konklusjon: Takk for lånet til S.B. for denne boken - den var aldeles fornøyelig å lese - den anbefales  - og spesielt for dem som er glad i Trondheim by og "gamle dager"
Terningkast:5