Thursday 7 March 2019

Tanker om bok - Brynhild Bleken: Min barndoms by - minner og muntre episoder

Da fikk jeg endelig anledning til å lese denne "minne-boken" om gamle dager i "Trondhjem" - den ga meg en glad og hyggelig stund - i tillegg var det mye å lære om gamle dager og skikker og tradisjoner, om byen og menneskene der i første halvdel av 1900-tallet.
Tittel: Min barndoms by: minner og muntre episoder
Forfatter: Brynhild Bleken
Illustratør: Jan O. Henriksen
Språk: norsk    
Utgitt: 1977    
Forlag: Rune, Trondheim
Antall sider: 131
ISBN8252301290
Emne: Trondheim - erindringer 

Mine tanker om Min barndoms by:

Håkon Bleken er et kjent navn i Trondheim - nylig leste jeg Tom Egil Hvervens bok "Lyset i støvsøylen - En samtale med Håkon Bleken" og Bleken nevner ofte sin mor i intervjuet, og også dette med at hun var opptatt av å skrive og fortelle om sin fødeby. Han nevner også morens bok "Min barndoms by" - og jeg tenkte straks: Den må jeg få lest en gang. Og heldige meg - i dag etter torsdagens intervall-trening i Granåsen overrasket min trenings-kamerat meg med å dra frem denne boken og lurte på om jeg ville låne den. (Vi hadde tidligere utvekslet meninger om Bleken-boken - Boken har en hilsen til Brynhilds venninne, som er mor til trenings-kameraten min)
Ettermiddagen ble brukt til en hygge-stund med Trondheims-minner.
Under lesingen oppdaget jeg ganske raskt at Håkon Bleken må ha "arvet" sitt engasjement og kjærlighet for byen sin fra sin mor - og hvis han er gutten "Mons" i familien - så er Bleken-humoren virkelig umiskjennelig skildret av hans mor her.
Her er innholdslisten:

Illustrasjonene i boken er enkle og morsomme -  byens "lokale" tegner Jan O. Henriksen (han døde i august 2018) står for disse. Som her på bokens bakside-cover har han tegnet ølvognen fra Dahls bryggeri som kom på faste ukedager:

Dette ble for meg en ettermiddag med et historisk mimre-møte med byen min. Selv om Brynhild Bleken (1900-1990) skriver om en tid før jeg ble født, så var det så godt og livaktig skildret at jeg kunne forestille meg det hele - og jeg satte mine bestemødre og oldemødre inn i bildene og historiene også. (Jeg har flere aner som vokste opp i Trondheim).
Den første fortellingen er en søt historie med mormor på byen - ærender til apotek og andre "ærverdige" butikker og bygninger - som byen var full av i gamle dager - nå står mye av disse flotte byggverkene på Sverresborg folkemuseum (sier Brynhild Bleken)
"Den gamle vei" tar oss med på en mimretur langs Trollaveien, der minnes hun et idyllisk utfarts-sted, Bellevue, som ikke er der lengre - Bellevue - vakker utsikt - og den vakre restauranten er erstattet med oljetanker og rør nå. Slik var det i gamle dager.

Bleken forteller om gater og hus og haver og "finstuer" som står der pyntet og kalde på hverdagene, og om veiter og mennesker hun erindrer fra barndommen - barneball i Frimurerlogen var det også - for Brynhild Bleken hadde som seg hør og bør for byens kondisjonerte gått på "frøknerne Gadds danseskole"
Interessant var det også å høre om datidens svar på dagens TV - et stereoskop som foreldrene hadde kjøpt på sin første og eneste utenlandstur. (Til København og noen byer i mellom-Europa) s.39-42 - Og så kunne de vise bilder fra denne turen.
Kapitlet Trikk-kameraten -(s.43-49) - skildrer et fornøyelig møte med en høyrøstet kar på trikken, noe som gjorde Brynhild flau, men muntret opp de andre passasjerene - gubben oppfrisker minnet om Brynhilds far (Ole Konrad Ribsskog) som i 1911 var blitt overlærer på den nye Lilleby skole, slik at de måtte flytte fra eiendommen Annalund på Øya til Lilleby - det var i første omgang ikke så hyggelig, men det gikk da bra etter hvert - selv om "lusekammen" kom frem en gang i blant og den lugget fælt (s.46)
Vi hører også om real-skolegang på Singsaker skole og gymnas på Katta.
En gang skulle de i bryllup, det var visst i året 1906, en landauer fra Vinje transport sto lenge utenfor, til glede for mange naboer - de ventet på kjolen til Brynhilds mor, den skulle komme fra sydamen "Min mor var nu sammenbruddet nær" sier Brynhild (s.61) - og da kjolen endelig kom, ble farten satt opp over Elgeseter bro, helt inn til Lademoen kirke skulle de.
 
Lokalpatrioten (s.63-70) gir en fornøyelig skildring av en Oslotur i 1938 - det er Vi Kan utstilling der det året. Brynhild Bleken tar med seg de tre barna for å gi dem litt horisont og begreper om hovedstaden. Men den 9-årige sønnen Mons (Må være Håkon Bleken det) blir ikke imponert over noe, hverken Holmenkollen eller Karl Johans gaten - han sammenligner alt med det som er best, altså hjembyen Trondheim. (God overskrift på kapitlet: Lokalpatrioten) (Se bilde Lokalpatrioten på besøk i Oslo - Munkegaten er breiere og bedre enn Karl Johan.....s.67)
Den samme "Lokalpatrioten" skal konfimeres i 1945 og det var ikke så lett å skaffe utstyret som skulle til da  - morsom beskrivelse av hvordan det gikk til - Konfirmasjon anno 1945 (s.77-83):
Det mimres videre om den første bilanskaffelse - en riktig morsom historie, for det ble nok ingen tur første gang bilen ble prøvd tatt i bruk - jeg lo av den historien, og maleren Bothner er også behørig omtalt  - Mitt første maleri s.93-98.
Om veiter ute og hjemme (s.115-119): her  fortelles det om at det er mange interessante veiter å utforske i byen vår - "Vi brukte den stille uke til å gå i byens veiter":
Mer skal ikke refereres eller røpes av innholdet - min konklusjon: Takk for lånet til S.B. for denne boken - den var aldeles fornøyelig å lese - den anbefales  - og spesielt for dem som er glad i Trondheim by og "gamle dager"
Terningkast:5



4 comments:

  1. Så gøy å lese en bok, litt utenom det vanlige. Bildene ligner litt på Audun Hetland sin strek, han hadde de samme karikaturene, bare fra Bergen. God helg Randi!

    ReplyDelete
  2. Slike lokalhistoriske bøker fra "gamle dager" synes jeg gir meg ekstra mye - spesielt fordi jeg kjenner så godt til stedene det er snakk om. God Helg til deg også Tine

    ReplyDelete
  3. En bokopplevelse, tenker jeg. Og flott illustrert av Jan O. Artig å lese din omtale av denne boka! God påske, Randi!

    ReplyDelete
  4. Ja, denne var interessant. God Påske til deg også. Anita og jeg er på Madeira fortsatt.

    ReplyDelete