Mine Proust-betraktninger 3 B: Marcel Proust og malerkunsten. Del II

(Dette er en fortsettelse av Mine Proust-betraktninger 3 A: Marcel Proust og malerkunsten. Del I)
Den tredje maleren i Prousts essaysamling er Moreau (1826-1896)

Gustave Moreau, selv-portrett  1850
	I maleriet Sankt George og dragen. (Saint George and the Dragon) får Proust en forestilling om at Moreau "malte sine drømmer", konfigurert her av St.Georg som utfører sin mytologiske utslettelse av dragen.

(Denne legenden har jo forøvrig fascinert mange kunstnere, og St. Georges kamp forestiller gjerne kampen mellom de onde og gode makter i verden, slik ble  også denne St.George speidernes skytshelgen)

"Et maleri er som en flik av en gåtefull verden som vi kjenner gjennom enkelte andre fragmenter som er andre bilder malt av samme kunstner" (s.50)
Dette maleriet av Moreau får Proust til å "se" andre av kunstnerens verker og kanskje føle en snev av misunnelse ved disse malerne som "hver dag kan vie noe av sin tid til kunstens gleder". (s.57) Proust sammenligner det man føler overfor et kunstverk med den store kjærligheten for et menneske man kan møte i det "virkelige" liv. 

	Neste maler omtalt i denne lille essay-samlingen er Claude Monet (1840-1926).
Monet, selv-portrett 1886

Ved Monets maleri Stranden i Sainte-Adresse (The Beach at Sainte-Adresse) bringer Proust frem en forestilling om maleriene som "magiske speil". Og står man i rett avstand, med den rette innstilling foran disse "magiske speilene" vil "viktige deler av virkeligheten åpenbares" (s.59)
Et maleri av Monet, sier Proust "vekker vår kjærlighet til det landskap det fremstiller" (s.60)

Proust filosoferer her over Monets evne til å få oss til å elske naturen. Maleren opphøyer landskap, elv, himmel strand og det han ser til noe guddommelig i sine malerier. (forts.i 3C)