Mine Proust-betraktninger 4: Omkring Marcel Proust - Elleve franske romanstudier av Anne-Lisa Amadou.

I denne litterære analysen av Anne-Lisa Amadou valgte jeg ut kapitlet som omhandler Marcel Proust og På sporet av den tapte tid. (sidene 45-121):

 
Akkurat i denne boken synes jeg Amadou var noe ustrukturert og tung, vel, det var min personlige oppfatning. De temaene hun tar for seg  var interessante nok, men jeg synes ikke hun fikk fram sine poenger på en fengslende og klar måte her. Jeg velger likevel å komme med et lite resymé av det jeg mener var det essensielle.








Døgnets sprog (s.45-54): Det essensielle jeg trakk ut av Amadou's analyse her er Proust sin fokusering på døgnets ulike faser, og da gjerne i forhold til barometer og skiftende værtyper. Dette blir en fast, nødvendig ramme i På sporet av den tapte tid.....og visst har det med tid å gjøre - en veksling mellom dag og natt, bevissthet og søvn; der morgen og dagens inntreden avløser kveldens angst og nattens drømmesyner.
Vannets tematikk (s.54-79): Her legges vekt på Combray som en lukket og beskyttet verden man kan krype inn i - metaforisk er det også en lukket verden i form av litteraturens landskap. Lesingen står sentralt i Combray, Marcel ledes inn i drømmer som lesingen ansporer til. Her er erotiske antydninger med forestillingen om et elverikt landskap, en elv som symboliserer en mytisk kvinneskikkelse. Vann, hav, påpeker Amadou, er et sterkt morssymbol i Combray.

I Balbec, den fiktive badebyen ved havet, er blomstermetaforen pikene som bien (Marcel) sanseløst kan sverme rundt; og i tillegg er det livsfornyende og berusende havet ved Balbec (Cabourg) pikenes element.

Foruten beskrivelser fundert på Combray og Balbec (fiktivt for Illiers og Cabourg), kommer Venezia i tillegg hvor vann blir sentralt sentrum i landskapet vevd sammen med kjærlighetsforholdet til Albertine. Et motstykke til dette åpne landskapet, kommer Paris som en kontrast med innelukkede rom og leiligheten.

Proust og Balzac (s.79-121):

Balzac har vært en viktig påvirkningskilde for Proust - og ikke minst, Balzac leses av flere av karakterene i På sporet av den tapte tid. Marcels utvikling som forfatter og hans streben etter å komme inn i aristokratiets kretser, er tydelig Balzac-preget.
 Men nå ligger begge begravet på den vakre Père Lachaise kirkegården i Paris.

En gang jeg gikk innom der for å finne graven til en annen forfatter (Oscar Wilde), fant jeg ikke bare den graven, men her var man virkelig "på sporet av den glemte tid"...timer forsvant på stiene mellom alle berømthetene som søylene, statuene og marmorsteinene vitnet om.