Thursday 17 February 2011

Mine Proust-betraktninger 13: Gordon Hølmebakk - Marcel Proust

Tittel: Lest og skrevet - Artikler og Essays
Forfatter: Gordon Hølmebakk
Forlag: Gyldendal
utgitt: 2003
Innbinding: Innbundet
Sider: 461
Språk: Bokmål
Emne: Litteratur
Litteraturform: Essays







Jeg konsentrerte meg om essayet eller artikkelen: Marcel Proust (H.s.112-133) - H.s står for henvisning til sitater fra Hølmebakks Lest og skrevet, side-tall.
Forøvrig leste jeg raskt igjennom innholdet i hele boken som er en samling nedtegnet av Gordon Hølmebakk over tid, det dreide seg om festskrift, artikler, essay om litteratur, biografiske opplysninger osv.
Hølmebakk, som var knyttet til Gyldendal forlag i over førti år, skulle være godt kjent med litteratur- og forfatter-verdenen.
I essayet om Marcel Proust har han da også lagt ganske stor vekt på Proust sitt forhold til sin forlegger.
Hølmebakk starter med å si at svært mange "Proust-tilbederes kjennskap til På sporet av den tapte tid I-XII begrenser seg til lesning av verkets første bind." (H.s.112)

Hølmebakk betegner videre Proust som en av litteraturens stormestre, og peker på den betydningen Proust har hatt for mange. (Se også innledningen til Olof Lagercrantz i hans Att läsa Proust).
Proust må kanskje ansees som en vanskelig dikter, sier Hølmebakk videre, og at det er grunnen til at mange "gir opp."
Likt med Lagercrantz legger også Hølmebakk vekt på dette med "tid og forvandling" (H.s.113)  som man finner hos Proust - dette at enkelte i persongalleriet ser ut til å gjennomgå en metamorfose. Den vakre baron de Charlus for eksempel går fra å være en viril dandy til en storvommet "lallende olding" - "en studie i senilitet, men også en forvandling.."(H.s.114). Interessant, men også en naturlig prosess - sammenhengen mellom tid og forvandling.
Hølmebakk tar også for seg Prousts bruk av modeller. Det blir ofte et puslespill om man vil finne tilbake til originalen fordi personene "låner trekk fra flere, i blant et utall faktiske personer." (H.s.114) Det er ikke uvanlig med trekk fra opptil ti-tolv personemodeller i en Proust karakter.
Deretter stiller Hølmebakk spørsmålet: "Hvem er Marcel?" - et spørsmål som kanskje er et av de mest vesentlige for leserne.
"Vi har Prousts egne ord for at noe avgjørende skjedde med hans forhold til verket da han gav hovedpersonen sitt eget navn. Men hvem er Marcel?" (H.s.114) Hølmebakk trekker frem den følelsen av martyrium og pine som utviklet seg hos Proust etter hvert - og hans avsløringer av homoseksuell legning og praksis.

Hølmebakk påpeker det uklare her - uklart når det gjelder romanverkets "point of view" - og uklart hvor forfatteren er i forhold til verket. Jeg vil formulere det så enkelt: Hvor mye utenfor sitt verk er Marcel Proust , og hvor mye er han med i selve verket? 
Hølmebakk bruker det gamle greske "ordtaket at "Reven vet mange ting, men pinnsvinet vet én stor ting." (H.s.116)Og Proust plasseres i kategorien rev, erkerev sogar, "i sannhet en dikter for alle årstider. Var det ikke så, ville det ha vært uråd å forstå hvorfor han ble betydningsfull for tre så forskjellige forfattere som Hans E. Kinck, Johannes Thrap-Meyer og Dag Solstad."(H.s.117) (Sidesprang - egen kommentar:Det var vel den greske forfatteren Arkhilokhos som brukte dette bildet ca 650 f.Kr - og idéhistorikeren Isaiah Berlin har brukt dette for å sette en "merkelapp" på forfattere og forskere som er rever, og de som er pinnsvin. Rever er litt over alt, er nysgjerrige, og utforsker ulike temaer, og veksler lett mellom ulike uforenelige oppfatninger.Reven kan mange knep, står for kompleksitet, mens pinnsvinet kan ett viktig knep, står for simplisitet.....ikke godt å si hva som er best - men at Proust er sammensatt og kompleks er det nok ingen tvil om.)
Hølmebakk har viet stor plass til forfatterens forhold til forleggeren i dette essayet. Her pekes det på den økonomiske avhengigheten, og dette at flere forfattere dras inn i et intimt samarbeidsforhold med sin forlegger - han bruker Kafkas kompliserte forhold til forleggeren Kurt Wolff som et eksempel. Marcel Proust var "bundet" til forlegger Gaston Gallimard (1881-1875) i flere år, fra 1912 til 1922.



















 

Og interessant er den korrespondansen dette forfatter-forlegger-forholdet resulterte i. En korrespondanse som var så spesiell at den ble utgitt i bokform under tittelen Correspondance etter Prousts død (1989). Deres forhold begynte ikke så godt, da bindet  "Veien til Swann" (av På sporet..)skulle utgies, ble manuskriptet fatalt avvist av forleggeren først, han hadde visstnok ikke åpnet manuskript-pakken i det hele tatt.
Prousts trofaste hushjelp gjennom de siste åtte år av hans liv, Céleste Albaret, har også beskrevet denne forlegger-affæren. Korrespondansen vitnet om at forleggerens fadese med manuskript-avvisning av første bind, hadde fått forleggeren til å legge seg ganske flat for Prousts krav og betingelser etter hvert. "Correspondance" ble en bok med mer enn fire hundrede brev og en tydelig-gjøring av forfatter-forlegger problematkken: "....disse problemene forstørret opp og formulert med en skarphet og detaljrikdom som gjør Correspondance enestående i forleggerprofesjonens brevlitteratur."(H.s.126)
Correspondance viser også en Proust som var ganske åpenhjertig med hensyn til homoseksualitet, her var homoseksualiteten "personifisert i Baron de Charlus" (H. s.126), og den tydelige modellen var Robert de Montesquiou.
"Så djerv er denne skildringen - skriver Proust - at den kanskje vil sjokkere Dem, og om den ikke vil sjokkere Dem, kan den sjokkere leserne, og pressen, og føre til angrep på forlaget"...(H.s.126-127) - og svaret fra forleggeren var oppmuntrende her, de ville støtte forfatteren.
Manuskriptene fra Proust kunne også føre til konflikter med forleggeren. De skrevne notatene som ankom forlaget var langt fra ryddige og oversiktlige, det var fullt opp av overstrykninger og slurv - resultatet kunne ofte bli feiltolkinger og trykkfeil, som i sin tur gjorde Proust temmelig arg.


Correspondance viser en hissig brev-utveksling angående dette. "Forfatter og forlegger maktet aldri å komme frem til en klar og ryddig løsning på dette problemet." (H.s.128)
Hølmebakk påpeker også at Correspondance bekrefter inntrykket fra flere kilder om at atmosfæren "i det litterære Paris var lukket." (H.s.128) - og til tider opphetet skribentene imellom. En amper atmosfære kommer i hvert fall ofte til syne i korrespondansen mellom Proust og forlegger; Proust gir uttrykk for at "Gallimard gjør ikke nok for ham, er annetsteds eller utilgjengelig når han ringer, tar for sjelden initiativ." (H.s.129) - i det hele tatt blir forleggeren skjelt ut av Proust; det virker som han vil settes i en særstilling blant konkurrerende forfatter-rivaler. Konflikter rundt kontraktene blir også synliggjort i korrespondansen. I det hele tatt gir denne brevsamlingen mellom Proust og forlegger et helt annet bilde av Proust enn det som kommer frem gjennom verket hans.
Konklusjon: Av alt det som er skrevet om personen Proust, om forfatteren, om forfatterskapet hans, er det utrolig interessant å se hva ulike litteratur-forskere legger vekt på. I dette essayet av Gordon Hølmebakk synes jeg at jeg lærte en ny side av Proust: Den praktiske nødvendige forlegger-siden av et forfatterskap.
Dess mer jeg leser rundt Proust, dess flere synsmåter jeg får med meg, dess mer spektakulært og sammensatt blir mitt bilde av Marcel Proust....jeg fortsetter min leting på sporet av Marcel Proust.


No comments:

Post a Comment