Tuesday 8 February 2011

Tanker om film - War and Peace: filmatisering av Leo Tolstoys roman


















War and Peace
Regi:King Vidor
Produsert av:Dino De Laurentiis og Carlo Ponti
Basert på Leo Tolstoys roman
Hovedroller:Audrey Hepburn,Henry Fonda,Mel Ferrer
Musikk:Nino Rota
Paramount Pictures,1956
Tid: 208 minutes
Språk:Engelsk
 
Leo Tolstoys klassiker levendegjort med en storslått film med de store talenter fra Hollywood på 1950-tallet. Filmen har også blitt en klassiker med Napoleonskrigen som historisk bakgrunn for en spennende tid og den store tragiske kjærligheten. I hovedrollene: Audrey Hepburn som Natasja, Henry Fonda som Pierre og Mel Ferrer som prins Andrei. 


Leo Tolstoy (1828-1910) sin roman ble utgitt i 1869..og Napoleonskrigene var ikke så gammel historie da. Ved siden av Anna Karenina er vel dette Tolstoys største mesterverk. Napoleons krig mot Russland blir levendegjort, men filmen gjenskaper også dagligliv og livet blant overklassen i Russland på den tiden. Skildringene kan ikke sammenlignes med selve romanen i noe fall...men har man lest denne, er det interessant å se hva man har fått til på lerretet. Denne filmen var en storsatsing for 55 år siden, den greier å gjenskape noe av Tolstoys persongalleri og miljøet han skildret. Til å være så gammel føles denne filmen som en god klassiker nå...jeg repeterte den, og hadde sett den for utallige år siden.
Krigens grusomheter, kjærlighetens uransakelige veier..det er lidenskap, det er utroskap og ære og dueller, og det er Pierre, den følsomme, uektefødte som endelig blir godtatt av faren på farens dødsleie og blir arvingen til både eiendommer og greve-tittelen.
Han er den menneskelige, følsomme som står brask og bram gjennom alt..skamfull over sitt tøylesløse festliv stiller han spørsmålene "Hvem er jeg", "hvorfor kjenner jeg det rette, men likevel gjør galt, han vil vite "hvorfor menn kriger og hva de virkelig føler i sitt hjerte, når de ber til Gud, og "hva menneskene føler når de elsker", Pierre som vil bort fra Moskva og mennesker som synes det er normalt å drepe....men han gjennomgår de store forandringer og den han egentlig er kommer mer og mer frem. Han opplever venner som dør, han oppsøker og opplever krigen på nært hold...og så var det denne kjærligheten da, etter noen krumspring, intriger og triste opplevelser, er det da en slags happy ending for Pierre og Natasja etter alt de har gjennomgått.
Denne filmen har virkelig tittelen som dekker det hele: Krig og Fred...og kjærlighet i tillegg.
Et nostalgisk møte med skuespillerne ble det også...spesielt gjensynet med Audrey Hepburn som skapte stor trend med sin personlighet, stil, hårfrisyre på 1950-tallet...og akkurat i denne filmen passet det ikke helt inn i "stilarten" fra begynnende 1800-tall i alle scenene.. så Natasja virket kanskje ikke helt autentisk Russisk-1800-tall. Men en stor film uansett....

Målt ut ifra 1950 tallet vil den vel fortjene terningkast:

Noen bilder fra filmen:


Klipp fra movie:

No comments:

Post a Comment