Wednesday, 2 November 2011

Tanker om bok - Christian Gartner: Horticultura - Gudmund Balvoll og Gunnar Weisæth

Tittel:Horticultura : norsk hagebok frå 1694 av Christian Gartner / Gudmund Balvoll og Gunnar Weisæth
Årstall: 1994
Trykt: Landbruksforlaget
ISBN: 82-529-1676-7, ib.
Sidetall: 96 s. Illustrert

Mine tanker om Christian Gartner og Horticultura:

Et tilfelle brakte denne "kjendisen" til Trondheim.  Født i Tyskland på midten av 1600-tallet var ikke veien lang til Danmark. Her startet han sin praksis som gartner ved Amalienborg slottshage i København. Han var vitebegjærlig og engasjert i dyrking og såing og oppsøkte nye steder for å lære mer. Han besøkte flere fyrstelige hager i Europa og fikk med seg det som skjedde og det som vokste. Mens han var i Paris og arbeidet i Jardin des Tuileries (som var anlagt ca 100 år tidligere) kom han i kontakt med Trondheimsmannen Peder Tønder, en rik embetsmann med hage på Kalvskinnet. Og Tønder fikk virkelig dette vidunderet av en gartner med seg til Trondheim i 1670 . Og Tønder fikk virkelig dette vidunderet av en gartner med seg til Trondheim i 1670 - det var ganske mange rike handels- og kjøpmanns-familier fra Flensburg som slo seg ned i Trondheim på den tiden, så Christian Gartner fant seg vel fort til rette. I Trondheim fikk Christian gartner en travel tid, han samlet frø fra kjente hager og solgte, han anla hager . Han hadde en finger med i spillet når det gjaldt gjenoppbygging etter en stor brann i Trondheim i 1681 - han regulerte gater og beplantet langs bygatene, han innehadde faktisk en stilling som planmester for bygatene, fra 1685 til 1713. Han døde i 1716.
Hans hagebok ble trykket i København  i 1694, og eksemplarene forsvant fort, flotte hageanlegg var mote hos rike europeiske kjøpmenn nå.  Et nytt opplag ble trykket i Trondheim i 1746.. og denne boken må sies å ha hatt uvurderlig betydning for utviklingen av hager og hagestell i Norge.
Dette er den mest interessante hagebok jeg har lest. Jeg skulle gjerne hatt den selv, men den er ikke å oppdrive noen steder...har prøvd, så jeg måtte nøye meg med et biblioteklån.For meg var det ikke bare det om hagedyrking som var interessant, men dette at det er vel så mye kulturhistorie med innblikk i en tids-epoke av vår historie. Utrolig også å se hvor mange vekster de hadde kjennskap til på den tiden, og hvor flotte hager de laget...kjøpmannskapet i Trondheim hadde flotte hager rundt sine tre-paléer og landsteder. Til og med på Røros hadde vår første bygartner "Christian Gartner" vært og laget hage. Litt mer informasjon om Christian Gatner her.

Interessant er det også bare å ta for seg innholdslisten for denne 317 år gamle hageboken og oppdage hvor moderne og aktuell den egentlig er:
Jeg vil kort nevne litt om hoved-delene i boken.
Innledning s.5-17
Innledning av 1994-forfatterne forteller litt om Christian Gartners bakgrunn, hvordan han etablerte seg sentralt i Trondheim med eiendom og hage ved Bregaden, (Olav Tryggvasons gate 15 i dag, mot hjørnet av Søndre gate -se notat sist i posten) . Det fortelles om hans faste lille statlige lønn for det arbeidet han gjorde for byen. Vi får vite litt om hans gartneri som har vært ganske allsidig - med grønnsaker, krydderurter, medisin-urter og prydplanter. Dessuten forefinnes det et dokument av 26.april 1675 som viser at han hadde Privilegium som frø-handler. Det fortelles videre om hans ekteskap med en pike fra det gode borgerskap Anne Timotheusdotter Stoch i 1677, de fikk tre sønner før Anne dør i 1685 og han gifter seg på ny året etter med en annen Anne fra beste borgerskap, de fikk seks barn, og Anne dør i 1705. Mens Christian levde til 16. desember 1716, og i skiftet etter han ser vi at han var en ganske velholden mann.
Horticultura s.17-35
Her fortelles om bakgrunnen for boken, at Christian Gartner hadde hatt vansker med språket når han skulle skrive gartnerboken sin fordi han ikke kunne særlig mye dansk tysk var hans språk og de fleste han omgikkes i det gode borgerskap i byen var tyske. Men det foreligger et manuskript i 1692, og den blir trykt i København i 1694. Den blir også trykt opp på nytt i Trondheim i 1746, dessverre da uten den fine dedikasjonen Gartner hadde til Peder Tøndel som fikk han med til Trondheim, en ny utgave av 1898 blir mer lik den opprinnelige. Vi får nyttige opplysninger om verket, og det blir pekt på at den er "moderne" og ganske "fri for middelaldermystikk" (sitat.s.7)
Videre får vi høre om interessante mennesker som er omtalt i Horticultura, det er mennesker fra det rike borgerskap, folk med posisjon og høyere utdannelse…Peder Tøndel  blir det fortalt om, navn som Irgens, Angel, von Westen osv blir omtalt og vi får vite litt om disse fremstående familiene fra borgerskapet.
Norge og Trondheim rundt 1680 gir oss et innblikk i folketallet (460000 i hele Norge , Bergen med 8500, og Trondheim og Oslo bare med 4000), vi får vite litt om yrker og "klasser", og at mange offiserer og høyt utdannede håndverkere og embetsmenn var "innvandrere", mange fra tyske områder, og disse kom til å utgjøre en overklasse i byen.. Vi får innblikk i tidens uro med Danmark-Norge i feider og krig med Sverige, kriger som førere til høyere skattlegging av folk, de store forskjeller mellom rik og fattig.
Vi får en oversikt over hagebrukets historikk i Norge, om dette med å sette navn på plantene og en begynnende bruk av latinske navn i stedet for bare å beskrive en plante. Christian Gartner ser ut til å basere seg mye på Flora Danica. Det pekes på at Christian Gartner skriver i sin innledning at han tar for seg planter som er "tienlig her i landet" (s.15), likevel har han omtalt mange varmekjære, litt eksotiske planter - sannsynligvis fordi det var et statussymbol å ha noen slike "sjeldenheter" i de store herskapshagene.

Innlednigen ser slik ut opprinnelig, og "oversatt" til moderne skriftspråk:

Etter dedikasjonen til Tøndel og Christian Gartners egen innledning til Horticultura, kommer Gartners henvendelse til leserne, han forteller litt generelt om planter han vil omtale, han presenterer seg selv, sin utdannelse og hvor han har reist og arbeidet. (s.23-34)
Sidene inneholder bykart, gatekart og andre interessante illustrasjoner i form av tresnitt og tegninger.

Christian Gartner dedikerte sin Horticultura til denne aktverdige borgeren
Den norske urtehagen s.35-84
Her er det råd om plassering, så nært inntil herrens gård som mulig synes å være et godt råd, likeså et råd om innhegning til beskyttelse. Jordbearbeiding , og ganske avansert jordforbedring, planering og inndeling av hagen i felter med gangveier imellom.
(Christian Gartners anvisninger er tatt i bruk i Renessansehagen på Ringve)
Vi får en nøye "oppskrift" på hvordan man planter, hvordan man  beskjærer og om gjødsling og overvintring. De rådene han gir på dette er helt i tråd med det vi vet i dag, og det gode hagebøker inneholder i dag. Halmdekking og naturgjødsel nede rundt stammene på sarte trær om vinteren, Og sortimentet han nevner av trær, busker, roser er ganske imponerende. Vi hører om eksotiske vekster han har prøvd, vindruer, aprikoser, fersken, mandeltrær med flere, og fått varmekjære planter til å overleve et par år og til og med høstet fruker av noen. Men han konkluderer med at det er lurest i Trondheim å plante slike sarte vekster i store kar som man overvintrer inne.
Jeg henviser til innholdslisten i Horticultura  uten å gi en detaljert beskrivelse av alt det interessante han tar for seg. Men dette er en perle av av hagebok som anbefales til alle hage- og kultur-interesserte. Den var overraskende innholdsrik og vår første skikkelige gartner i Trondheim viser at han satt inne med grundig og relevant kunnskap om hage. I de siste kapitlene  handler det om "staudar og buskar - både vanlege og sjeldne", om "laukvekstar"
I kapittel 11 gir han fornuftige råd om overvintring og lagring av planter; han forteller om det fine veksthuset apoteker Arnold von Westen har bygd etter hans råd: "Det huset som apotekaren hadde fått sett opp var ca 10m langt og ca 5m breitt og låg i nord-sør retning. Det var grave 160 cm ned i jorda og kom ca 60 cm over bakken" s.73, han forteller videre om gluggene i dette og muligheter til å åpne for sol og frisk luft.
I kapittel 12 handler det om såing og råd mot sykdom, om "poding og om vatning, og om spesielle prydplantar". Så følger "Register over kapitla i originalboka" s.84-86, en omfattende plantelist med både norske og latinske navn s.86-95.
 
Dette var en fornøyelig bok å lese - opplysende og innholdsrik, og jeg savnet ikke farger og flotte fotografier som moderne hagebøker har, boken formidlet likevel kunnskaper og hage-glede; man kunne nesten se for seg disse fordums vakre hagene som de rike hadde råd til - og kanskje var det noe å etterligne i det små for vanlige borgere også.
Fordi jeg har gitt "terningkast" til de andre bøkene jeg har blogget om, så gjør jeg det for denne også - det var en opplevelse å lese den -
terningkast: 6

Notat 1:om stedet der Christian Gartners hage lå, har jeg funnet dette i Trondheim Byleksikon(s.290, utgave 1996): Christian Gartners hage lå i dagens Olav Tryggvasons gate 15, (Kjeldsberggården)
"Kirsten Nilsdatter, enke etter lagmann Peder Grumb, eide en hage på denne tomten i 1651. Hagen ble 1678 kjøpt av Christian H. Gartner, som hadde privilegium på å dyrke og selge urter i Trondheim. Gartner utgav 1694 Norges første hagebok. Horticultura…."
Notat 2: Om denne enkefru Kirsten har jeg også funnet at hun var en veldig velstående enke som gjerne ville bli husket i byen, jeg siterer fra historikk om Vår Frue kirke: Den største lysekrona i Vår Frue kirke ble skjenket som gave til den totalt utbrente kirka etter bybrannen i 1651. Den svært velhavende enken etter Peder Mortensson Grumb, Kristine Nielsdatter, forærte lysekronen i 1652. Ser du opp på den fremste lysekrona i kirken, kan du lese at den er gitt ”Til Gudts ære og Wor frwe Kirchkis ZIIR 


Notat 3: Stephen has made use of the Horticultura in his great  Salad Project

4 comments:

  1. Veldig interessant presentasjon, Randi, som jeg skal fordype meg i!
    Apropos - en i min slekt, Hans Kaas (1641-1700) var stiftamtmann i Trondheim fra 1687 til sin død 13 år senere. Da må jo han ha kjent gartneren Gartner!
    Og du, Randi, har sikkert allerede funnet ut at han er bror til din tipp-tipp-osv.'s tante. Siden du og jeg er i slekt, betyr det at jeg faktisk er en fjern slektning av meg selv.

    ReplyDelete
  2. Leser litt om disse slektene i Trondheim rundt 1600, innvandrere fra Flensburg mange som dannet en overklasse. Hva mente du, bror av min tipp-tipp's tante...??? Du er blitt flink til å grave i gamle dokumenter. Send meg en mail da om du har ekstra info...
    Denne boken er egentlig full av historie og kjente navn i tillegg til hage. Den har vært å få på Amazon, men var ikke inne nå, skulle gjerne fått tak i den.

    ReplyDelete
  3. Beklager, Randi - det var en spøk, mht din store slektsoversikt. - Akkurat like spøkefullt som at min slektning Hans Kaas jo neppe hadde noen inngifte-forbindelse til gartner Gartner. For det hadde jeg visst om.

    ReplyDelete
  4. Det er mye man ikke vet...ikke en gang du vet. Men det var sannelig mye historie i den boken. Og tenk både Trondheim og Oslo da hadde bare 4000 innbyggere, så alle kjente vel alle...og de fleste var vel mer eller mindre i slekt.

    ReplyDelete