Tanker om bok: "Gutan fra 76" - Underoffiserskolen i Trondheim

Tittel: "Gutan fra 76"
Emne: biografiske oplysninger om de fra Underofficersskolen 1876 uteksaminerte elever
Redaktør: J.Refsaas
Forlag: Krogshus Boktrykkeri AS Trondhjem
Utgivelsesår: 1929
Antall sider: 78

Mitt lokale bibliotek sender meg mail-meldinger når de får inn noe som er av interesse for meg. For ikke lenge siden fikk jeg melding om denne lille boken. Jeg leste den i dag. Den var interessant fordi jeg har slektsforskning som hobby og mange av mine mannlige forfedre fra Trøndelag har gått på denne skolen....men ikke akkurat det året (1876)

farfar i skole-uniformen

Farfar Edvard Martin og farmor Ingeborg Marie, forlovelsesbilde

Min farfar ble uteksaminert fra underofficerskolen 1896. Og min morfar i 1904 (De to besteforeldrene kjente ikke hverandre den gangen da...)

Denne boken om Underoffiser-skolen i Trondhjem og klassen som gikk ut der i 1876, er en liten interessant sak... Å komme inn på denne skolen var en fin måte for unge gutter i 20-årsalderen å få seg høyere utdannelse på. Her fortelles det om opplæringen, personene som gikk der på den tiden...mange morsomme og pussige episoder er gjengitt. Hver av "gutan" har fått sin egen biografi på et par sider.

Her et gammelt bilde av skolen:

Bilde fra "Gutan fra 76" side 4

50 år senere i 1926 har "gutan" en minnefest for sin uteksaminering. Morsomt er det at de til denne minne-festen har gjort notat om hva som har skjedd dem på disse 50 årene. De er alle (som fortsatt lever) i 70-årsalderen nå.
Det er Jørgen Refsaas (født 1855 i Inderøy) som har tatt oppgaven å være redaktør for boken. Redaktøren har selv tre sider som forteller om hans bakgrunn og liv. Her er første siden hans:

s.49 i boken

Her er det utrolig mye historisk interessant å hente om hvordan livet var på den militære skolen..... det er livaktig fortalt, morsomt å lese om
Siterer fra s.5-6:

• Det var ikke akkurat nogen "søtmel" at gjennemgå underoffisersskolen dengang. Det var jo noksaa naturlig, at der endnu hang igjen en god del av det gamle "regimente", hvor det på lønningsdagene i regelen ogsaa blev utdelt stokkepryl til nogen, som ikke havde kunnet holde seg "paa matta", så det var likesom blit til et ordtak: "Lønning og juling til sædvanlig tid" - det var jo først ved den fra 1.januar 1867 gjeldende militære straffelov, at prylestraffen blev ophævet.......der skulde saavisst ikke meget til for at faa en morgentur - en glemt bok til undervisningen var mere end nok. Tidligere blev der ogsaa utdelt parader for daarlige karakterer ved den teuretiske undervisning. For karakteren 4 var det 1 parade til Kristiansten, for 5 var det 2 og for 6 var det 3. (Min bemerkning: Karakteren 1 er den beste) For hver maaneds slutning var der opgjør av karakterene, og det hændte, at de som sat trangt i det m.h.t. evner, havde tjent op saa mange parader, at de holdt paa omtrent hele den følgende maaned med morgenturene til Kristiansten (slutt sitat)

Og litt om skjortevasken - sitat fra side 8:

• Om vasken av vore skjorter maa der ogsaa nævnes noget. Sparsomheten i statshusholdningen viste sig ogsaa her. Det var nemlig opdaget , at vaskekonene anvendte soda og alskens styggedom til vasken av de de militære skjorter  ("fædrelands-skjortene" som de ogsaa kaldtes), hvorved skjortene blev utsat for unødig slitasje. Det blev derfor bestemt, at "mandskaberne" med egne hænder skulde vaske sine skjorter, og det blev naturligvis en "utmærket" vask, som foregik ved vandspringet i gaardsrummet med koldt vand i en bøtte...

Videre fortelles det at de på sommerøvelse på Gravrok måtte vaske skjortene i Gaula, og såpe skulle det spares på, men de kunne gni de inn med elve-leire..de fulgte bare ordren, og syntes det var merkelig. Forundret ble de da skjortene ble rene av "leire-vasken"...

Mange kjente trøndere fikk sin utdannelse ved denne skolen - forfatteren Johan Bojer for eksempel gikk her i tre år.

Øverst i Munkegaten, vegg i vegg med katedralskolen og vis a vis Domkirken ligger disse bygningene i dag - nummer 2, 4, og 6:

Slaget på København red i 1801 førte til en modernisering av militæretaten i Trondheim. Området øverst i Munkegaten ble kalt Ekserserhagen med Bakeriet i nummer 2, Ekserserhuset i nr.4 og Underoffisersskolen eller Befalsskolen i nr.6. Her fikk unge gutter, ikke bare fra Trondheim, men fra trøndelags-fylkene og  nærliggende områder en mulighet til høyere utdanning utover 1800-tallet og 1900-tallet. Mange kom fra landsbygda, det var jo bare den eldste odelsgutten som skulle ta over gården, så her måtte de ut og finne seg andre yrkesveier...Her noen bilder jeg har tatt.

Foto:RandiAa©

Bakeriet - Foto:RandiAa©

"Bakeriet"s vakre dør - Foto:RandiAa©

Her er Eksersershuset:

Nicolai Wilhelm Gedde var arkitekten for Eksersershuset. Bildet er fra Wikipedia

Fordi denne lille boken var så "slekts-historisk" interessant, vurdrer jeg den til terningkast:5