Forfatter: Kolbein Falkeid
Utgitt: 2003
Forlag: Cappelen Damm
Innb: Innbundet
Språk: Norsk Bokmål
Sider: 713
Genre: Lyrikk
Fra forlagets side:
Kolbein Falkeid er født i Haugesund i 1933 og debuterte i 1962 med diktsamlingen Gjennom et glass-skår. I mer enn førti år har han vært et sentralt navn i norsk lyrikk. Han er i dag en av våre mest respekterte og leste poeter, og diktene hans brukes i stadig nye sammenhenger.
Denne samlingen rommer hele hans lyriske forfatterskap, i alt 21 diktsamlinger. Den viser en dikter som hele veien stiller spørsmål og søker ny erkjennelse. Det er dikt med stor leserappell, og samtidig med en refleksjon og dybde som løfter perspektivet.
“Disse diktene er ekte. De er erfaring, dyrekjøpt erfaring, vekslet inn i poesiens valuta.”
(fra Lars Saabye Christensens forord)
Mine tanker om Samlede dikt av Kolbein Falkeid:
Jeg er blitt den lykkelige eier av denne diktsamlingen. Tenk å ha alle Falkeids 21 diktsamlinger i et tykt bind - gullkorn på hver side - dikt til alle stemninger og alle anledninger - en måte jeg stiftet bekjentskap med Falkeid på, var at en kollega ofte siterte et dikt av ham i mange sosiale sammenhenger, som innledning til et møte eller en sammenkomst.
Jeg deltok i en fotokonkurranse i september 2012 - med foto som skulle visualisere diktet Morgen:
Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.
Mitt bilde med dogg/regn-dråper i en avblomstret Geum assosierer jeg med å strekke seg inn i dagen, selv om man går mot slutten av sin livs-syklus. Som dråpene ser like ut, er de likevel forskjellige om man ser nærmere etter - "Livets ansikt er aldri det samme"-
Foto:RandiAa© |
Foto: Hans Jørgen Brun |
"Vil ro langsomt og stille,
uendelig langsomt mot en lyttende kveld.
Vil stryke over sand og steiner.
Alt vil jeg stryke og la drikke av mine henders beger
fylt av farvel
takk og farvel - " (s.52, Samlede dikt, fra første diktsamling: Gjennom et glasskår 1962)
Han skriver så inntrengende vakkert om tap og sorg når man mister noen - I "Et rom står avlåst" er dette anskueliggjort - han mistet en kjær datter i 1988 - livet skal gå videre, man må kjempe seg tilbake til et "normalt" liv. Det avlåste rommet må låses opp av og til…man må kjenne på sorgen, man må tore å føle tomheten for der inne i det avlåste rommet er også minnene….
Et rom står avlåst
Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter
Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.
Lengter etter deg.
Verken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.
Fra diktsamlinga “En annen sol”, 1989. Samlede dikt, s.502
Et annet dikt blant Falkeid-favorittene er det korte "Realistisk" fra diktsamlingen Gjenskinn (1971):
Det er dumt å tro for godt om folk.
Når de har skuffet deg lenge nok
forakter du dem.
Det er også dumt.
Du må se realistisk på tingene, sier legene.
Ta verden som den er.
Hva er den da?
(s.109, Samlede dikt)
Typisk Falkeid dette.....en undring over menneskene, over verden - hvordan finne ut av dette livet? Man bør kanskje ikke ha for store forventninger - ikke være idealister? For hvordan går det med "Idealistene":
Idealistene
burde holde seg for seg selv.
Ikke for folkets
men for sin egen helbreds skyld.
De fleste dør jo
av galopperende skuffelse.
(s.111, Samlede dikt, fra Diktsamlingen Gjenskinn 1971)
Om noen av Falkeids dikt kan oppleves triste, melankolske, med alvorlig innhold, så oppveies dette av mange livsbejaende dikt - det er liksom bare å brette opp ermene og gå løs på livet med "spettet i arrete hverdager":
Privat huskeregel
Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.
Det er derfor livet har deg på mannskapslista.
(Fra diktsamlingen Vagabondering, 1979,Samlede dikt s.275)
Eksistensialismen syder gjennom de fleste Falkeid-diktene, det menneskene har felles er ikke bare å gå gjennom et liv i gode og onde dager - døden er like mye del av vårt liv som livet selv, og den som når dit, har greid seg gjennom et liv - og de greide også å møte døden - alle har den veien å gå - en trøst i det kanskje?
I diktsamling 21 fra 2003, "Vind, eple" er fokuset på dette å nærme seg slutten av livet. (Aftenposten: Den gamle mannen og døden) - så mange andre har gått foran den veien - "
De klarte det" (s.692-696, Samlede dikt, fra diktsamlingen Vind, Eple, 2003)
Siste verset fra dette lange innholdsrike diktet:
Fordi jeg vet:
De har gått foran meg.
De har levd som meg,
hostet som meg
elsket som meg,
hatet og spyttet som meg.
Levd som meg.
Og gått bort,
inn i det uforståelige på andre siden av håndbaken,
på andre siden av det eneste
jeg tror jeg kjenner:
Livet.
Som jeg likevel slett ikke forstår,
men forsøker å forstå
bakover"
(De klarte det - Samlede dikt s.696)
Å lese Kolbein Falkeids dikt
er gjenkjennelse for de fleste av oss - vi kan nikke og si "ja, nettopp
slik er det…." Falkeid når ut til de fleste - ordene hans gir mening.
Det gjør også de sterke metaforene hans som går igjen i mange av diktene
....jeg fascineres ofte av hans gjentatte bruk av de
"livs-assosierende" metaforene som "Reise", Spindelvev", og "Båt på
havet"
"Å bevare ungdommens evne til undring er fundamentalt for en dikter. Drivkraften er å lese, å søke etter sannhet, og samtidig vite at man ingen ting vet"…sier Kolbein Falkeid..kloke ord.
"Å bevare ungdommens evne til undring er fundamentalt for en dikter. Drivkraften er å lese, å søke etter sannhet, og samtidig vite at man ingen ting vet"…sier Kolbein Falkeid..kloke ord.
Falkeid har inspirert mange musikere og andre forfattere - Ketil Bjørnstad og Falkeid har utgitt et album - Solskinnsdypet i 2004 - musikk og dikt i skjønn forening.
Tir n'a Noir, Godmorgen, søster, Et uansvarlig dikt, Juli, Hallo - Adjø, Savonarola, Hav, Til havs, Sao Raphael, Til minne om, Skisse vestfra, Verden ror, Mariann, Syng vind i skog, Harry, Sally O'Neill, Vise om sorgen, Maleren, Vuggevise, Ingeborg, Komét, Lindehålsma'en, Stjernebåten, Høytflyvning, Frokost ved Sonne, Ke Long, Ba, Vårnatt, Trubaduren, En annen sol, Salme i mars, Berget det blå, Men går eg øve engene, I skyggen, Bleik poet, Loffaren, Gledespunkter, Tir n'a Noir (engelsk), Aldri, Velsigne deg
Her er "En annen sol" med Vamp:
Tir n'a Noir er også en Falkeid-tekst som Vamp har satt musikk til:
Det er ikke lett å plukke ut noen få smakebiter av de hundredevis av diktene i Falkeids Samlede dikt... dette er ikke en bok man leser fra perm til perm i en jafs - dette er en "ligge-på-nattbordet-bok", den skal nytes i årene som kommer - i små intime undrings- og gledes-stunder; man får mange tanker etter å ha lest et dikt av Kolbein Falkeid.
Skal man "terningkaste" Samlede dikt av Kolbein Falkeid, lander nok terningen på : 6
Her er en video av Falkeid fra NRK:
Falkeid gikk bort 27.06.2021