Forfatter: Henrik H. Langeland
Produsert av: LBF
Først utgitt:.2012
Spilletid: 7t.31min
Antall CDer: 6
ISBN CD: 9788242154835
Innleser: Anders Ribu
Boken er gitt ut på Tiden Norsk Forlag
Forlagets omtale:
Den Norske Bokdatabasens omtale:Romanen er en fortsettelse av Verdensmestrene og den andre boka om Lars Meltzer.
Forlagets omtale:
Hauk og due er en roman om svik, vennskap og klassereisen vekk fra det borgerlige, i et Oslo ved inngangen til 1990-tallet. En sensommerdag i 1985 skjer det en ulykke som skal kaste lange skygger inn i Lars og Hauks tidlige voksenliv. Kort tid etter forsvinner Hauk fra skolemiljøet. Det samme gjør etter hvert de to andre vennene i barndomsgjengen fra Gulleråsen. Først syv år senere møter Lars dem tilfeldigvis igjen i et bokollektiv på Frogner, på et stadium i livet der han fører en behagelig tilværelse som kjekk og vellykket jusstudent. Gradvis blir han nødt til å erkjenne hva som faktisk foregikk i tiden etter ulykken, og hvordan det har formet ham som menneske. Henrik H. Langeland (f. 1972) fikk sitt gjennombrudd som forfatter med romanen Wonderboy* i 2003. Siden har han blant annet utgitt romanene Francis Meyers lidenskap (2007), Verdensmestrene (2010) og sakprosaboken Fortellekunst (2011). Han har tre barn og bor i Oslo.
*Tilføyelse:
Oppfølgeren Fyrsten er nylig gitt ut, 2013
 |
| Foto med tillatelse fra forfatteren, brukt i forbindelse med intervju |
Mine tanker om Hauk og due:
(Jeg brukte lydbok-utgaven)Hauk og due er en etterlengtet oppfølger til Verdensmestrene. Denne hadde jeg virkelig ventet på. Jeg var spent på hvordan plottet ble fulgt opp og hvordan det gikk med hovedpersonene.
Fra starten av romanen ble jeg litt "irritert" over "arrogansen", oppramsingen av mange "fine" navn og flotte yrkestitler - men det bekreftet jo bare noe av miljøskildringen fra Verdensmestrene. Etter hvert tok romanen en annen retning liksom, slik ble den forskjellig fra "tids-epoke-skildringen" i Verdensmestrene.
Her brettet det seg ut en fortettet skildring rundt det kompliserte vennskapet mellom Lars og Hauk - egentlig ble denne relasjonen mer interessant enn i Verdensmestrene - et slags hat- kjærlighets-forhold.
Vennskapet mellom Lars og Hauk sentreres rundt to viktige hendelser i barneårene - den første er nok mer uskyldig rivalisering rundt Oddvar Brås brukne skistav i 1982 - og skistav-"spøkelset" som var med i Verdensmestrene, er med i denne romanen også. Den andre hendelsen som virkelig skilte dem i mange år, var det tragiske som hendte Hauk sin lillesøster på en sommerdag i 1985 - Hauks liv tok vel en mer fatal endring etter denne hendelsen, enn Lars sitt liv - men begge ble preget av skyldfølelsen.
Persongalleriet i Hauk og due er snevret inn, likeså handlingen - fra å være en "sagahistorie" som starter med stavbrekket i 1982 blir Hauk og due en fortettet historie som starter ti år senere, i 1992, og konsentrerer seg mest om det som har skjedd med Lars og kanskje enda mer den vendingen Hauks liv har tatt. De fire vennene Nico, Marius, Hauk og Lars møtes igjen på en fest, og nå er de i tjue-årsalderen. Det som griper meg mest med bok nummer to, er det opprørende, spente forholdet mellom Lars og Hauk - spenningen som lå der i Verdensmestrene kulminerer virkelig i bok nummer to. Dette er glimrende skildret og man kan ikke unngå å bli grepet av det - det er sårt og trist - Selv om romanen har mye humor og flere vittige scener, så følte i hvert fall jeg at dette var en gripende tragedie.
Man blir også grepet av Lars sin nesten desperate leting etter svar på hva som egentlig skjedde ti år tidligere, her synes jeg romanen er veldig interessant…Lars kommer egentlig noe nærmere svarene på "Hva skjedde egentlig", og "Hvorfor gikk det som det gikk med de uadskillelige vennene" - eller spesielt "hva skjedde med vennskapet mellom han og Hauk".
Lars er i en mer moden alder til å forstå ting nå i ettertid - den sterke rivaliseringen mellom de to vennene har vært en drivkraft på godt og vondt, og som et sterkt symbol på dette, står Brås skistav som et trofé - den som besatte dette troféet var liksom den "sterkeste" - Lars' far fikk også en sentral plass i "Hauk-Lars vennskapet" - dette avsløres enda mer i Lars' retrospektive gransking nå på 90-tallet. Lars så ut til aldri å få nok av farens oppmerksomhet, og det lå vel kanskje også en rivalisering i dette - han hadde på en måte dele farens oppmerksomhet med Hauk.
I Hauk og due er nok Lars den prektigste, mest velutdannede, flinke og veletablerte av de to vennene - men utviklingen hans har dessverre tatt en heller usympatisk vending i bok nummer to. Han er ikke lengre den "likandes" gutten jeg møtte i Verdensmestrene.
Det var ikke akkurat denne hovedpersonen jeg hadde sett frem til i oppfølgeren til Verdensmestrene - historien er for så vidt meget interessant - på det psykologiske plan er dette nesten som en thriller - man undres over utviklingen til disse guttene, og spesielt forundres man over den kompliserte psyken til Hauk. Språklig så er også romanen høyst elegant, slik Langelands språk alltid oppleves, men strukturmessig synes jeg denne romanen er mye mer "løs i fisken" enn Verdensmestrene. (Og også langt mer ustrukturert enn Francis Meyers lidenskap - som er og blir min Langeland-favoritt - sikkert fordi den så genialt inkorporerer litteraturen i romanens handling)
For meg fungerte det fint at dette ble romanen om Lars og Hauk, og hva som har skjedd med dem som mennesker og hva som har skjedd med dem som venner - den samfunnsmessige siden av 1980-90 tallet forsvant nok i denne romanen, man fikk liksom ikke i "pose og sekk", og noe gikk slik tapt her - kanskje blir dette rettet opp i en tredje oppfølger?
Konklusjonen min er at dette ble en høyst lesverdig og interessant roman, med en skildring av to hovedpersoner som man ikke så lett glemmer - likevel - denne virket ikke så "hel" og gjennomarbeidet som de andre Langeland-romanene jeg har lest - men når det er sagt: jeg hadde stor glede av å lese oppfølgeren til Verdensmestrene.
For meg ble dette terningkast:5-/4+
Mine andre omtaler av Henrik H. Langeland:
- Langeland, Henrik H.: Av sporet er du kommet
- Langeland, Henrik H.: Verdensmestrene
- Langeland, Henrik H.: Mitt intervju med forfatteren
- Langeland, Henrik H.: Fortellekunst - Håndbok i litterære teknikker
- Langeland, Henrik H.: Hauk og due
- Langeland, Henrik H.: Fyrsten - forhåndsomtale
- Langeland, Henrik H.: Wonderboy
- Langeland, Henrik H.: Fyrsten
- Langeland, Henrik H.: Showtime!
Posts
.png)
Han er virkelig kjekk han Langeland.;)
ReplyDeleteAng Fyrsten så sto det to sider om den i Dagbladet i dag- intervju med Langeland og anmeldelse på boka. Den fikk ganske bra omtale, men ble beskrevet som litt glatt. Jeg fikk uansett lyst til å lese den.:) Bør jeg da lese Hauk og due først?
Flink, ikke minst - nei Hauk og due er fortsettelsen på Verdensmestrene. Det er Wonderboy som er første bok, før Fyrsten. Faktisk debut-romanen. Jeg repeterer den nå, før jeg får Fyrsten. Jeg har foreslått de i Litteratur-forumet vårt, Anita. (Favoritten min er og blir Francis Meyers lidenskap - sikkert fordi litteratur er så genialt flettet inn)
DeleteOk, takk Randi.:) Har jo enda ikke lest noe av Langeland.
DeleteDet var "rart" du som har lest så mye - mange som er anbefalelsesverdig; som sagt er min favoritt Francis Meyers lidenskap. (Også Verdensmestrene da, som jeg var så heldig å bli nevnt i en takk-hilsen i)
DeleteTakk for at du skrev om disse bøkene! Nå skal jeg legge dem inn på huskelista mi, fint med gode lesertips!
ReplyDeleteFint, det er god lesing, og ikke romaner man glemmer så fort.
DeleteHadde helt glemt det var Langeland som hadde skrevet Wonderboy, som jeg forresten også hadde glemt av før du nevnte den. Har ikke helt gjort meg opp noen mening om Hauk og Due ennå, synes den virket till springende og uferdig, men muligens er det fordi jeg ikke hadde lest Verdensmestrene først.
ReplyDeleteEnig i at Hauk var litt creepy -)
Det er ikke 100% nødvendig å ha lest Verdensmestrene først, men det er en stor fordel for forståelsen av det som skjer, og utviklingen av hovedpersonene - man vil nok få mye større utbytte av Hauk og due om man har lest forløperen ja.
DeleteHar ikke lest lest Verdensmestrene før nå, og er fortsatt bare på side 300. Jeg kjøpte Hauk og Due i dag, og påbegynte den i kveld allerede. Men, venter nå med den til jeg er ferdig med den første boken. Dette er historie både fra mitt område, min tidsepoke, og jeg har selv gått på langrenn for Heming. Gleder meg virkelig til å lese fortsettelsen. Magne
ReplyDeleteGod lesing....det er lurt å lese Verdensmestrene først ja.....selv repeterer jeg Wonderboy nå, før jeg skal lese Fyrsten.Elegant skrevet den også.
Delete