Tuesday 15 December 2020

Tanker om bok - Henrik H. Langeland: Showtime!

 

Her kommer en tredje periode i Christian von der Halls liv - det var interessant å se om han var lik seg selv som i Wonderboy eller  Fyrsten - eller er det en helt ny utgave av han vi møter i denne tredje fortsettelses-romanen? 
Tittel: Showtime!
Forfatter: Henrik H. Langeland
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2020
Antall sider: 496
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
ISBN/EAN: 9788202631505
Jeg hadde leser-eksemplar fra forlaget og lånte lydfil fra Bookbites
 
Henrik H. Langeland - Foto:Ivar Kvaal - fra forlagets side

Mine tanker om Showtime!:

Det er lenge siden denne er lest - om jeg ikke har detaljene klart for meg fremdeles, så sitter stemningen igjen. En stemning av litt kaos i livet, fortsatt fart, noe avdankethet - men fortsatt trang til "achievement".
Er dette veis ende med Christian von der Hall da –  her er i hvert fall tredje romanen om han – og selv om det er samme karakteren vi møter i Wonderboy, Fyrsten og i denne Showtime! – så er det ganske ulike aspekter av karakteren vi må forholde oss til. Jeg er ikke sikker på hvilken utgave av han jeg liker best.
Jeg bare måtte følge opp og lese denne tredje romanen om han - selv om jeg aldri har vært helt fan av han - slik jeg er av Francis Meyer. Men faktisk, i denne tredje fasen av Christians liv, minner han meg litt om Francis - og det er jo et pluss.
I begynnelsen av romanen følte jeg at dette var vel "jappi" for meg - og det på "overtid" - for den tidsperioden er vel egentlig over nå(?) - Skal jeg nevne noe positivt, så må det være et elegant og kjapt språk. Ellers er det flust med Apper, treningsøkter, høy-intensitet-intervaller, og data-finesser - og det er noe som er gjenkjennbart fra egen hverdag. Utelatt er heller ikke alle kjendiser og ”storheter” han liker å briljere med i livet sitt – her skal ikke nevnes navn, men det er mange autentiske person-navn som er brukt.  Christian nærmer seg 60 nå - og det er viktig for han å henge med, spesielt når det gjelder popularitet hos hunkjønnet.
Romanen kviknet til litt etter hvert - det kom noen lysglimt, for eksempel episoden med "Langeland" - Stordalen med hunden, og flukten til et toalett når man forårsaker at døren svinger opp i all offentlighet.
Christian synes å trappe ned på både det ene og det ande nå – Showtime bedriften prøver han å selge også - prøver halvhjertet å trappe ned på "dameprosjekter" også.
I begynnelsen av romanen møter vi Christian litt ”ovenpå" igjen – på sjefstoppen i eget rådgivnings-byrå (Showtime), godt moden mann. Kanskje trenger han noe mer enn ”bare” penger nå – skjønt han har et "arrangert" forhold sammen kone igjen, er han vel fortsatt på utsikt etter Kjærlighet - med stor forbokstav – eller det er vel helst en bekreftelse han ønsker, bekreftelse på at han enda er på banen, for å si det slik.
I de tre romanene går han fra fokuset på rikdom i første bok til makt i Fyrsten og nå i Showtime handler det om noe mer enn de materielle tingene (kanskje) - nå er han klar for en kjærlighetsaffære med den 26 år gamle Madelen uten at han vil at det skal gå på bekostning av hans ”behagelige" ekteskap med Tessa, hans kone for andre gang - så her lager han en deal med kona som gir han tillatelse til et siste sidesprang. Bekreftelse på manndommen er fortsatt livsnødvendig for Christian. Firmaet vil han trappe ned, selge også med god fortjeneste – det skal nærme seg pensjon og roligere liv(?)
En annen stor ”sak" i Showtime dreier seg om en jubileumsbok for firmaet - og forfatteren Langeland opptrer selv "live" i denne bok nummer tre – spørsmålet er hvem som skal stå bak jubileumsboken ”Medaljens innside”.
Christian snor seg elegant i denne perioden av livet også, det skal han ha, og skildringen av livet først på 2000-tallet er betegnende god. ”Moteriktig” er han med som programleder i show på TV også, med den megetsigende tittel Gründer.
Noen tøffe tak blir det – og leseren følger i spenning med på hvordan han takler de ulike utfordringene - det er både action og spenning i denne tredje romanen også – selv om Christian er på god vei til å innrømme at han begynner å dra på årene nå – og jappetiden er vel også gått ut på dato...
Et elegant trekk av forfatteren er fortsatt at han greier å flette inn mange aktuelle kjendiser på en kreativ måte – Petter Stordalen for eksempel og ikke minst forfatteren Henrik H. Langeland "himself" ( jeg assosierte litt med Alfred Hitchcock her som omtrent alltid skrev seg inn i egne thriller-filmer som en slags signatur)
Jeg likte slutten - men den var på grensen til noe klisje-aktig. Kanskje var det meningen også - Og som sagt synes jeg Christian ble litt mer lik Francis Meyer-karakteren i denne tredje boken.
Eldre og klokere? Ja, litt – og mer sympatisk i denne enn de to foregående bøkene (Kanskje vi får møte han senere også, som enda mer moden og sympatisk?)
Det føles greit og OK å ha fulgt Christian gjennom disse tre bøkene – angrer ikke på det, men stort sett liker jeg nok bedre de andre romanene til Henrik H. Langeland - jeg føler meg mer hjemme i dem. På den annen side: Jeg føler alltid at jeg ikke har rett til å ha formening om en roman uten at jeg har lest den selv – så leseopplevelsen var positiv nok på den måten - les, lytt, bedøm - det er mitt motto. Leseres oppfatning av bøker er aldri helt sammenfattende – det gjør det alltid spennende å diskutere med andre når en bok er lest.....
Jeg velger å lese en god del ironi og samfunnskritikk inn i denne romanen, da har den faktisk en funksjon og enda en positiv side - et lite spørsmål på tampen: Vil vi kunne følge Christian von der Hall i en fjerde roman?

Terningkastingen på denne ble nokså ambivalent - det slo ut på 3 på enkelte aspekter, 4 på andre og til og med 5 når jeg la vekt på det språklige, vidd og humor - og da må det vel ende med Terningkast 4  
 Lanseringsvideo:

 Mine andre omtaler av Henrik H. Langeland:

6 comments:

  1. Jeg tok frem flagg og fanfarer for boken Langeland skrev om Marcel Proust, men denne serien her har ikke fristet meg. Veldig kjekt å lese om den her hos deg. Ha en super onsdag Randi!

    ReplyDelete
  2. Takk for kommentar Tine - God dag og fin Adventstid til deg også. Disse tre bøkene er interessante fordi de gir et tidsbilde på en epoke og en spesiell type mennesker - men når det er sagt, jeg liker bedre det meste av andre romaner Langeland har skrevet. (Favoritten er fortsatt Francis Meyers lidenskap.)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk for tips, jeg noterer herr Francis bak øret :)

      Delete
    2. Håper du vil like han (Francis) - i hvert fall var dette den første jeg leste av Langeland og jeg synes fortsatt det er hans beste - likte spesielt godt at den handlet så mye om litteratur. Jeg har etterlyst en oppfølger på den. (Verdensmestrene er også veldig god - synes det er litt stas at jeg i etterordet på den er med i "takk til" listen.)

      Delete
  3. Jeg har heller ikke lest disse bøkene, men mener at jeg har hatt den siste i hende, et eller annet sted. Likevel fint å lese omtaler av bøkene hans. Vi rekker jo aldri å lese alt vi har lyst til, så det er alltid prioriteringer på gang. Godt nytt år!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Godt Nytt År til deg også Åslaug. Ja, det er mye bra å lese - og ofte vanskelig å prioritere. Jeg har noen forfattere jeg prøver å konsentrere meg om, og lese det meste av - Langeland har vært en av dem. Jeg falt fullstendig for den første jeg leste (Francis Meyers lidenskap), det var vel spesielt fordi den handlet så mye om litteratur (lidenskapen, i tillegg til en kjærlighets-historie.

      Delete