Monday 2 December 2013

Tanker om bok - Åsne Seierstad: En av oss - En fortelling om Norge

Tittel: En av oss - En fortelling om Norge
Forfatter: Åsne Seierstad
Forlag: Kagge
Språk: Bokmål
Innbundet
Antall sider: 532
ISBN: 9788248912378
Utgitt: 2013

Åsne Seierstad - Foto fra Kagge Forlags side

Forlagets omtale:

Åsne Seierstad har skrevet en sterk bok om 22. juli, basert på unikt kildemateriale.
Det var ikke en fremmed terroristgruppe som sto bak det største angrepet på Norge i fredstid, men en ung mann fra Oslo. Siden 22.juli 2011 har Norge prøvd å forstå hva som drev massedrapsmannen. Gjennom et unikt kildemateriale har Åsne Seierstad funnet en gutt og en mann som i mange år strevde med å finne sin plass innenfor samfunnets rammer, men som endte med å bryte dem på det mest brutale vis.
Dette er også en fortelling om dem som ble berørt. To søstre fra Nesodden som gledet seg til AUFs sommerleir på Utøya, årets høydepunkt. Og en guttegjeng fra Troms som dro sørover med samme mål. Bare noen av dem returnerte.
Den prisbelønnede forfatteren Åsne Seierstad har tidligere rapportert fra krigssoner ute i verden. 22. juli 2011 skjedde dramatikken i hennes eget land. Dette er den første boken hun skriver om Norge. 

Oversikt over kapitlene i boken:

Mine tanker om En av oss:

Bøker, artikler og diskusjoner -  ja, det har vært skrevet og sagt enormt mye om denne tragedien. Og hver gang det kommer nye beretninger, tenker mange med meg:"Enda en bok?" "Trenger vi det?"
Slik tenkte jeg om denne også, men måtte jo lese den - Jeg har prøvd å få med meg det meste - og ventet ikke stort annet enn en repetisjon da jeg valgte å lese "En av oss". Men jeg ble positivt overrasket. Den var velskrevet og utleverende, samtidig som den balanserte fint med en vekslende fokusering på gjerningsmannen, på en del utvalgte ofre og ikke minst på gjerningsmannens mor, Wenche Behring Breivik.
Åsne Seierstad veksler elegant mellom fokuseringen på hovedsakelig tre parter, og det uten at boken mister helheten - det hele balanserer uten særlig skjevt tyngdepunkt - selv om det nærmest er tre - fire "tragedier" det dreier seg om: Tragedien for Norge, for en hel rekke ungdommer og deres pårørende, en gjerningsmanns mor, og  gjerningsmannen selv er jo en stor tragedie med sin oppvekst og utvikling  - alle disse tragediene blir godt belyst i Seierstads bok.
Boken til Marit Christensen som utkom omtrent samtidig fokuserer også på "Moren", og denne har jeg liggende klar - det skal bli spennende å sammenligne fremstillingene disse to forfatterne gjør av omtrent samme fokuspunkt. Jeg har av media og intervjuer forstått at Seierstad makter å holde en mer profesjonell holdning og avstand til stoffet og "moren", enn det Marit C gjør i sin bok
I og med at jeg leser Seierstads først, blir kanskje min omtale av neste bok noe farget av dette.
Åsne Seierstad imponerte i hvert fall med måten hun har behandlet kildene og stoffet her på, det er en saklig beretning som bygger på grundig research, samtidig som hun har greid å gi det form av en roman. Hun har mange avslørende detaljer å komme med, og hun gjør det på en profesjonell måte slik at det ikke virker som sladder og dyneløfting. (Jeg synes denne boken er langt bedre enn hennes "Bokhandleren i Kabul" - 2002)
Denne boken er dekkende på de fleste områder, både når det gjelder Anders B.B, og selve udåden, retts-saken, ofrenes historier og berørte parter.
Kanskje bærer også Seierstads resultat av at avstanden til terroren er litt større nå, hun har fått mer tid til ettertanke og tilgangen til dokumenter, kilder og vitner som kan intervjues er enda større. Og ikke minst har hun fått til et møte med gjerningsmannens mor, og skildringen av morens syn på det grusomme, er en nærgående og sterk beretning. Og dette møte på slutten av morens liv ble også en sterk opplevelse for Seierstad, hun forteller i intervjuer at det fikk henne til å gråte.
I fremstillingen av ABB har hun vektlagt han som en politisk, ideologisk ekstrem-person - med terroren som uttrykk for hans ideologiske besettelse. Han går inn i rekken av aktivister og terrorister som søker martyrdom gjennom sine grusomme handlinger. Som en kontrast til denne grusomme, forskrudde hovedpersonen, får vi ÅS's varme og menneskelige skildring av noen av ofrene på Utøya - en sterk kontrast.

Jeg synes også ÅS's bok gir et grundigere, mer analyserende innblikk i oppveksten til ABB enn det jeg har lest tidligere - den avslører mer, og slik gir den også mer kunnskap. Jeg fikk i hvert fall mer kjennskap til både moren og de to barna. Jeg skjønte enda bedre hvor ille det egentlig var fatt med denne familien - Seierstad avslørte mer om ABB's volds-fiksering, og seksual-fiksering - hvordan han plaget dyr og andre og tok "pissehevn" på nabo som irettesette han. Likeså ble moren ubønnhørlig blottlagt i boken.
Samtidig med beretningen om Anders sitt liv og morens liv frem mot katastrofen, følger vi også noen av ofrene parallelt. Dette fungerer godt og man leser boken både som en dokumentar-beretning og en roman. 

Det var også første gangen jeg leste om det umiddelbare avhøret av moren etter pågripelse av terroristen. ÅS balanserer denne skildringen fint mellom nøkternhet og det sterkt gripende i situasjonen.
"Jeg er Norges ulykkeligste mor" sier Wenche B.B. - og det kunne hun vel i sannhet si.
Boken avslutter med Wenche,morens siste tid og intervju med henne. Hun har tilgitt sier hun og føyer til at det var "en politisk, rasjonell handling."(S516)
"Vel,Anders er nå fornøyd,da. Det har han sagt til meg " (s517).  

Og får vi forklaringen på hvorfor denne tragedien skjedde? Nei, selvsagt ikke - men jeg føler at jeg forstår litt mer etter bøker, artikler og alt jeg har lest om hendelsen - og forståelse i dette meningsløse som skjedde er vel noe vi alle vil fortsette å søke etter…..man finner nok ikke en enkel forklaring i en "uskikket mor" eller en "far som sviktet og forsvant"….det konkluderer heller ikke Seierstads bok med
Og tittelen: En av oss - liker vi den? Er ABB en av oss? Vil vi tillate han å være det? Eller vil vi ikke heller avskrive han som terroristen som ikke har rett til å være en av oss? Det er mange som mener ABB IKKE ER en av oss, vi vil ikke sidestilles med dette - vi vil ta avstand fra dette - det er ikke OSS -  likevel - ABB er da bare en "vanlig" ungdom også - men mange har vel hatt omtrent samme oppvekst med like store problemer, større også i mange tilfeller - uten å bli en ABB
Tittelen har  for meg en dobbel betydning - det er ungdommer som var part i denne hendelsen, ungdommer med annen etnisk bakgrunn enn den norske og de ønsket seg inn i AUF-felleskapet, de ønsket å være "en av oss"
Seierstad skriver:
"En av oss er en bok om tilhørighet. Og det er en bok om fellesskap. De tre kameratene fra Troms hadde tydelige hjemsteder, både geografisk, politisk og i sine familier. Bano hørte tydelig til både i Kurdistan og i Norge. Hennes høyeste ønske var å bli ’en av oss’."

Boken til Åsne Seierstad engasjerte kanskje også meg litt ekstra på grunn av sine solide litterære kvaliteter - som roman fungerer den også - med respekt for sakprosa genren synes jeg ikke dette blir negativt her, det gjør stoffet mer engasjerende å lese - og det forsterker følelsene man måtte ha i relasjon til hovedpersoner og hendelser.
 
Min vurdering blir terningkast 5


Utfyllende info:
Les om Åsne Seierstads følelser da hun fikk brev fra ABB 
Dagsavisen - anmeldelse

 
Åsne Seierstad - Video 
Se også min omtale av: 
Rose-Marie's omtale av boken 

 

9 comments:

  1. ET kjempebra innlegg! Grundig og flott referat fra boka. Jeg har lest et par bøker av Åsne Seierstad, og syns hun skriver dokumentar på en flott måte. "De krenkede" fra Tsjetsjenia var gripende. Må nok lese denne, ser jeg.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk skal du ha, denne var riktig bra ja. (Sikkert en del feil i omtalen min for jeg leste hele boken i dag, og blogget nå i kveld - men den var veldig engasjerende, og godt skrevet)

      Delete
  2. Veldig bra innlegg Randi! Denne boka er jeg spent på, og ser frem til å lese den, godt at den så nynasert som du sier og samtidg gir oss nye perspektiver. Du leste vel Aage Borgrevich sin bok ? Men er jeg husker det.. han fikk jo mye pepper for å ha "skyldt på moren"-- Hvordan synes du Åsne beveger seg i dette landskapet?

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takker, Anita. Joda, har lest En norsk tragedie. (linket til den her). Forskjellen er jo at den ble skrevet "tettere på", synes den også var bra jeg...jo, litt mer vekt på morens rolle i den. Men litt slik at det er øynene som ser (leser) - jeg synes Seierstad stiller seg åpen for flere påvirkninger, og på langt nær "skylder på" moren. Jeg prøver å konkludere litt i siste avnsnitt som begynner: Og får vi forklaringen.......Likevel: jeg synes det er bra med hver bok eller hver debatt som kan gi oss en litt større forståelse.....

      Delete
    2. Leste litt fort, men enig med det siste du sier der.

      Delete
  3. Takk for en grundig gjennomgang Randi. Jeg har ikke lest noen bøker om og fra tragedien. Har igrunnen bestemt meg for at den ikke skal få oppta meg noe mer enn hva den gjorde den sommeren. Syns likevel det var godt å høre at ÅS har klart å balansere denne boka bedre enn MC med boka "Moren". Igjen for meg en ulest bok som jeg har lest (altfor) mye om.

    ReplyDelete
  4. Fin oversiktlig analyse av boken Randi, sier mye om hva den handler om.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takker, Rolf. Anbefaler lesing av den, det er mange interessante detaljer.....

      Delete