Reading Randi: March 2015

Monday, 30 March 2015

Tanker om bok - Aina Basso: Finne ly

Tittel: Finne ly
Forfattar: Aina Basso
Utgåve: 1
Opplag: 1
Utgitt: 2014
Språk: Nynorsk
Antall sider: 252
Forlag: Samlaget
Format: Innbunden
ISBN: 9788252185348

(Jeg hadde lesereksemplar fra forlaget)

Forlagets omtale:

Skogen syg meg inn i seg og lukkar seg rundt meg, slik han løynde meg då eg trong han, eit ly mot dei som jaga meg. Det kunne gått så gale, alt saman. Men det har gått godt i staden, og no er eg her.

Finnskogen, 1849. Hanna søkjer teneste hos ein enkemann med to søner. Karfolket på garden har ikkje mykje til overs for dei som er av reisande slekt, og Hanna må halde tett om kven ho er. Den yngste sonen får eit godt auge til henne, men odelsguten står i vegen for hans forsøk på å nærme seg. Fordommar, frykt og sjalusi gjer seg etterkvart gjeldande, og Hanna må ta stilling til kva tryggleiken er verdt om han går på kostnad av hennar eigen fridom.

Finne ly er ei forteljing frå romanifolkets nære forhistorie, som også speglar vår tid.

Aina Basso - Foto:Tove K. Breistein

"Aina Basso (f. 1979) kjem frå Giske. Ho debuterte i 2008 med ungdomsromanen Ingen må vite. I 2010 følgde ho opp med ein roman for vaksne, Fange 59. Taterpige. I 2012 kom ungdomsromanen Inn i elden, som vart nominert til Brageprisen og Nordisk Råds Pris for beste barne- og ungdomsbok 2013.
Basso er utdanna historikar og bur i Oslo."

Forfatterens blogg

Mine tanker om Finne ly:

Dette er en av de nominerte romanene for Bokbloggerprisen 2014. Og den skal leses i mars - litt i siste liten nå, men jeg leste hele romanen i ett strekk i dag. Det er ikke sikkert jeg hadde funnet frem til denne uten tips fra Bokblogger "miljøet" - det kan være interessant å lese bøker som man ikke direkte har favorisert selv - det kan være inspirerende, og til og med tilføre en ny lærdom.

Kjærlighet og forelskelse på tvers av sosiale og kulturelle barrierer er ofte problematisk - både i dag og ikke minst for 160 år siden. Aina Basso har laget en dramatisk skildring av en slik håpløs kjærlighet i denne romanen - det er Hanna fra det farende romani-folket og bondesønnen Johannes som er hovedpersonene - og rundt 1850 var nok ikke fremmedfrykt og fordommer og diskriminering mindre fremtredende enn i dag.
Samtidig er dette en illustrerende beretning om forholdene for romani-folket i Norge.
Hanna har flyktet fra tukthus og familieproblemer, og kommer tilfeldigvis i tjeneste hos en enkemann med to sønner - odelsgutten Harald, og den yngre broren Johannes som hun forelsker seg i - hun trodde dette var stedet hvor hun kunne "finne ly" og trygghet, men erfarer hun egentlig det? Vil hun finne frihet fra engstelse, sjalusi, slåssing og alt det vonde her?
Aina Basso tar frem en sekvens av norsk historie som vi ikke har særlig grunn til å være stolte av - en folke-telling av disse "fantene" skjedde utover 1800-tallet slik at myndighetene kunne ha en viss kontroll på dem. Eilert Sundt
satte seg nærmest fore å få skikk på "farende fant", de skulle registreres og gies fast bopel. Hanna har ikke bare storsamfunnet å forholde seg til, men også det lille lokale bondesamfunnet - hun kan ikke stå frem og være den hun er, hverken familien hun har kommet til eller naboene vil akseptere henne som kommer fra slikt uønsket folk.
Vi følger ikke bare Hannas historie som jeg-person, men det veksler mellom henne og Johannes som jeg-personer - litt forvirrende kanskje i begynnelsen, men dette ga romanen et fint pluss, synes jeg. Johannes har også sitt å stri med, og det avsløres etter hvert at forholdet til broren er spesielt problematisk - og forholdet til den avdøde moren er noe han også ofte tenker på.
Det nynorske språket i romanen er vakkert og poetisk og passer både til tema, mennesker og miljøet - men av og til kommer det noen merkelige korte setninger som var litt gåtefulle for meg…….

Finne ly er en tankevekkende roman - vakker, stemningsfull - men trist på samme tid.
Terningkast - en sterk:4

Aina Basso - Foto:RandiAa©

Bokbloggerprisen for 2014 Del 1
Bokbloggerprisen for 2014 Del 2
Bokbloggerprisen for 2014 Del 3

Wednesday, 25 March 2015

Tanker om bok - Jon Fosse: Morgon og kveld

Tittel: Morgon og kveld
Forfatter: Jon Fosse
Forlag: Samlaget
ISBN: 9788252156737
Antall sider: 115
Utgitt: 2000
Format: Innbunden

Jeg brukte også lydboken utgitt 2001 på Fono forlag, spilletid 3t.5min, innleset av Jørgen Langhelle, ISBN 8278441154

Fra forlagets omtale:

Eit barn, som skal heite Johannes og bli fiskar, blir født.Ein gammal mann, som heiter Johannes og har vore fiskar, døyr.
Mellom dei to ytterpunkta i eit meneskeliv, fødsel og død, spenner denne konsentrert komponerte romanen seg ut i sitt store format. Johannes liv er formidla ved dei to punkta, i eit språk som skriv seg inn mot livets inngang og utgang.
Den første delen følgjer tankane til Olai, som redd og spent ventar på at kona skal føde han sonen Johannes. Den andre delen er forteljinga om Johannes veg over til den andre sida, den dagen i livet hans då alt er heilt likt, men likevel heilt forskjellig.

Jon Fosse - Foto:Tom A. Kolstad

Informasjon om forfatteren

Mine tanker om Morgon og kveld:

Jon Fosse er uten tvil en av mine største litterære favoritter - jeg har prøvd å få med meg det meste jeg kommer over av hans forfatterskap - det jeg dessverre ikke har fått med meg, er de mange drama-oppsettingene som går nesten verden over av mange av hans bøker.
Men jeg leser i hvert fall alle kritikkene jeg kommer over.
Nå ser jeg at Morgen og kveld går på Nationaltheatret og får flotte omtaler.
Det ble en passe anledning til å repetere boken - jeg leste den første gang for seks år siden - men jeg skulle så gjerne ha sett oppføringen med Anne Marit Jacobsen.

Her et klipp med Anne Marit Jacobsen:

Morgon og kveld er en roman selv om den er kort, 115 sider - den ble utgitt i 2000, jeg lyttet til lydboken som kom i 2001.
Den er i tråd med Fosses stil, altså ingen action roman på det ytre plan, men en "psykologisk" livs-thriller med mye handling likevel. Hovedpersonen er Johannes - og vi opplever han i to faser av livet - romanens tittel sier også tydelig noe om dette. Boken starter med gutten Johannes's fødsel observert av faren hans. Senere får vi tilbakeblikk på fiskeren Johannes liv - det er etter hans død. Vennen Peter er også fisker og spiller en sentral rolle i romanen - de to vennene går tilbake til steder og hendelser, livet passerer i en vakker film-revy. Det er livs-syklusen med fødsel og død som skildres - og slekters gang, slik som i Andvake - også i denne romanen er det vanskelig å skille mellom drøm og virkelighet, men poetisk vakkert er det i hvert fall. Repetisjonene i teksten og manglende tegnsetting er kjennetegn på Fosse-stilen - man suggereres inn i teksten og følger tankene og drømmene uten stans til veis ende.....Her får man ganske religiøse assosiasjoner med alle bibelske navn - Johannes, Peter, Anna, Jakob med flere og "reisen" til dødsriket er også vakkert skildret med båt på havet - man seiler gjennom livet eller til dødsriket? Utrolig hvor mye innhold Fosse likevel får med i sine korte tekster - her skildres en hel livssyklus fra fødsel til død - en usigelig vakker skildring av det å dø - og litt om det som måtte komme etterpå. Den siste reisen er poetisk og metaforisk skildret med den vesle fiskerbåten på det store havet - og hvor fint det er å bli hentet "hjem" av sin beste venn som har gått bort og funnet veien tidligere. . Og på den andre side venter alle de man har kjent og vært glad i..(men heldigvis ikke de som var "slemme" eller de man ikke ønsker å møte igjen...Fosse er ikke helt uten humor i alt dette alvorsomme...)

Terningkast:6

Dagbladet kultur ga denne anmeldelsen av boken
Osloby - anmeldelse av teater-oppsettingen

Mine omtaler av Jon Fosse verker:

Her er min omtale av "Et utvalg av hans verker": Morgon og kveld, Nokon kjem til å komme, Sonen, Jente i gul regnjakke, Desse auga, Eg er vinden, Naustet,
Her er min omtale av Andvake
Her er min omtale av Olavs draumar
Her er min omtale av Kveldsvævd
Her er min omtale av Morgon og kveld

Sunday, 15 March 2015

Tanker om bok - Marte Michelet: Den største forbrytelsen

Tittel: Den største forbrytelsen
Forfatter: Marte Michelet
Utgivelsesår: 2014
Antall sider: 320s.
1. utgave
ISBN/EAN: 9788205470439
Språk: Bokmål
Forlag: Gyldendal

Jeg hadde lesereksemplar fra forlaget, men brukte også lydboken:
Lydbokforlaget, utgitt 2014, ISBN13 9788242159854, 8 CD-er, innlest av Cathrin Gram

Forlagets omtale:

Den største forbrytelsen
Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust
Marte Michelet
En rystende fortelling om frontkjempere, statspolitiet og de nazistiske byråkratene som gjorde den norske jødeutryddelsen mulig.

På begynnelsen av 1900-tallet kommer det unge jødiske ekteparet Benzel og Sara Braude til Kristiania. De slår seg ned på Grünerløkka og får fire barn: syersken Helene, kommunisten Isak, skuespillerspiren Harry og bokseren Charles. På en annen kant av byen vokser Stian Bech jr. opp. Han er sønn av en antisemittisk høyesterettsadvokat og sliter med å leve opp til omgivelsenes forventinger. Krigen skal gi Bech jr. nye muligheter. En kald februardag i 1941 kommer Wilhelm Wagner fra sikkerhetspolitiet i Berlin til Oslo for å kartlegge alle jøder i Norge. På hvert sitt vis flettes alle disse skjebnene inn i nazismens fanatiske utryddelsesprosjekt.
Hvem stod bak forsøket på å utslette jødene fra Norge? Hvorfor og hvordan kunne denne forbrytelsen skje? Marte Michelet behandler dette traumatiske kapitlet av norsk krigshistorie i sin fulle bredde, basert på moderne forskning og en møysommelig gjennomgang av norsk og tysk arkivmateriale. Det er en rystende beretning, og samtidig et levende portrett av jødisk liv i Norge i mellomkrigstiden og de skjebnesvangre okkupasjonsårene.
26. november 1942 står ofre og gjerningsmenn ansikt til ansikt. Da går den første transporten med norske jøder til Auschwitz. Bare et fåtall skal vende tilbake i live.

Marte Michelet f.1975 - Foto:Berit Roald,NTB scanpix

Mine tanker om Den største forbrytelsen:

Tror aldri jeg har fått denne grusomme Holocaust-historien i slik klartekst før! - det blir så smertelig nært når vi følger enkelt-mennesker slik Marte Michelet har valgt å presentere det i denne dokumentariske "rapporten". - På en objektiv måte setter hun også søkelyset på skyld og skam - det var ikke bare den tyske okkupasjonsmakten og "nazi-udyret" som var med på denne udåden - den lot seg gjennomføre fordi "vi" lot det skje, - ja, til og med hjalp til med utføringen av dette "oppdrag"
Jeg skal ikke gå inn på handlingen i særlig grad i min omtale her (den grufulle slutten på "jødeproblemet" er vel innprentet hos de fleste vestlige voksne mennesker i dag) - jeg vil legge mest vekt på det inntrykk boken gjorde på meg, og den viktigheten en slik beretning har for oss i dagens samfunn - vi kan aldri bli minnet ofte nok på at dette har skjedd, og at lignende grusomheter skjer mange steder i verden i dag også - man kan ha et ørlite håp om at beretningene om menneskers ondskap og uforstand kan være med på å forhindre at masseutryddelser skjer, og at beretninger som dette kan vekke oss til mer årvåkenhet til det som skjer rundt oss - at det kan åpne øynene våre for lidelser i verden og hjertene våre for mer varme og medmenneskelighet overfor mennesker i krig, nød og landflyktighet. Og ikke minst, at vi kan sette søkelyset på oss selv og vår intoleranse overfor andre som på en eller annen måte skiller seg ut fra "mainstream". Og hva har så Marte Michelet gjort for å nå frem med sitt "budskap"?:
Først og fremst tror jeg det var den helstøpte strukturen og komposisjonen av stoffet som gjorde at dette nådde inn til meg fra første til siste side av boken - det hele ble "sirklet" logisk inn til det toppet seg med "den endelige løsningen" - Michelet gir en fin gjennomgang av jødenes historie internasjonalt og i Norge - etter hvert får vi en presentasjon av de viktigste "aktørene" hun vil fokusere på for å skape en sammenhengende historie av dette dokumentar-stoffet.
Det er tydelig at hun har gjort et enormt "research" arbeid rundt dette. Historien blir levendegjort, eller menneskelig-gjort for leseren ved at vi kommer nært inn på Braude-familien, jøder opprinnelig fra Litauen, men Benzel og Sara har søkt lykken i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, slått seg ned på Grünerløkka og lever et tilnærmet vellykket familieliv med fire barn som kommer til etter hvert - De fire Braude-barna får vi et innblikk i livet til - Charles som en habil bokser, Harry som drømmer om å bli skuespiller, Helene som greide å rømme til Sverige i 1940, Isak som er motstandsmann - (to av barna overlevde krigen)

Foto-illustrasjoner fra boken - Braude-familien

Og på den "gale" siden følger vi Wilhelm Wagner, tysk gestapooffiser som er ansvarlig for de norske planene på deportasjon, og den norske nazisten Stian Bech - en eksponent for den mest grusomme sorten av "nazi-svin" i det norske statspolitiet.
Den norske Holocaust handler om de 530 jødene som 26.november ble stuet inn på skipet Donau og deportert, til sammen var 772 norske jøder sendt mot sin undergang, bare 34 av de deporterte overlevde - og skammen etter dette bør ikke ligge bare over det tyske nazi-regimet, men også hos de norske "medhjelperne" som bistod med gjennomføringen av deportasjonen. (Nå er det ingen unnskyldning, men kanskje en ørliten forklaring at jødene som kom til Norge etter at jødeparagrafen i grunnloven var avskaffet i 1853, ikke var særlig ansett av mange nordmenn på forhånd, mange etnisk norske hadde dessverre en forestilling om "jødepakk" når det ble snakk om dem)

Marte Michelet fokuserer også på noe som kanskje ikke er så allmenn kjent rundt "jøde-historien" i Norge - at de ble regelrett plyndret for eiendom, hus og alt før deportasjons-tiden - og i disse ugjerningene er Stian Bech plassert som en av de sentrale personene - han ble arrestert i 1945, satt på tvangsarbeid til han slapp løs i 1954. (Wagner ble dømt til døden, men ble benådet, satt til tvangsarbeid til han slapp fri i 1951, og slo seg ned i Tyskland).
- "Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust" - står det på bokens cover. - Men forfatteren har også plassert "norsk holocaust" i den større sammenheng hvor det også hører hjemme.
Det er kommet noen innvendinger og motforestillinger på Michelets bok - at hun ikke har vært nyansert nok, ikke fått med at det VAR en del "norske" som prøvde å hjelpe - dette synes jeg ikke hun fortjener, hun har nevnt "hjelpere" også, men jeg tror hun med hensikt har valgt å fokusere på at "vi lot dette skje"

Dette er en bok som burde bli "pensum" i norske skoler…….vi trenger denne vekkeren…..
Et grundig og godt arbeid som jeg vurderer til et sterkt terningkast:5

Andre bloggere som har omtalt boken:

Rose-Marie (fyldig handlings-referat)
Tine sin blogg
Åslaug - Min bok- og maleblogg

Se også Litterær salong med Marte Michelet

Noen jøde-minnesmerker i Berlin:

Holocaust Minnesmerket i Berlin - Foto:RandiAa©

Friedhof Jewish Memorial - Berlin -
Foto:RandiAa©

Etterord - boken er filmatisert - premiere 25.12.2020

Her er trailer fra filmen:

Thursday, 12 March 2015

Tanker om bok - John Williams: Butcher's Crossing

Tittel: Butcher's Crossing
Forfatter: John Edward Williams
Forlag: Vintage
Serie: Vintage Classics
Språk: Engelsk
Heftet
År:2014 - først publisert 1960
Isbn: 9780099589679
Antall sider: 326

Bok-cover - baksiden

Mine tanker om Butcher's Crossing:

Da har jeg lest min tredje bok av John Williams - og sannelig - det er også tredje gang han overrasker meg - denne var jo på sin måte like god som Stoner, helt annerledes, men like velskrevet - vel kanskje ikke så annerledes likevel - noen av temaene i denne er også identitets-leting og selv-realisering. Jeg har vel aldri vært noe spesielt tilhenger av å lese "western-bøker", har vel knapt lest en - men min nysgjerrighet på John Williams overskred den barrieren - og denne hadde nok noe mer enn det jeg har forbundet med en "western". Uvilkårlig så skjeler jeg litt til andre påvirkningskilder, og andre forfattere når jeg leser en ny forfatter. Med Butcher's Crossing kom kanskje Ralph Waldo Emerson og "transcendentalism" meg først i tankene. (Om Emerson's Nature) Hovedpersonen William Andrews "rømmer" fra Harvard University (samme universitet som Emerson var knyttet til) - han er tiltrukket av tanken om "get back in tune with the natural world" - og blir en slags pioner på vei inn i "the frontier zone", (beklager, bruker en del engelske uttrykk i denne omtalen, jeg leste boken på engelsk)
Manndomsprøver og "kamp" med naturen fikk meg også til å tenke på forfatteren Ernest Hemingway. - Først kanskje på hans såkalte Initiation stories ("innvielses" historier - det handler om å "bli en mann") med Nick Adams som hovedperson. Will introduseres til villmarken, til naturen til manndomsprøver i naturen, liv og død-kamp - en erobring av naturen som en parallell til erobring av kvinnen Will er tiltrukket av - Slik Nick Adam ble introdusert til ulike fasetter av livet og tilværelsen, veiledet av sin far, slik blir Will i denne romanen veiledet på en måte av Miller. Nick Adams gjennomgikk en utvikling som innebar "tapt uskyld", det samme skjedde med Will Andrews - han dro av gårde som en romantisk "emersonist" fra Harvard på leting etter en illusorisk, vakker verden i pakt med naturen - på veien var det nok en del illusjoner som brast - en uskyld som blant annet forsvant med sjokket over å se de flotte, stolte dyrene som dundret over prærien for så i neste øyeblikk å bli slaktet ned og gjort om til livløse, groteske kadaver - ikke bare en gang skjedde det, men tusenvis av dyrene endte slik i løpet av en måneds tid.
Også uten å dra det for langt, finner jeg en del tråder å trekke til Hemingways The Old Man and the Sea
Den store manndoms-bragden til den aldrende fiskeren, hans kamp for å fange den gigantiske sverdfisken - å realisere seg selv som mann og beherske naturen og elementene - (og så er det ikke noe igjen av den flotte fisken når "reisen" er slutt)
Slik ble det også for Will Andrews - vesten og illusjonene ble til noe annet etter "ekspedisjonen" - hva skjedde med buffalo hudene….og den vakre kvinnen han forelsket seg i? Var hun den samme da han kom tilbake etter ekspedisjonen? - Hva som skjedde skal jeg ikke røpe - men vi undres: hvor går veien for Will Andrews etter hans reise vestover?

Jeg satt også med en følelse av at John Williams sannsynligvis må ha påvirket Cormac McCarthy - (Jeg har lest en del av han, og vil senere omtale noen av bøkene hans) - Jeg tenker da spesielt på Blood Meridian (Blodmeridianen) - Om the Kid, unggutten som slår seg sammen med Galton-gjengen og herjer med indianer-skalperinger på den meksikanske-amerikanske grensen på midten av 1800-tallet. (Men her har McCarthy en noe annerledes historie fylt med ondskap og grusomheter - men også the Kid bærer med seg en bibel i villmarken, slik Charley Hoge gjorde)

John Williams ser ut til å avmystifisere de gloriøse western-storyene i denne romanen.
Will Andrews setter ut på eventyr i villmarken der vest, og drømmer om et annet liv enn Harvard-studier kan gi han - letingen etter buffalo flokken starter - og farene står i kø for de fire mennene som er på leting av buffaloer på 1870 tallet i Kansas og Colorado - og småbyen Butcher's Crossing er stedet der det starter for William Andrews som søker naturen i stedet for "sivilisasjonen". Samtidig som han opplever og utforsker naturen, blir reisen også en utforskning av hovedpersonen selv.
I tillegg står jakten på buffalo sentralt i historien - den kan vel sees som et symbol og eksempel på menneskenes utnytting av naturen og levende organismer på jakt etter profitt og materialisme.
En romantisk illusjon som brast:

The Rocky Mountains, Lander's Peak - 1863 - av Albert Bierstadt
(kilde)

På pioner-ferden i villmarken var Miller eksperten og veilederen for William - ryktet om buffalo-flokken og fortjenesten på tusenvis av huder lokket dem - William Andrews har startkapital å sette inn - to andre er også med på ekspedisjonen, det er Charley Hoge, han mangler en hånd - den mistet han i en tidligere ekspedisjon, men greier seg godt når han får whisky, og har sin bibel med seg, Fred Schneider må også være med, for han er eksperten på "flåingen" og vil innvie Andrews i dette.
På ferden utsettes disse fire for store påkjenninger - vannmangel, utmattelse, isolasjon - og midt i den store buffalo-slaktingen glemmer de tid og sted, blir overrasket av vinteren og store mengder snø som isolerer dem i ødemarken i seks måneder.
John Williams gir en glimrende beskrivelse av kampen for tilværelsen og kampen for å overleve - og i symbolsk betydning handler vel også dette om livet generelt - de sjansene og mulighetene man har, og de "hjelperne" man knytter forbindelse med underveis.
Beskrivelsene er glitrende livaktige, det er nesten så vi føler villmarken på kroppen, hører "tordenen" av buffalo over prærien og kjenner luktene - For Williams ble denne romanen et vitnesbyrd om at den romantiske "West" bare har vært en besnærende illusjon - han bruker hovedpersonen Will Andrews til å bære vitne om at denne reisen til villmarken i Colorado ikke ble slik han hadde drømt om da han var i sitt trygge Boston, Massachusetts.

Utrolig at denne romanen ikke fikk den helt store anerkjennelsen da den ble publisert i 1960 - den er jo et storverk!
Også denne romanen av John Williams vil forbli en uforglemmelig leser-opplevelse.
Terningkast:5

Mine omtaler av John Williams romaner:

Tuesday, 10 March 2015

Tanker om bok - Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg

Tittel: Morfar, Hitler og jeg
Forfatter: Ida Jackson
Antall sider: 264
Forlag: Aschehoug
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2014
Målform: Bokmål
ISBN: 9788203292743

Jeg brukte Lydbok fra Lydbokforlaget - (men hadde også leser-eksemplar fra forlaget):
Produsert av: LBF
Først utgitt: 15.09.2014
Spilletid: 08:25:11
Antall CDer: 7
ISBN CD: 9788242159373
Sjanger: Biografier og memoarer
Innleser: Runa Eilertsen

Omtale fra forlaget:

Ida Jackson er barnebarnet til Per Pedersen Tjøstland - SS-mann, frontkjemper og redaktør for den nasjonalsosialistiske ukeavisen Germaneren. Hun fikk vite om morfarens bakgrunn ved en tilfeldighet.
"Morfar, Hitler og jeg" handler om hvordan hun måtte se familien sin - og seg selv - i et helt nytt lys. Hun lar leseren bli med på en reise inn i det ideologiske universet til Germanske SS Norge, kanskje den mest ekstreme organisasjonen i norgeshistorien. Forfatteren bruker det personlige for å formidle norsk krigshistorie på en ny måte. Og hun bruker møtet med fortidens ekstremisme for å forstå ekstreme strømninger i dag.

"Jeg er født i et Norge der krigen er et tema for actionfilmer, dataspill og humorprogrammer, der nazisme er synonymt med Caps Lock-misbrukende tapere i Dagbladets kommentarfelt. Jeg har vokst opp i en tid da krigen var et eventyr der alles besteforeldre var helter. Bortsett fra mine, viste det seg. En liten Wikipedia-artikkel avslørte at jeg ikke var etterkommer etter en «god nordmann»."

"Morfar, Hitler og jeg" er nominert til Kritikerprisen for beste sakprosabok, til Bokbloggerprisen 2014 og var nominert til Brageprisen.

Ida Jackson - Foto:Erik Dyrhaug

Om forfatteren - fra forlagets side:

Ida Jackson har skrevet sakprosa og barnebøker siden 2008. Hun har vært en aktiv blogger og samfunnsdebattant, har jobbet som kommunikasjonssjef i Store Norske Leksikon (snl.no) og er nå innholdsrådgiver i byrået Netlife Research. Boken "Morfar, Hitler og jeg" (2014) har fått stor oppmerksomhet og gode kritikker og er nominert til Kritikerprisen for beste sakprosabok, til Bokbloggerprisen 2014 og var nominert til Brageprisen

Mine tanker om Morfar, Hitler og jeg:

Denne boken ble litt vanskelig å skrive om, synes jeg. Min omtale bygger på stikkord-notater jeg gjorde under lyttingen av boken. Og jeg ser i ettertid at denne gangen ble det svært spredte "Tanker om bok". Det får stå slik. Håper det likevel kan gi et lite inntrykk av denne interessante boken.

Det Ida Jackson skriver ble veldig personlig og nært å lese synes jeg - på meg virket det både positivt, og litt negativt.
Ida Jackson greier stort sett å være objektiv i forhold til stoffet, og unngår å være "beundrende" - det kan ikke ha vært lett å skrive denne boken.
For å skape avstand til stoffet og personen hun skriver om, omtales han som "Per Pedersen" når hun skriver om nazisten, og "morfar" når hun skriver om den gode bestefaren hun kjente i oppveksten.
Det som jeg spesielt hadde et noe ambivalent forhold til, er de synspunktene Ida Jackson så ærlig avslører om seg selv, spesielt de hun hadde da hun var yngre - synet på 11.september, synspunktene på "Gro", AP, "Utøya" - hun skriver om sin egen ytterliggåenhet, og konspirasjonsteorier - sammenligner med sin morfars standpunkter, ser likheter, selv om hennes ytterlig-gåenheter dro i andre retninger, så var det like fullt "ytterliggående".
Det er godt skrevet, men det blir liksom litt for personlig og for spesielt - det blir en del "prat", og noe "kvasi filosofisk" over det.

Hun går ut med visse mål for øyet - trodde jeg - for eksempel det å prøve å finne SS mannen bak morfaren, å finne en forklaring på "hvorfor", men hun kommer ikke ut med særlig mye svar på sine spørsmål - konklusjonen blir vel at noe av forklaringen på morfarens ståsted på 1930-40 tallet kan "forståes" ut i fra det som rørte seg i samfunnet i mellomkrigstiden, det som oppildnede og idealistiske ungdommer samlet seg rundt i ungdomslag eller i menighetene, og det de samlet seg mot - slikt som jøder og homofile og frimurere.
Boken har vel størst betydning for forfatteren selv og hennes familie - kanskje som en slags terapi, det å forsone seg med den "andre siden" av "morfar" - det å kunne mestre skammen kanskje?
For de fleste vil det være nærmest en traumatisk opplevelse å få en helt annen morfar enn den man egentlig hadde opplevd - Ida Jackson var ikke helt forberedt på det hun fant ut om sin: Per Pedersen Tjøstland, nazist og SS mann, frontkjemper, sterk idealist og redaktør av nazi-magasinet Germaneren - og krigsdømt som landssviker.Dette var en helt annen person enn Ida Jackson kjente som morfaren - men underveis i søken etter å finne ut mest mulig om han, dukket det opp barndomsminner som fikk en litt annen mening i lys av den historien hun nøstet opp. (For eksempel små, søte barnesanger, og tyske soldatsanger - Die Fahne Hoch - militær ryddighet og "Ordnung muss sein" - i tillegg til diverse litteratur i de hjemlige bokhyller).
Når hun starter sin "søken etter morfaren", har hun ikke mye å bygge på - de som eventuelt har visst noe i familien har lagt lokk på det hele, det er et ikke-tema - Ida søker på wikipedia og finner en liten artikkel på morfaren, hun søker på diverse fora for å se om det dukker opp noe - jeg fant for eksempel denne på et offentlig forum fra 2008:

Noe visste hun fra før - at morfaren hadde vært på den "gale" siden under krigen, men hvor galt det var, hadde hun nok ikke forestilt seg. Spesielt var det nok ille å finne ut at han hadde sett på jøde-utryddelsen på den "rette germanske måten". Med historien om Ida Jacksons morfar og hans meritter under krigen, kommer vi nært innpå dette med at idealismen bak nazismen blendet "vanlige" nordmenn - den var "En lysets engel" - slik Ronald Fangen så godt beskrev det i sin roman med den tittelen.
Det er mye Ida Jackson skjønner at hun har i "genene" sine etter morfaren, og det aksepterer hun, er til og med takknemlig for en god del av det - men hun setter en klar grense for "det andre" som hun ikke kan akseptere i sin "morfars-arv" - "Dyrkingen av den germanske kroppen slutter med meg", sier hun helt på slutten av boken.
Og hennes "morfar-forsknings-prosjekt" fikk henne også til å forstå at de nordmenn (og kvinner) som opererte på den "gale siden" - på nazismens premisser - hadde deltatt i langt verre ting enn de var villige til å avsløre da de vendte hjem til Norge og rehabiliterte seg igjen etter krigen og etter dommene de fikk.
I de fem årene hun arbeidet med dette stoffet, var det mange følelser hun måtte bearbeide. Men sannsynligvis var det viktig å si til seg selv at man kan ikke stå til rette for forfedres synder. Etter hvert fikk hun god hjelp og støtte av sin mor, som hadde vært nokså tilbakeholden og motvillig til å gå inn i dette materialet til å begynne med. Familien hadde lagt mer eller mindre lokk over "morfars" nazi-tilhørighet.
Avslørende tekster fant hun også i Germaneren som morfaren hadde vært redaktør av.
Ida Jackson har også prøvd å se nasjonalsosialismen, idealismen, og ekstreme holdninger i et allment perspektiv - i lys av egne ytterliggående synspunkter i ungdomsårene og ellers ekstreme holdninger i dagens samfunn - og ikke minst peker hun på dette med ekstreme idealer i dag som får unge mennesker til å forlate Norge for å delta i "idealistiske" kriger i et fremmed land.
Det hun fant ut om Per Pedersen har hun fordømt i sterke ordelag og tatt avstand fra - men den morfaren hun kjente i sin oppvekst, er hun fortsatt like glad i og har gode minner om -
En interessant, viktig og lærerik bok - likevel får den ikke topp terning-kast hos meg. Det var noe uryddig over komposisjonen, den var litt ujevn og "sprikende" - til tider noe unødig "pratende" - men jeg ser helt klart viktigheten for forfatteren av å skrive en slik personlig bok.
Terningkast:4

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson er en av bøkene på Kortlisten -Åpen klasse - til Bokbloggerprisen 2014

Bokbloggerprisen for 2014 Del 1
Bokbloggerprisen for 2014 Del 2
Bokbloggerprisen for 2014 Del 3

Wednesday, 4 March 2015

Tanker om bok - Unni-Lise Jonsmoen: Maren Ingeborg og Pus på Rørosmartnan

Tittel: Maren Ingeborg og Pus på Rørosmartnan
Forfatter: Unni-Lise Jonsmoen:
Illustratør: forfatteren
Forlag: Landbruksforlaget
Forlag: Vigmostad og Bjørke
Utgitt:1990
Språk: Nynorsk
Antall sider: 29
ISBN: 8252914055

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:

Maren Ingeborg skal på Rørosmartnan for første gong, saman med mor og bestemor. Pus hoppar opp i sekken til Maren Ingeborg, og ho vil ikkje jage han, så han får og bli med. Men på kaffestugu i Røros forsvinn han plutseleg. Kvar har han gøymd seg? Maren Ingeborg byrjar å leite... Illustrert.
Om forfatteren

Unni-Lise Jonsmoen av Andewa - via Wikimedia

Mine tanker om Maren Ingeborg og Pus på Rørosmartnan:

En gang har jeg vært på Rørosmartnan - og det var en stor opplevelse faktisk. (Min tur til Rørosmartnan) - Da jeg kom over denne flotte billedboken med morsom tekst fra Landbruksforlaget, bare MÅTTE jeg se litt på den - og finne ut om den kunne gjenskape litt av den barnslige gleden jeg følte den dagen jeg opplevde Rørosmartnan sammen mine fine foto-venner.
Og sannelig - denne gjenskaper opplevelsen, både i tekst og tegninger - jeg skal ikke røpe så mye av den spennende lille fortellingen - bare litt:
Her får vi med oss folkelivet i et snøkledd Røros-vinterlandskap - det er salgsboder, det er de vakre gatene og husene,og den flotte kirken. Maren Ingeborg er der for første gang hun også - og hun har reist meg toget sammen mor og bestemor. - Og så er det Pus da som lurer seg med - og da må de bare akseptere det.

De drar av sted og Pus er med - bok-ill.

Mange salgsboder - bok-ill.

Pus har gått forbi kirken - bok-ill.

Dagen starter på "kaffestuggu" - her skjer det en del ja, når Pus kommer seg ut av sekken. Så var det ut blant alt folk og alle fargerike bodene. De må jo lete litt etter Pus også da, ikke lett blant alt folk - Og skinnhandleren i Kjerkegata har ikke sett han. Hos samen som selger finnsko har de mer hell med seg. Men sannelig stikker ikke Pus derfra også da....Pus er bortom både Kirken og Hyttklokka.... og en dans blir det også på Maren Ingeborg.....og om de finner Pus og får den med seg hjem igjen? Ja, det anbefales å se litt på denne fint illustrerte barneboken om Røros-martnan.
Terningkast:5

Her har vi vandret: