Tanker om bok - Elena Ferrante: Dei som flyktar og dei som blir

Tittel: Dei som flyktar og dei som blir
Originaltittel: Storia di chi fugge e di chi resta
Forfatter: Elena Ferrante
Produsert av: LBF
Serie: Napolikvartetten
Først utgitt: 08.03.2016
Spilletid: 15:20:37
ISBN Lydfil: 9788242163363
Målform: Nynorsk
Oversetter: Kristin Sørsdal
Innleser: Silje Breivik

Jeg hadde lydfil fra Lydbokforlaget og jeg brukte også papirutgaven fått fra Samlaget, utgitt 2016, ISBN 978-82-521-8879-0

Omtale fra forlaget:

Eit djuptpløyande portrett av ei verd i dramatisk endring

I den tredje boka i Napoli-kvartetten, Dei som flyktar og dei som blir, har dei to jentene frå Mi briljante venninne og Historia om det nye namnet blitt kvinner.
Elena giftar seg med ein akademikar og er ulykkeleg familiemor i Firenze, medan Lila kjempar for å overleve som lågtlønna fabrikkarbeidar, og tar del i 70-åras kamp for betre arbeidsvilkår og meir demokrati. Begge kvinnene har frå dei var barn forsøkt å unnsleppe livet i bydelen der dei vaks opp, eit liv i fattigdom og ufridom. No drøymer Elena likevel om det livet Lila har.
Dei som flyktar og dei som blir er ein roman om to kvinners liv i Italia på 70-talet, tiåret prega av arbeidarkamp, klassereise og kvinnefrigjering. Ein roman om eit vennskap som rommar kjærleik og hat, beundring og sjalusi, men som er så sterkt at ingen av dei to kvinnene er heilt seg sjølv utan den andre.
Napoli-kvartetten er eit storverk om vennskap mellom kvinner, men dette er også forteljinga om Italia som nasjon og dei gjennomgripande endringane landet gjennomgår frå 1950-åra og fram til i dag.
Frå italiensk ved Kristin Sørsdal.

Bok IV i Napoli-kvartetten, Historia om det tapte barnet, kjem hausten 2016.

Mine tanker om Dei som flyktar og dei som blir:

Allerede i første bok - Mi briljante venninne - gikk vi rett inn i en spennende setting - som bare har blitt fortettet og mer spennende i løpet av disse tre første bøkene.  - Jeg repeterer litt fra første bok - Elena Greco - (Lenu) er fortelleren - venninnen Lila er sporløst forsvunnet. Lenu ser tilbake på sin og Lilas oppvekst - hun setter venninnen  Raffaella Cerullo (Lila)  i sentrum for hendelsene i Napoli fra 1950-tallet og fremover - fra de er ca 6 til de er 66. Man merker at forfatteren selv kommer fra dette Napoli-miljøet - skildringene er levende og visuelle. Det er et mannsdominert miljø hun skildrer, de preges også av fattigdommen og ønsket om å komme bort fra den, vi fornemmer også den italienske mafia og camorra - og ikke minst: selve byen Napoli blir et levende og viktig element i romanen.
(Bokens oversetter Kristin Sørsdal tar oss her med på en interessant tur i "Ferrantes Napoli")
 
Napoli-kvartettens tredje bok fører oss rett inn i den "opprørske" tiden på 1960 og 1970 tallet - og fra å være en nokså lunken leser fra starten, ble jeg etter hvert grepet av "Napoli-feberen" - og nysgjerrigheten vedvarer når det gjelder identiteten til forfatteren - godt gjort å holde dette hemmelig.

Fortsatt er det venninnene Elena Greco og Lila Cerullo som er de sentrale hovedpersonene - selv om de tar ulike veier er det sterke bånd som binder dem sammen. Lila bryter opp fra barndomshjemmet og gifter seg tidlig, ekteskapet feiler og hun velger å stå på egne bein og være yrkesaktiv alene-mor - mens Elena studerer og velger å skrive en bok - og hun avslører mye av sin fortid i denne - Elena blir også gift og barn - og tiden blir ikke bare hennes egen lengre - det er ikke Nino hun gifter seg med, men glemt er han ikke.

Både Lila og Elena er begge representanter for kvinnekamp på 60-70 tallet, om enn på noe ulike måter.
Napoli-kvartetten gir oss et godt innblikk i samfunns-problematikken i Italia på den tiden - det handler om kampen mellom kjønnene, og kampen mellom klassene, om arbeidernes kamp, om studentopprør og politiske beslutninger - det er vanskelig ikke å bli berørt av alle tumultene, aggresjonen og de følelsesladde episodene man opplever i denne Napoli-syklusen. Jeg må medgi det er ingen kjedelig lesing - det er temmelig rystende til tider. Serien startet egentlig i 2005 (da har vel vennskapet mellom de to kvinnene vart i mange ti-år)- forfatteren Elena står overfor mysteriet med den forsvunne Lila - uten at vi får vite så mye om omstendighetene rundt dette - men Elena ser i tilbakeblikk på deres oppvekst og liv, og hvordan det har artet seg. I denne tredje boken er Elena hovedrepresentanten for "dei som flyktar".  Den fattige jenta fra arbeiderklassen som får seg utdannelse, "rømmer" til Firenze og blir godt gift og etablert med professormann og barn og "hele pakken"  - det er tiden for student-opprør, men ikke helt tiden for den store kvinnefrigjøringen - skuffende må hun innrømme at dette er ikke den store drømmen - det er mye som binder og gjør det vanskelig å realisere seg selv.
Venninnen Lila lever vel et langt mer utfordrende liv, det er harde tider for kvinnene på kjøtt-fabrikken hvor hun arbeider - kvinnene blir ikke respektert som likeverdige med mennene, de utsettes for sexpress og trakassering. Men Lila er hardhudet og utholder det meste.
Mye er forskjellig for de to venninnene, men mye binder dem også sammen - ikke minst dette at de begge er "desperat" tiltrukket av samme mann  - en rivalisering som har vart i årevis - Elena har vært bedre til å kamuflere sin fascinasjon for mannen (Nino) enn Lila har vært. 
Romanene har et stort persongalleri - og det er til dels vanskelig å "holde styr på" alle, spesielt når man "går med" lydbok - men heldigvis er det Elena og Lila man kan konsentrere seg mest om - de er glimrende skildret, og hver gang de "tørner sammen" - hver gang de møtes, skjer det spennende ting.
For Elena har rivaliseringen og beundringen og sammenligningen med Lila drevet henne frem hele tiden - det har skapt drømmene hos henne og ønsket om å bli til noe, helst noe stort og "synlig".
Det er nesten så det er et slags hat-kjærlighets-forhold mellom disse to - for meg har det hele tiden virket som disse to er "hverandres alter-ego"  - I perioder går det lange tider mellom "treffpunktene" deres, men det virker som om de ikke kan eksistere uten den andre - de utfyller hverandre, til tross for de fysiske adskillelsene, er de uadskillelige. For Elena var denne venninnen hennes katalysator, det hun hadde gjort eller blitt til skyldtes Lila - Elena har tanker om at hun måtte frigjøre seg fra Lila - stå på egne bein så å si - Elena var den som hadde flyktet, Lila var den som hadde blitt - blitt der i Napoli, i fattigdommen, slitet, med familie og ektemann i samme strøk. Om Elena har "flyktet" fra alle konfliktene og problemene i Napoli - bærer hun likevel mye av det i seg fortsatt - det er noe hun ikke kan frigjøre seg fra, en ballast hun bærer med seg, hun står nærmest med ett bein i to "leirer" - å flykte har ikke skaffet Elena den roen og tryggheten hun forventet - hun er på mange måter rotløs og forvirret - hvor hører hun egentlig hjemme? - Hva skal hun nå gå til? - Disse spørsmålene kan man stille seg i slutten av bok tre - Og man lurer på om bok fire vil gi flere svar - og ja, det er mye mer man kan lure på når bind tre er ferdiglest - jeg er spent på om noen av svarene kommer i den siste boken - det hele ble tilskyndet av Lila's forsvinning - åpningen i bok en - Mi briljante venninne - har fulgt oss hele tiden, det var denne forsvinningen som fikk Elena, nå en eldre dame, til å se tilbake på livet deres
 
Konklusjon: Til å være en "lunken" leser da jeg startet første bok av denne serien - Mi briljante venninne - så må jeg innrømme at både interessen og fascinasjonen har vokst - bøkene har fått meg til å tenke på ganske mye i ettertid - i tillegg til at serien har gitt kunnskaper om flere ti-år av kulturhistorie og samfunnsforhold i Italia med ståsted Napoli - jeg gleder meg virkelig til den siste boken i kvartetten - Historia om det tapte barnet; den skal komme i oktober 2016.
Terningkast:5

Blir det kanskje TV-serie også?

Andre som har blogget om denne:

• Anita i Artemisias verden
• Rose-Marie
• Tine
• Åslaug - Med bok og palett

Her er mine omtaler av Napoli-kvartetten:

• Mi briljante venninne
• Historia om det nye namnet
• Dei som flyktar og dei som blir
• Historia om det tapte barnet

Se også min omtale av Elena Ferrante: Svikne dagar
Se også min omtale av Elena Ferrante: Hjemreise 
Se også min omtale av Elena Ferrante: Kvelande kjærleik