Tanker om bok - Gail Honeyman: Eleanor Oliphant har det helt fint

Hvem blir ikke glad i Eleanor? Jeg falt fullstendig for henne i hvert fall - og følte et tomrom etter henne da boken tok slutt.
 
Tittel: Eleanor Oliphant har det helt fint
Originalens tittel: Eleanor Oliphant is Completely Fine
Forfatter: Gail Honeyman
Forlag: Aschehoug
Sider: 417
Innbinding: Innbundet
Utgivelsesår: 2018
Målform: bokmål
Utgitt: 2018
ISBN: 9788203373862
Oversetter: Cecilie Winger
Jeg brukte lydfil fra LBF, innleser: Elisabeth Vatn, ISBN9788242169303, og lesereksemplar fra forlaget - Boken var lest/lyttet 21.10.2018

Gail Honeyman - foto fra forlagets side - av Philippa Gedge

Om forfatteren:

Gail Honeyman er skotsk og født i 1972. Hennes "boklige" bakgrunn er litteratur-studier i fransk fra Oxford og et kurs i skriving. Så prøvde hun seg i arbeidslivet med flere småjobber - og ikke før hun var ca 40 år slo "forfatteren" ut i henne  - med en braksuksess debut-boken om Eleanor Oliphant i 2017. Mer her.

Mine tanker om Eleanor Oliphant har det helt fint:

Her dukket det plutselig opp en bestselger som jeg var veldig skeptisk til – men det tok ikke lang tid før jeg faktisk ble ganske fascinert av denne merkelige unge damen – og stemningen minnet meg unektelig om Anna Gavaldas ”Saman er ein mindre aleine” – det må innrømmes at det er godt innimellom å lese en slik varm og rørende historie – selv om både Eleanor og hennes livshistorie var ganske spesiell, så virket ikke det hele som noe urealistisk – men unektelig: den har et snev av romansen over seg, og mye godhet og varme som overskygger den tragiske historein om Eleanors bakgrunn som vi etter hvert aner…..
Denne glemmer man ikke så lett – interessant og velskrevet – Hovedpersonen er sårbar på mange måter, men likevel en survivor – her er det så få karakterer å konsentrere seg om, at lesingen og fokuseringen på Eleanor blir ganske intens – og veldig engasjerende.
Eleanor unngår mennesker - kolleger og andre hun møter på buss eller butikk – leseren føler at hun har sine grunner til det. Når hun kan stenge seg inne i sin egen minimalistiske leilighet, sove eller drikke eller løse kryssord, så føler hun seg tryggest.
Men så skjer det ting etter hvert – hun famler seg ut av ensomheten – mye spennende skjer som ikke skal røpes her.
Når vi møter henne i romanen er hun 29 år gammel – hun bor i en spartansk sosial-leilighet og har en ganske ansvarsfull regnskapsjobb i et firma med en sjef som er grei imot henne – så ”problemene” ligger ikke der – vi skjønner fort at her er det mye i Eleanors bakgrunn og barndom som har merket henne for livet. Og som også forfølger henne i nåtid – hun er ikke glad over ”telefonsamtalene” hun må ha med moren hver onsdag, for der får hun høre hvor udugelig og dum og stygg hun er.
Eleanor lever i vanens verden, den som gir henne trygghet – alt er på det enkle og trygge - klær, mat, reise til og fra jobb – hennes verden og omgivelser er slik hun vil ha det – og hun er ”lykkelig” med sitt – i hvert fall sier hun det til seg selv.
Men hver helg drikker hun seg fra sans og samling – et par flasker vodka går med - og alt blir stengt ute, til en ny arbeids-uke begynner – livet er rutine, forutsigbart og "trygt" – hun ”snakker” med sin mor på telefonen en gang i uken, og her merker vi med en gang at det ligger noe veldig traumatisk bak – men  ingenting avsløres med det første.  Eleanor får leseren både til å le og gråte og ikke minst undres og stille seg spørsmålet ”Hva er det egentlig med denne utrolig fascinerende jenta"….
Hun fungerer utmerket i jobben sin, uten å blande seg særlig med arbeids-kollegene – men etter hvert starter et fint og rørende vennskap med ”IT”gutten/mannen på jobben.
 
Det er tydelig at Gail Honeyman har vært opptatt av temaet ensomhet – og får frem på en overbevisende måte her at det ikke er noe som bare ”rammer” eldre mennesker.
Hun får også frem dette med å føle skam over ensomhet, og at ensomme ofte finner sine egen måter å skjule ensomheten på.
Settingen i romanen er Glasgow, og har man ikke vært der før, så gir romanen en nysgjerrighet på denne skotske byen, og faktisk reiselyst dit.

Den  initiatoriske hendelsen i romanen kommer nokså tidlig - og setter det hele i gang: i en gate i Glasgow kollapser en eldre mann, og Eleanor befinner seg tilfeldigvis i nærheten, og hun trår automatisk hjelpende til – og så starter vennskapet med denne eldre mannen og samtidig vennskapet med Raymond – ”datamannen” på jobben hennes – det blir faste luncher og faste hjemmebesøk til hans mor – vennskap eller kjærlighet, det er ikke godt å si, men verdifullt og relasjons-nært er det i hvert fall. Detaljer i innholdet skal ikke røpes – men her er det mange både morsomme og tragi-komiske og litt triste og rørende scener som utspilles – og så får vi da også vite ”historien om Eleanors liv” – og vi får også oppleve at det skjer endringer og utvikling i livet hennes - vel er karakteren og historien satt på spissen og kan virke noe karikert - men hva gjør vel det når storyen blir så "søt", varm og underholdende....
Rent litterært og språklig står boken seg ganske godt også - den unngår å vippe over i det banale og klisjemessige - og den holder på spenningsmomentet fra først til sist.

Konklusjon: Anbefales på det varmeste - en bok som gjør godt å lese. Og i tillegg gir den oss noe å tenke på - ensomheten - kanskje det er noen som trenger en venn?.....Og for de som ønsker mer av Eleanor: Jeg har hørt rykter om en film.....
Terningkast: 5 - eller enda bedre.....

Her forteller forfatteren selv litt om Eleanor: