Tanker om bok - Jon Fosse: Et utvalg av hans verker

Jon Fosse -
Foto:Tom A. Kolstad  Samlagets side

Jon Fosse (f. 1959) regnes av mange som en "smal" forfatter, men er vel kanskje den av dagens norske forfattere som står mest sentralt internasjonalt. Jeg vil heller benevne han enestående, spesiell, ulik enhver annen forfatter, enn smal. Ønsker man å tre inn i hans litterære verden, merker man at Fosse leses ikke som man leser andre tradisjonelle romaner……her foregår alt på det eksistensielle, psykologiske plan…
Hans måte å skrive på ser ut til å fenge verden over, hans skuespill og "fortellinger" eller korte romaner er oversatt til mer enn 40 språk, skuespillene er satt opp i utallige land over tusen ganger - og prisene og de rosende omtalene er utallige. Debuten som dramatiker var skuespillet "Og aldri skal vi skiljast" i 1993, men roman-debuten kom ti år tidligere med "Raudt, svart". I 2011 ble han valgt til å bo i statens æresbolig for kunstnere, Grotten.
Jeg har de siste fem årene prøvd å få med meg et utvalg av hans romaner, fortellinger og skuespill - og alt jeg har lest, har etterlatt et varig inntrykk og mange "grublende" tankestunder.
Se listen over alt han har skrevet og alle prisene han har fått.
Her er et lite utvalg av noe av det jeg har lest…jeg gir bare en kort omtale her i den rekkefølge jeg har lest verkene (Andvake og Olavs draumar er gitt en lengre omtale)

MORGON OG KVELD

Tittel: Morgon og kveld
Forfatter: Jon Fosse
Utgitt: 2001
Forlag: Fono forl.
Språk: Norsk Nynorsk
Spilletid: 3t. 5min.
Oppleser: Jørgen Langhelle
ISBN 8278441154
Jeg leste boken og lyttet etterpå til lydboken av denne. Morgon og kveld er en roman selv om den er kort, 115 sider - den ble utgitt i 2000, lydboken kom i 2001.

Fra Samlaget's side:

Eit barn, som skal heite Johannes og bli fiskar, blir født.Ein gammal mann, som heiter Johannes og har vore fiskar, døyr.
Mellom dei to ytterpunkta i eit meneskeliv, fødsel og død, spenner denne konsentrert komponerte romanen seg ut i sitt store format. Johannes liv er formidla ved dei to punkta, i eit språk som skriv seg inn mot livets inngang og utgang.
Den første delen følgjer tankane til Olai, som redd og spent ventar på at kona skal føde han sonen Johannes. Den andre delen er forteljinga om Johannes veg over til den andre sida, den dagen i livet hans då alt er heilt likt, men likevel heilt forskjellig.

Mine tanker om Morgon og kveld:

Den er i tråd med Fosses stil, altså ingen action roman på det ytre plan, men en "psykologisk" livs-thriller med mye handling likevel. Hovedpersonen er Johannes - og vi opplever han i to faser av livet - romanens tittel sier også tydelig noe om dette. Boken starter med gutten Johannes's fødsel observert av faren hans. Senere får vi tilbakeblikk på fiskeren Johannes liv - det er etter hans død. Vennen Peter er også fisker og spiller en sentral rolle i romanen - de to vennene går tilbake til steder og hendelser, livet passerer i en vakker film-revy. Det er livs-syklusen med fødsel og død som skildres - og slekters gang, slik som i Andvake - også i denne romanen er det vanskelig å skille mellom drøm og virkelighet, men poetisk vakkert er det i hvert fall. Repetisjonene i teksten og manglende tegnsetting er kjennetegn på Fosse-stilen - man suggereres inn i teksten og følger tankene og drømmene uten stans til veis ende.....Han er vel den mest markante representanten for modernismen innen litteraturen på 1980 tallet, og i tillegg ble hans arbeider preget av sterke religiøse konnotasjoner og symbolikk.
I Morgon og kveld er den bibelske navne-symbolikken klar - Johannes, Peter, Anna, Jakob med flere; likeså er  fiskeryrket en klar parallell til fiskerne blant Jesu disipler.
"Reisen" til dødsriket er også vakkert skildret med båt på havet  - man seiler gjennom livet og man seiler til dødsriket? 
Utrolig hvor mye innhold Fosse likevel får med i sine korte tekster - her skildres en hel livssyklus fra fødsel til død - en usigelig vakker skildring av det å dø - og litt om det som måtte komme etterpå. Den siste reisen er poetisk og metaforisk skildret med den vesle fiskerbåten på det store havet - og hvor fint det er å bli hentet "hjem" av sin beste venn som har gått bort og  funnet veien tidligere. . Og på den andre siden venter alle de man har kjent og vært glad i..(men heldigvis ikke de som var "slemme" eller de man ikke ønsker å møte igjen...Fosse er ikke helt uten humor i alt dette alvorsomme...) 

NOKON KJEM TIL Å KOMME 

Tittel: Nokon kjem til å komme - lydopptak
Forfatter: Fosse, Jon
Medvirkende: Cranner, Morten (reg.) , Lyd:Tormod Nygaard
Skuespillere:  Øystein Røger, Hildegun Riise og Jørgen Langhelle
Språk: nynorsk
Utgitt: Oslo - NRK Lydbokforl. 2002 - 1 kompaktplate (52 min)
Serie: Høyrespel frå Radioteatret
ISBN 82-421-1230-4
Nokon kjem til å komme er et skuespill, foruten å ha lest denne utgaven lyttet jeg til NRK hørespill-utgaven. 

Fra Samlaget's side:

Han og ho har kjøpt seg eit hus ut mot havet, der dei vil vere aleine med kjærleiken sin. Men draumen blir truga av ei indre uro: "nokon kjem til å komme". Når dette faktisk skjer, og mannen som selde dei huset dukkar opp, blir forholdet mellom dei to utfordra og ingenting kan nokon gong bli som før.

Mine tanker om Nokon kjem til å komme:

Hva handler dette egentlig om? De tre personene i stykket er ikke navngitt en gang - det er nok for oss at de blir kalt Han, Ho/Hun og Mannen.Naboen - Mannen som solgte dem huset kommer virkelig..etter at de har fryktet at noen skal komme og forstyrre dem…men er det noe ytre utenom dem selv som er trusselen? Mannen som kommer er ganske uvesentlig bortsett fra at han virker som en katalysator og påskynder "prosessen" hos Han og Ho.  Det handler vel heller om hovedpersonenes indre angst, sjalusi og psykiske problemer - dødsangst også kanskje? Er det en rival i kjærlighetsforholdet de har ventet på og fryktet? Eller er det kanskje døden de har fryktet og ventet på? Hvordan ender det? Ja, se det er et åpent spørsmål. Hørespillet følte jeg  i hvert fall som en thriller eller gyser - jeg så for meg Munchs mørke maleri "Sjalusi" mens jeg lyttet til dette. Gjentagelser og korte replikker hadde en suggererende effekt - og jeg tenkte: om de reiser  aldri så mange ganger til nye steder, nye hus, så vil nok alltid "noen komme". De kan ikke reise fra sine egne nesten syke sjalusi-følelser; de tror de kan stenge alt ute og bare være alene sammen med sin kjærlighet. Men når de er alene sammen, kan de heller ikke nyte dette...for "noen" er der alltid, kommer, er imellom dem...og sjalusien rir dem og ødelegger alt fruktbart... Og hvordan ender det egentlig? Er det å gå i døden sammen den eneste måten å få være alene sammen? Slippe å vente på noen som skal komme, og "ødelegge" mellom dem?....disse to har det i hvert fall ikke godt sammen....eller med seg selv - menneskelige relasjoner er også her det sentrale.

SONEN

Tittel: Sonen
Forfatter: Jon Fosse
Utgitt: 2002
Forlag: NRK lydbokforl.
Språk: Norsk Nynorsk
Spilletid:48 min.
ISBN: 9788242112095
Utgave: 1. utg.
De som er med:
Mora – Liv Bernhoft Osa
Faren – Trond Brænne
Sonen – Ole Johan Skjelbred-Knutsen
Naboen – Nils Sletta
Produsent: Helge Andersen
Produksjonsleder: Helga Hem
Lyddesign: Tormod Nygaard
Regi: Morten Cranner

Jeg brukte lydbok med hørespill fra NRK på Sonen også.
Sonen av Jon Fosse

Fra Lydbokforlagets side:

Innst i ein fjord der mørket rugar sit faren og mora og ser på det siste lyset i bygda, det hos naboen. Dei lengtar etter at sonen skal komme på besøk. Det er lenge sidan sist. Korleis har han det? Kva har han gjort? Same kva, ein son er ein son. Naboen kjem med bussen frå byen og har sprit og sonen med seg. Naboen meiner å vite at sonen har site inne. Sonen blir sint. Naboen døyr og det siste lyset med han. Sonen reiser og faren og mora har berre mørket der ute å sjå på..

Mine tanker om Sonen:

Menneskelige relasjoner, eller helst "sviktende relasjoner" i dette verket også.
Bra dramatisering fra NRK dette.
Samme knappe fortettede stilen i denne også...Fosse er drivende god til å skildre menneskeskjebner i få, men vektige ord. Det er ordene, replikkene som avslører disse menneskene, mer enn handlingene. Her var det forresten litt flere ord i denne, men et knapt persongalleri her også (fire personer)..det er ensomme mennesker som har det vanskelig med seg selv og andre. Sonen kommer hjem på en meget kort visitt og det får fatale følger. Provosert av naboen, behersker han ikke sitt temperament...det mest spenningsfylte og gripende i dette dramaet er vel likevel et foreldre-sønn forhold som fungerer så totalt dårlig. Her mangler helt kommunikasjon..realistisk er det; og man kan spekulere i hvorfor er det blitt slik, er det foreldrene eller sønnen som har sviktet? Hvorfor strekker de ikke til..Jon Fosse er god på dette med å skildre "borderline" karakterer...

JENTE I GUL REGNJAKKE: eit bilete 

Tittel: Jente i gul regnjakke
Forfatter: Jon Fosse
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2010
Innbundet
Språk: Norsk Nynorsk
Sider: 87
ISBN: 9788252176100
Utgave: 1. utg.
Genre: Skuespill
Serie: Samlaget drama

Fra Samlaget's side:

Nok eit kritikarrost Fosse-drama

Jon Fosses dramatikk er omsett til meir enn førti språk, og stykka hans er sett opp på sju hundre scener sidan han debuterte som dramatikar. Jente i gul regnjakke er skrive spesielt for Dramaten, og hadde urpremiere på Målarsalen på Dramaten i Stockholm 9. oktober 2009.
I stykket møter vi seks menneske, tre kvinner og tre menn. På grensa mellom humor og sorg, minnet og her og no-situasjonen, skaper dei biletet av jenta i gul regnjakke, ho som bare sto der for seg sjølv, bortkommen i regnet. Kven var ho, var ho du eller eg?

Mine tanker om Jente i gul regnjakke:

Jente i gul regnjakke: eit bilete
Vi gjør oss et bilde av andre, men er det rett? Det handler kanskje om å fremstå blant andre, hva vet vi om andre? Og hvordan skaper man seg tilhørighet blant andre? Hvordan fremstår man som noe mer enn en anonym "Jente i gul regnjakke"? Noen går ensomme og anonyme gjennom tilværelsen, andre finner sammen i par, men er man mindre ensom for det, er det mindre problemer for det? I samvær med andre må man også regne med sjalusi-følelser, misunnelse og andre "normale" sameksistens-problemer man får på kjøpet. Og så er det vel også slik at "Alle må vere ein stad" - "for det går jo ikkje an å ikkje vere nokon stad" -  man må finne sin plass, og det skjer vel ikke så bevisst alltid - mye kan bero på tilfeldigheter.Også her handler det om kommunikasjon mellom mennesker  - og hva som kan komme ut av den - ikke alltid så mye kanskje?

DESSE AUGA:

Tittel: Desse auga:skodespel
Forfatter: Jon Fosse
Forlag: Samlaget
Antall sider: 82 sider
Utgitt: 2009
Format: Innbunden
ISBN: 9788252174335

Fra Samlaget's side:

Ein ung mann og ei ung kvinne møter kvarandre ein stad ved havet; der skal de bygge og bu. Men nokon har vore der før – tidlegare slektsledd, kanskje? Og akkurat som dei gamle, blir også dei unge borte ein gong.
Desse auga blei sett opp på Lundaneset utanfor Stavanger i samband med at Stavanger var europeisk kulturhovudstad i 2008. Stykket hadde urpremiere 19. august, og blei iscenesett av ein av Europas mest spennande teaterregissørar, Oskaras Korsunovas. Det spektakulære utandørsstykket blei ein publikumssuksess, og hadde opp mot 20.000 besøkande.

Bilde og tekst fra NRK Kultur - fra oppsettingen av stykket:"Desse Auga" er natur og kunst i imponerende samspill der det visuelle dominerer. På Lundsneset utenfor Stavanger lar Jon Fosse mennesket komme fra havet. Teksten maler ut sorgen over ivets forgjengeliget der tap av kjære alltid følger. 

Mine tanker om Desse auga:

Mennesket i samspill med naturen - vakkert og poetisk skildret.

"Vi er havet  - også vi er havet -og aldri kan vi vel skiljast frå havet - fordi vi er havet"

Man kan se på det som selve livs-syklusen fra skapelsen og fasene i livet - fra ung til gammel , forgjengeligheten. Repetisjonene føles som bølger som kommer regelmessig, mennesket, havet, naturen blir ett i et evighets-perspektiv. Også her skaper Fosse denne "forvirringen": Er det en drøm? Er det virkelighet? Paret vi møter i stykket går gjennom livsfasene sammen og konfronterer de tradisjonelle eksistensielle spørsmålene - hvem er jeg? - hvor kommer jeg fra? - hvor går jeg?. Klisjeer? Ja, men det føles ikke slik i dette vakre dramaet:
Eg er her
Alltid er eg her 
(Ganske kort pause)
Og eg har alltid
vore her
(ganske kort pause)
men likevel
(ganske kort pause)
eg må jo eingong
ha kome hit
(ganske kort pause)
eg kom hit
(ganske kort pause)
og så var eg her
Og så er eg her
(s.7)
Følelsene paret sliter med gjennom livet - ensomhet, savn, engstelse, og det som truer rundt dem er allmenne for de fleste mennesker, men som de sier: "vi klarer det", "vi er sammen" viser også kanskje at menneskene trenger hverandre og kjærligheten.
Og tittelen? Den sier vel kanskje noe om den tette forbindelsen mellom mennesket, naturen og evigheten - vi ser naturen, vi er ett med naturen, havet og himmelhvelvingen er våre øyne:
"Og havet er i auga våre
 Og himmelen
 er auga våre" 

EG ER VINDEN:

Tittel: Eg er vinden
Forfatter: Jon Fosse
Forlag: Samlaget
Format: Innbundet
Språk: Norsk (nynorsk)
Utgitt: 2008
Antall sider: 99
ISBN10:8252171893

Fra Samlaget's side:

Eg er vinden speler seg ut i ein tenkt og så vidt illudert båt, og handlingane er også tenkte, og skal ikkje utførast, men illuderast.
I Eg er vinden vender Fosse tilbake til eit kjernemotiv i forfattarskapen: To vener går kvar sin veg. Den eine har flytta eller gått bort, den andre sit igjen og minnes. I dette stykket, kjem den første tilbake. Eller gjer han eigentleg det?
Frå bokmeldingar
"Jon Fosse skal ha for sin dikteriske konsekvens. [...] Fosse balanserer på en knivsegg her, men det funker i hvert fall i denne teksten, for denne leseren."
Espen Grønlie,  Klassekampen
"Jon Fosse er ein meister med dialogen [...] Ikkje rart at Jon Fosse er ein av dei mest sentrale samtidsdiktarane i Europa, og den norske dramatikaren ved sida av Ibsen som er mest spelt."
Margoth Hovda-Lien, Nordly
Fortsettelse

Mine tanker om Eg er vinden:

Her er enda at verk om naturelementene i relasjon til mennesket, det er vinden og det er havet  - spesielt havet står sentralt i mye av det Fosse har skrevet - selv om båten bare er et tenkt sted - likeså havet og handlingene, så gir teksten en sterk illusjon om virkelighet. Alt blir fortettet og intens, spesielt fordi stykket har bare to personer - "Den eine" og "Den andre". To venner som står ved et skillepunkt i livet - i høyeste grad handler det om livet, døden og eksistensen i dette stykket også….den ene velger å ta sitt eget liv, eller har kanskje allerede gjort det. Slik er det i Fosses verden - det er illusjoner, det er drømmer og det er den ytre virkelighet som man selv må forestille seg - man vet ikke alltid hvor man er i denne settingen. Men hovedpersonene er sterkt knyttet til vinden og havet…det er dette som driver Den eine til å tore å ta skrittet så å si ut i elementene, å hoppe i døden…å bli ett med naturkreftene.
Den gamle mannen og havet av Hemingway er en av de vakreste bøkene jeg har lest - kommer til å tenke på denne - her er det også det lille mennesket som er stilt opp mot kreftene, havet og den store (symbolske) fisken han må greie å fange, få herredømme over for å kunne leve som en mann med respekt for seg selv.
Og "Den andre" - hvilken funksjon har denne vennen? Her gis det rom for flere alternativer - kanskje hovedpersonen er splittet og i monolog med seg selv i overveielsen av  å velge døden eller å leve videre - eller den andre er en reell venn som prøver å få hovedpersonen fra å ta skrittet inn i døden - eller - slik jeg velger å se personene, situasjonen - den andre er en mytisk person, en slags fergemann som leder mennesket til dødsriket.
"Den eine" har redsel for å leve - er som en tung stein som ville synke, eller en støpt mur som slår sprekker.....Den andre virker en stund som en hjelper og trøster, får Den eine til å føle at han er noen, oppmuntrer og motiverer han....
De snakker om havet som både vakkert og skremmende - slik er jo livet også.
Her merker man depresjonen og livsleden hos hovedpersonen som "blir ein stein" - sterkt bilde på det tunge han bærer på som trekker han ned, det blir lett å synke til havets bunn når man er som en stein. Men samtidig er han redd  sin egen dragning mot det å hoppe i døden - men vinden "hjelper" han til å ta skrittet  - "No er eg borte - Eg er borte med vinden - Eg er vinden" - Akkurat dette er både skremmende og vakkert synes jeg. Vinden tar valget for han og han blir ett med naturen og blir hjulpet i døden.
Båt og hav er gjennomgående symbol-bilder eller metaforer i flere av Fosses verker - dette med to personer i en båt, en venn som kanskje hjelper den andre er nokså likt med en situasjon man finner i Morgon og kveld (men her var det mer en naturlig bortgang det dreide seg om). Jeg synes denne var langt mørkere enn Morgon og kveld
Ut i fra tittelen "Eg er vinden", gjorde jeg meg forhåpninger om noe positivt, jeg hadde det vakre diktet til Olav Hauge i tankene: Du var vinden (Eg er ein båt utan vind. Du var vinden)...bare man hadde vinden med seg på livets segl-tur så går alt så fykende og bra, men slik var det visst ikke her...
Stykket gir meg sterke bilder av dette å være i det "farlige, vanskelige" livet når man er på havet, i sin lille båt.
Angsten for å leve overskrider kanskje angsten for å dø - så blir valget for noen litt enklere.
Hvis jeg skal se noe vakkert og positivt i dette stykket, så handler det kanskje om at døden er noe man må mestre og akseptere…..likeså, man kjemper hele livet med sin eksistensielle angst - og forsoner seg til slutt med sin mortalitet.
 
Omtale fra en oppsetting av stykket. 

NAUSTET: 

Tittel: Naustet
Forfatter: Jon Fosse
Utgåve: 1
Opplag: 1
Omfang: 142s
Utgitt: 1989
Format: Innbunden
ISBN: 9788252131888
Forlag: Samlaget
Jeg så også videoen som er laget på denne - den var god, men gir best utbytte når boken er lest først:

Fra Samlaget's side:

Naustet er spennande som ein kriminalroman, skriven i ein repeterande, sugande stil, enkel og vanskeleg på same tid. I løpet av tre dager utspelar det seg ei trekanthistorie mellom ein eg-person, barndomskameraten Knut og kona til Knut. Det handlar om venskap, kjærleik, sjalusi og død.

Mine tanker om Naustet:

Romanen har tre hovedpersoner jeg-personen eller "skriveren", hans barndomsvenn Knut og Knuts kone.Han treffer igjen Knut etter flere år og Knuts kone viser han interesse og dette får fortiden til å tre frem igjen - uroen øker; og han må skrive om dette i en roman.

Naustet - bilde fra videoen

  - Og så får dette en dobbelt-mening, for det han skriver er denne romanen vi leser….og han skriver om barndomskameraten Knut som har giftet seg og fått barn, mens han selv er ugift og bor hjemme hos sin mor - allerede i barndommen var det en udefinert tre-kant historie mellom Knut og og det som nå er Knuts kone og "forfatteren" - dette har preget livet til "forfatteren" og han har liksom ikke kommet videre. Nå i skriveprosessen tilspisser det hele seg, og "forfatteren" isolerer seg. Selv om fortelleren eller skriveren er hovedpersonen, kommer vi på en merkelig måte inn i historien fra Knut og kona sin synsvinkel også…eller dette blir en forvirrende roman hvor fortellerens og Knuts synsvinkel blir sammenvevet og får et slags symbiotisk preg.
Likevel er det fortellerens sjalusi og uro som gjennomsyrer denne romanen - han har det ikke godt med seg selv - usikkerheten, sjalusien og uroen gir seg også fysiske utslag med kroppslig verk i arm og fingre - mye av "trekant-rivaliseringen" og misunnelsen fra barndom og ungdom er fortrengt, men skaper nå kaos og depresjon i livet hans….å føle begjær for barndomskameratens kone er noe som martrer han og ødelegger vennskapet….at Knuts kone dør skaper ingen avklaring i "forfatterens" uro og ubesluttsomhet…vi vet ikke hva som vil skje videre med han - mest trolig finner han vel ingen løsning - kanskje han må gjøre et destruktivt valg.
Det er vakkert, estetisk, poetisk…men direkte glad og i godt humør av å lese Jon Fosse det blir man ikke - likevel er han vel verdt å lese - det er litteratur med menig og dybde.

Naustet er skrevet i 1989 mens Fosse underviste ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland (1987-1993).

Ganske betegnende det han selv sa i et intervju i Gula Tidend i forbindelse med denne romanen, til journalistens:"Dei har det sjeldan særleg greitt, dei du skriv om?", svarer Fosse:"Eg har ingen illusjon om at livet skal vera greitt. 'Tenk positivt' er det verste eg høyrer"

Og dette passer da sannelig for de fleste av Jon Fosses verker....  

Les E-bok

Jeg har også sett en videoversjon av denne. Den var bra. En smakebit.  

Tore Renberg intervjuer forfatteren. 

• Her er min omtale av "Et utvalg av hans verker":  Morgon og kveld, Nokon kjem til å komme, Sonen, Jente i gul regnjakke, Desse auga, Eg er vinden, Naustet,
• Her er min omtale av Andvake 
• Her er min omtale av Olavs draumar
• Her er min omtale av Kveldsvævd 
• Her er min omtale av Morgon og kveld

Mine terningkast:
6 på Andvake og Morgon og kveld
4 på Olavs draumar
5 på alle de andre  

Tittel: Jon Fosse. Poet på Guds jord
Forfatter: Cecilie N. Seiness
Forlag: Samlaget
ISBN: 9788252172522
Utgåve: 1
Opplag: 1
Omfang: 344 sider
Utgitt: 2009
Format: Innbunde

Fra Samlaget's side:

Nært portrett av ein sky, genierklært forfarfattar

Jon Fosse har hatt ein eineståande suksess med skodespela sine i inn- og utland og er den mest spelte samtidsdramatikaren i Europa i dag. I dette portrettet kjem vi nærmare innpå den sky, men genierklærte forfattaren.
Journalist Cecilie N. Seiness har hatt ei rekkje samtaler med Jon Fosse om liv, kunst og dikting. På ein lettfatteleg måte presenterer ho dei ulike diktverka til Fosse og fortel historia om eit uvanleg talent med ei urokkeleg tru på eiga skriving.
Me følgjer Fosse frå oppvekst med gitar og danseband i Strandebarm til cocktailparty i Paris, frå 12-åringens hemmelege skriverom til dei store teaterscenene i Europa.

Kommentar: Jeg har lest denne "biografien" og ser den som en grei, enkel innføring om forfatteren Jon Fosse. Den gir oss et glimt av denne sammensatte forfatteren, og er  oversiktlig og lettlest. Det jeg kanskje savnet, var en mer dyptpløyende vurdering av forfatteren...........

Her blir Jon Fosse intervjuet av Cecilie N. Seiness:

 Anmeldelse i Dagbladet Kultur

Google-Jon Fosse

Andre verker av Jon Fosse jeg har omtalt:
Og så kan hunden komme - dramatisering
Dei døde hundane og Sa ka la

Mine omtaler av Jon Fosse verker:

• Her er min omtale av "Et utvalg av hans verker"
• Morgon og kveld
• Nokon kjem til å komme
• Sonen
• Jente i gul regnjakke
• Desse auga
• Eg er vinden
• Naustet
• Her er min omtale av Andvake 
• Her er min omtale av Olavs draumar
• Her er min omtale av Kveldsvævd 
• Her er min omtale av Morgon og kveld

  Anita i Artemisias verden har  også omtalt Nokon kjem til å kome

 

 

Bokbloggertreff - det første - 15.09.2012

Bokbloggertreff - Styret

Et historisk treff fant sted under Oslo Bokfestival 2012. Det var første gang det skulle avholdes Bokblogger-treff. En komité var nedsatt og de gjorde et glimrende forarbeid for oss ca 40 påmeldte "bokbloggere" - en mediafaktor som de siste årene har posisjonert seg som en liten makt-faktor innen litteraturverdenen. Jeg har vært litteraturblogger i fem år, siden 2008 med Reading Randi. 

Foto:Rose-Marie©

Jeg kan ikke si jeg rekker å blogge om alt jeg leser - tiden strekker ikke til for det, da hadde jeg ikke fått tid til alle mine andre hobbyer. Men nå skulle altså vi Bokbloggere treffes for første gang for å utveksle erfaringer og ideer, strategier og ikke minst skulle dette være et møte med andre innen "litteratur-verdenen", blant annet forlagene.
Jeg startet dagen tidlig med en "internasjonal" frokost med blant annet Marie og Cecile fra Belgia hos Anne i huset med Den Blå Dør og det koselige kjøkkenet:

Kjøkkenet i Den Blå Dør på Kampen - Foto:HelenaN©

Jeg vandret til byen  i et strålende september-vær. Jeg fikk med meg litt av det som foregikk på disse stedene:

Det var bok-telt og utstillinger og aktiviteter over alt:

Bokfestival - Foto:RandiAa©

Så var tiden inne til å finne Gyldendalhuset hvor vi skulle avholde vårt Bokbloggertreff som en del av Bokfestivalen:

Programmet så slik ut:

• Kl 13.00 møtes vi i Gyldendalhuset, i Sehesteds Gate 4. Det blir bokprat og hygge, og muligheter til å sikre seg noen leseeksemplar av høstens utgivelser. Det vil bli servert brus og frukt. Dette arrangementet er lukket.
• Kl 14.30 vil vi på samme sted ha en forlagsdebatt, hvor dere også får sjansen til å snakke med folk fra forskjellige forlag også lukket for de som har meldt seg på bokbloggertreffet.
• Kl 16.00 vil vi på samme hus, men i ett auditorium, ha en åpen paneldebatt om bokblogging. Navnene på paneldeltakerne vil bli offentliggjort så snart det er klart.
• Kl. 19.00 er det middag på Brasserie 45. Adresse og meny vil bli lagt ut senere. Vil også gjøre alle oppmerksom på at det er lurt å ha kontanter når regningen skal gjøres opp, siden vi er ganske mange som blir med.

Det var påmeldt rundt 40 deltagere til dette treffet, noen få kjente jeg fra før; og mange nye ble jeg kjent med - alle interessert i bøker og litteratur og ikke minst derfor var alle nye jeg stiftet bekjentskap med kjempetrivelige mennesker. Styret presenterte seg og skapte den rette stemningen helt fra starten - de snakket om intensjonen med treffet og ga praktiske opplysninger om program og aktiviteter utover dagen:

Foto:RandiAa©

Dagen ble spennende - vi møtte representanter fra de fleste forlag - og vi kunne utveksle tanker om hvordan relasjonen mellom bokbloggere og forlag kunne utvikles - alle forlag hadde også rundhåndet lagt ut frie bok-eksemplarer til oss bokbloggere....jeg valgte meg ut 6-7 bøker og kunne gjerne plukket med meg flere...men jeg behersket meg med tanke på en blytung koffert på reisen hjem.
På ettermiddagen var det paneldebatt om bokblogging:

Paneldebatt - Foto:RandiAa©

Paneldebatt - Foto:RandiAa©

Rose-Maries rapport
Etter programmet på Gyldendalhuset, fikk vi akkurat tid til en liten runde på Bokfestivalen før vi skulle samles til middag - Anita (Artemisias verden) og jeg vandret sammen - og vaflene fristet:

Foto:RandiAa©

Vi kikket innom et humørfylt program om en annerledes kokebok:

Bokfestival med kokebok - Foto:RandiAa©

Og det ble jo akkurat den rette opptakten til en utmerket middag på Brasseriet 45

Jeg var så sulten at jeg glemte å ta bilde av den delikate anrettede middagen min, men da sulten var stagget, kom jeg på å ta bilde av desserten:

Foto:RandiAa©

Nå har det gått et halvt år siden vårt første Bokbloggertreff - så nå er det bare seks måneder til neste treff - gleder meg.

Google-bilder "Bokbloggertreff"

Se også: Begivenhetsrike dager i Oslo I

Bokbloggertreff - Bokfestival - Oslo, a set on Flickr - Photo:RandiAa©

Bokbloggertreff 2012
Bokbloggertreff 2013 
Bokbloggertreff 2014

Tanker om film - Populærmusikk fra Vittula: filmatisering av Mikael Niemis roman

 

Originaltittel: Populärmusik från Vittula
Nasjonalitet: Svensk / Finsk
Sjanger: Drama
Sensur: 15 år.
Produksjonsår: 2004
Premiere: 08. oktober 2004
Regi: Reza Bagher
Medvirkende: Niklas Ulfvarson, Max Enderfors, Björn Kjellman, Tommy Vallikari, Andreas af Enehielm, Martti Suosalo
Tok meg tid til å se denne filmen i dag, det er alltid interessant å se filmatiseringen av en roman man har lest, og gjøre seg noen "sammenlignende" tanker.
Jeg brukte lydboken, utgitt 2002 først - innleser Åsleik Engmark, og på lydbok-forlagets side finnes denne omtalen: "En hylende morsom oppvekstroman fra en svensk/finsk bygd som har slått alle salgsrekorder i Sverige.
Tiden er seksti- og syttitallet. Rockemusikken kommer endelig til utkanten og griper Matti og hans tause kamerat Niila og gir stoff til nye drømmer. De bor i svensk-finske Tornedalen, i byen Pajala med strøket som kalles Vittula, Fittemyra, som en rå hyllest til den kvinnelige fruktbarheten. Herfra strømmer fantastiske fortellinger, overraskende og lattervekkende historier. "Populærmusikk fra Vittula" handler om å vokse opp på 60- og 70-åras svensk-finske landsbygd, preget av 30-åras fattigdom og læstadianisme.
Romanen "Populærmusikk fra Vittula" gjorde svenske Mikael Niemi kjent for et stort norsk publikum. Dette er hans debutroman."Forfatteren Mikael Niemi er en mester i overdrivelse, og det gjør romanen "Populærmusikk fra Vittula" til en frisk leseropplevelse."Ales Ree, NRK

Mine tanker om filmen Populærmusikk fra Vittula:

Filmatisering av Mikael Niemis (f.1959) roman fra 2001 - "fritt etter" står det på coveret - og filmatisering av romaner kan etter min mening aldri utkonkurrere manuset de tar utgangspunkt i. Men jeg synes alltid det er interessant å se hva romaner fremstår som i film - noen ganger får man sine egne imaginære bilder fra romanen forsterket, andre ganger blir de helt kullkastet - og man kan hverken se filmen som en erstatning for romanen eller en forlengelse av den - filmen må få leve sitt eget liv. Slik er det med denne også. Forfatteren har skildret miljø og oppvekst på 1960-70-tallet i Pajala i Norrbotten, Sverige - mye er autentisk, men også mye er forsterket, fri fantasi eller satt på spissen. Det var ikke akkurat en solskinns-oppvekst for ungene i Pajala - og tilhørigheten rent geografisk ga dem heller ikke en rotfestet trygghet - de følte ikke helt at de bodde i Sverige - men finsk var da da heller ikke. Men asfaltbelagt vei fikk de da - og rock'n - roll skapte liv i tenårings-flokken i denne avkroken også.
Det filmen har greid å gjenspeile noe av fra romanen er frodigheten, tidskoloritt, musikk-trenden, et fargerikt persongalleri og det burleske finsk-svenske. Dette er hard kost - ikke de mest ideelle oppvekstvilkårene for ungdommene- men action og humor var det nok av. Pubertet med drømmer og lengsel er også godt skildret, likeså tenåringenes voksende nysgjerrighet på sex og voksne "fornøyelser". Hovedpersonen er Matti og Niila og vennskapet mellom dem kommer også bra frem i filmen synes jeg. Vennskapet er sårbart etter hvert som ulikhetene mellom dem vokser. Frodigheten på bygda med drikking og slåssing og et mannsdominert samfunn er ikke lett å komme til for en ung idealistisk musikk-lærer, men han blir en positiv nykomling som har noe å tilføre ungdommene på stedet.
En severdig film og ikke et kjedelig øyeblikk - "hylende morsom" vil jeg ikke kalle den, selv om den hadde en del kostelige sener - den har heller noe sterkt vemodig og sårt over seg - tankene går til barn og ungdom som ikke alltid har de beste oppvekstvilkår - utrolig hvor bra mange likevel greier seg....
Her noen klipp fra filmen:
Videoklipp: Barndom,lekeplass,asfalt,ungdom    
 Videoklipp: Born to be wild
Min vurdering av filmen - terningkast: 5
Dagbladet -  anmeldelse
NRK Nitimen - anmeldelse

Tanker om bok - Aage Storm Borchgrevink: En norsk tragedie

Tittel:En norsk tragedie - Anders Bering Breivik og veiene til Utøya
Forfatter:Aage Storm Borchgrevink
Utgitt:2012
Forlag:Gyldendal
Innb:Innbundet
Språk:Norsk Bokmål
ISBN/EAN: 9788205428782
Antall sider:368
1.utgave

Fra forlagets side:

Den kritikerroste forfatteren Aage Borchgrevink går dypt inn i det største og mest kontroversielle spørsmålet etter 22. juli: Hvordan kunne vestkantgutten Anders Behring Breivik ende som en av de verste terroristene i Europa etter andre verdenskrig?
Dette er en reise tilbake til det sterkt klassedelte Oslo der Breivik vokste opp, til en by preget av tagging, vold og et komplisert møte mellom rasister og innvandrergjenger. Vi følger Breivik fra oppveksten og inn i internettets mørke avgrunn av voldelige dataspill og islamhat, fram til den grusomme fredagen i juli 2011.
Dette er også fortellingen om Utøya og den norske arbeiderbevegelsen. Gjennom nærgående beretninger fra utenriksminister Jonas Gahr Støre til unge AUF-ere på sommerleir, fra båthelter til helikopterfotografen som uvitende tar bilder som snart skulle gå verden rundt, får vi servert opprivende vitnesbyrd om hva som egentlig skjedde.
Ikke noe roman akkurat, men livet selv overgår vel de fleste romaner, og slik er det også med den realistiske skildringen av faktiske forhold i denne utrolig interessante boken.

Aage Storm Borchgrevink - foto fra forlagets side

Mine tanker rundt En norsk tragedie

Innledende bemerkninger:
Underveis da jeg leste denne, var det så mange temaer og problemstillinger å tenke over, at jeg tok notater hele tiden - jeg endte opp med femti sider,
og nå, noen måneder i etterkant, prøver jeg å systematisere tanker og notater - og gi det en fornuftig, komprimert fremstilling - tviler litt på at jeg lykkes helt med dette - for stoffet og alvoret i denne boken gjorde at man ble veldig engasjert og revet med, og tankene vandret i mange retninger og avsporinger.
Først vil jeg si at jeg leste ikke denne som en tradisjonell roman, men som et dokumentarisk innlegg om en ufattelig tragisk hendelse i vårt land, og en tragisk menneskeskjebne - livet selv overgår som oftest fortellingene i en roman; slik er det også her i denne realistiske fremstillingen av "En norsk tragedie"
Vi søker etter forståelse, om vi lykkes er et annet spørsmål -
men bare det å prøve og forstå, gir mer trøst enn bare å trekke på skuldrene og si: "slik er det nå bare".
Forfatteren har gjort et ærlig arbeid for å gi oss en flik av forståelse - men kanskje dess mer som avdekkes dess flere spørsmål sitter vi igjen med. Og hva er egentlig sannheten?
I utgangspunktet vegret jeg meg for å prøve på å gå den kaotiske, triste veien inn i forståelsen av personen ABB,
men så følte jeg at kanskje er feighet å vike unna for opplysning; er det ikke en samfunnsplikt å være oppmerksom på faktorer som leder barn og ungdom på veier som er destruktive for dem selv og samfunnet?
Som mangeårig lektor i videregående skole med både psykologi og historie i fagkretsen, og en arbeidsdag tett innpå ungdom, var jeg innstilt på å prøve å søke forståelse, så langt det lot seg gjøre.
Det er vel umulig å få et komplett bilde av personen ABB - Fagfolkene kunne heller ikke gi svaret - så vi må nok fortsette å undres -
men kanskje en slik bok kan hjelpe til å avskrekke - eller vil vi fylles med uro når vi blir stilt overfor en "forklaring" som ikke kan gi et entydig svar på at "DETTE" var det som førte til at ABB ble den han stod frem som 22.juli 2011?
Her får vi i hvert fall en del informasjon som ble holdt borte fra allmennheten under retts-saken - slik sett er dette en viktig bok som avklarer flere av de spørsmålene vi satt inne med under retts-saken.  

Boken hadde en oversiktlig og grei inndeling:

(Forkortelser i min tekst:B. for forfatteren Borchgrevink, ABB for Anders Behring Brievik) 
Jeg vil ikke referere alt av innhold i denne boken, men trekke frem noe av det jeg festet meg spesielt ved i de ulike kapitler.
Forordet:
Rettssak og det juridiske aspekt er en side av dette - men her søker forfatteren å belyse noe langt utover det juridiske og strafferettslige. B. gir uttrykk for at det har vært et vanskelig dilemma å trekke grensen mellom dette å avdekke, avsløre og forklare for å kaste lys over hatet - og samtidig beskytte privatlivet til domfeltes familie. B. fokuserer videre på dette med å være innenfor  eller utenfor et fellesskap - kontrasten mellom AUF med samhold, trygghet og fellesskap og Brieviks "utenforskap". "Prosessen med å forstå hva som førte til Breiviks radikale utenforskap, er viktig. Uten kunnskap om hvor hullene i samfunnsveven befinner seg, er det vanskelig å tette dem." (s.8)
Kap.1 Eksplosjonen: 
Her gies nøktern bakgrunns-kunnskap, så langt jeg kunne bedømme - fakta uten utbrodering.
Kap.2 Bacardi Razz:
(Antydningen i kapittel-overskriften leser jeg dit hen at det dreier seg om ABB ut på bar, ut på "byen".....)
Her pekes på ABB's fiaskoer, han betegnes som en noe forfengelig særing, med merkelig snakk om tempelriddere - en person som gjennomgår en "metamorfose" fra "kynisk karrierejeger til en ridder utrustet med en monumental misjon" (s.22) - en som når alle anledninger bød seg, snakket om "mesterverket sitt", "boken sin" - her avsløres også anslag av hat og ambivalent forhold til kvinner når han for eksempel blir avvist av blonde jenter på en bar - med sterke utslag som "Jeg skal drepe dere." (s.27) - og i ABB kompendiet blir slike jenter omtalt som "Forræderhorer", og skremt med trusler om "å drepe" - i tillegg rasjonaliserer ABB bort slik avvisning fra kvinner med at omgang med kvinne "ville komplisere planene og sette operasjonen min i fare." (s.28) - Og kompensjonen for å "avstå" fra jenter er kanskje drømmen om vold - "Vold er forandringens mor." (s.28)
Videre i dette kapitlet reflekteres det over betydningen av ABB's bruk av mange "net-nick" og ulike aliaser - med antydning om at dette kunne være et tegn på "en uklar identitetsopplevelse" - (noe som også ble lagt vekt på av de psykiatrisk sakkyndige Husby/Sørheim)
B. setter også ABB's higen etter anerkjennelse og berømmelse i fokus - Fjordman var et idol -  (Fjordman kommer selv snart med en bok som berører dette.)
B. nevner også dette med andre "særinger" som i likhet med Breivik har tydd til bombing, skyting på skoler og terror etter at de har følt seg avvist eller latterliggjort - hat, hevnlyst og raseri har vært drivkrefter - og tanken på å bli kjendis etter å ha utrettet noe "stort", har vel gjort seg gjeldende hos flere en Mark David Chapman som skal ha uttalt "I was nobody until I killed the biggest somebody on earth" etter drapet på John Lennon.
Her får vi innblikk i narsissismens mekanismer som en mulig forklaring på ABB's sinne mot alt og alle og hans grandiose formeninger om egen fortreffelighet.
Kap.3 Familien på Silkestrå:
Vi får innblikk i en barndom preget av forvirring og omskiftelighet, en mor som vekselvis omfavner og avviser, som skylder på barnet, når problemene først og fremst ligger hos henne - det går så langt at fosterhjem blir anbefalt, moren avslår, det fører til rettssak om omsorgsretten til barnet, hvor mor vinner frem og faren må gi opp drakampen. Og forfatteren nevner at oppvekst vilkårene til lille Anders vakte sterk bekymring hos SSBU (Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri). Om gutten smilte til omgivelsene, så bemerker B:"Smilet til lille Anders har det til felles med Mona Lisas smil at det er åpent for tolkning." (s.54) Og ABB blir sammenlignet med  med Johan Borgens hovedperson i Lillelord (De mørke kilder).
Fra kompendiet utleder B:"Etter hvert som jeg gikk dypere inn i kompendiet til Breivik, kom jeg nærmere hans egen oppvekst. De mest følelsesladde delene handler om hans over kvinner generelt og moren spesielt." - videre påpekes ABB's bebreidelser og skamfølelse over morens og søsterens angivelige seksualmoral. Det fremheves også at han i stemoren Tove for en stund hadde en "normal" voksenkontakt - men at det ble mindre av dette da stemoren og Jens (ABB's far) brøt med hverandre - Jens så ut til å ha vært en "fjern og fraværende far" (s.61)
Kap.4 Morgenstemning (Utøya):
Her skildres en fredelig (politisk) idyll, som snart kontrasteres med det uhyggelige som skjedde. Utenriksminister Jonas Gahr Støre vies en del plass, med "appeller" om å "tilpasse oss" Det Nye Norge, og bli til Det Store Vi (s.78), vi hører om hvordan Utøya og sommerleiren la alt til rette for et sterkt inkluderende, flerkulturelt arrangement - med "alt lagt til rette for deltagelse fra minoritets ungdom." (s.79)
Kap.5 Morg fra Ris (ABB's ungdom 1993-1997):
I dette kapitlet får vi et innblikk i taggermiljøet ABB prøvde å bli en del av - uten særlig vellykkethet her heller. Under "identiteten" eller avataren Morg ble han blant 1136 andre ungdommer anmeldt på 90-tallet. Hiphop-kulturen, innvandrer problemer, ran og det multikulturelle samfunnet begynner å gjøre seg gjeldende på Vestkanten også. I gjengsystemene som oppstod var det viktig å "sette seg i respekt" - her vokste motsetningene mellom de etnisk "innfødte" og "nykommerne" med fremmedartet bakgrunn - hovedsaklig pakistansk."
(Mer om dette i Vinduet) 
"Anders Behring Breivik havnet midt i kaoset. I løpet av ungdomsskole og videregående skulle han finne ut hvem han var, hvem han ville være sammen med, og hva det hele dreide seg om. Hvem er du Anders Behring Breivik?" (s.100) - Her kommer B. inn på den vanskelige ungdomstiden og søken etter tilhørighet og identitet. Det nevnes også at ABB paradoksalt nok skaffet seg en pakistansk venn i denne tiden som en slags "sikkerhetsallianse".
"Han forsøkte å tilpasse seg, men fant liksom aldri nisjen sin - enten gikk det helt galt, eller så var det ingen som la merke til ham." (s.103)
Påvirket av taggeren Cap i Style Wars filmen, ble dette en urolig tid for ABB, det var graffiti-krig med anmeldelse og konfliktråd, ja, til og med barnevernet igjen - det var spenning og et illusorisk fellesskap, det var forsøk på trening og en identitet gjennom "late som, to put up the game face, som han senere sa" -(s.106)
I 1997 mister han tilhørigheten til Tåsengjengen og også til skolen som han dropper ut av et halvt år før tiden. (OHG, Oslo Handels Gymnasium)
Kap.6 Landsmoderen vender tilbake (Utøya):
Her reflekteres litt over diverse politikere på Utøya, blant annet Arshad fra Stavanger, homofili, og Oksidentalisme - ABB blir betegnet som oksidentalistisk, likeså pekes det på "viktigheten" av å ødelegge symbolske bygninger som tvillingtårnene på Manhattan eller høyblokken i regjeringskvartalet - "et uttrykk for narsissistisk sjalusi mot makten og elitene."? (s.138)
Kap.7 Andrew Berwick og avatar-syndromet.(ABB 1998-2011):
Her nevnes diverse foretak han tjente på, med mer eller mindre hell, og "business"-tur til Liberia og Monrovia som Henry Benson - "Morg var gjenoppstått som H. Benson, international man of mystery, en mellomstasjon kanskje, på veien mot Andrew Berwick, Justiciary Knight." - ABB hevder selv han møtte The Dragon, en serbisk krigsveteran som innlemmet han i Knights Templar nettverket. Vi hører også at ABB prøver å finne tilhørighet i Fremskrittspartiets ungdom på slutten av 1990-tallet, men forlot partiet etter få år - sannsynligvis fordi han ikke fant det reaksjonært nok. Videre begynte han å "tjene noen millioner", etter eget utsagn, med suspekte overføringer til utenlandske banker og med forsøk på hvitvasking ved morens hjelp. I 2006 endret han interesseområde, flyttet inn til moren, og startet en utstrakt dataspill aktivitet - på nettet opptrådde han med kvinnelige avatarer også.
En fantacy og drømmeverden gjennom dataspill - som i James Cameron's film Avatar:  "Avatar uttrykker en generasjon av lengtende dataspilleres drøm om å bli sin avatar." (s.163) - slik tok også ABB steget inn i sin egen avatar - om han stengte seg inne på gutterommet uten å møte sine venner i den virkelige verden, mente han å ha et stort europeisk nettverk på nettet etter flere år med dataspill og web-space verdenen.  Fjordman, "The dark prophet of Norway, anså han som en del av nettverket sitt, i hvert fall fikk denne "nett-personen" stor plass i ABB's kompendium - Fjordmans tanker og ideer og meninger ble klippet og sakset fra.
En annen uvilkårlig påvirknings-faktor ble også frykten for muslimer etter 11.september.
Videre i kap. 7 fortelles det om anskaffelsene og forberedelsene ABB startet med i 2010, våpen anskaffelse, "uniformen" han lager, og treningen han starter med.. Samtidig påpekes hans "symbiotiske" forhold til moren (s.191). B. nevner at ABB fremstår uklar på det seksuelle plan, han blir igjen avvist da han forsøker å skaffe seg utenlandsk dame på "postordre" - Etter å ha forsøkt å passe inn i årevis, blir  "løsningen" kompendiet: "Kompendiet blir siste utvei. Der kunne han skape seg selv og verden slik han selv så dem." (ss.192-193)
Vi hører han besøker stemoren Tove (2011), og er oppslukt av planene sine og den "verden" han har skapt - hun omtaler nå kontakten med ham:"ubehagelig når han satte i gang med tiradene sine." 
Kap.8 Det tryggeste stedet i Norge (Utøya 22.juli):
Vi hører om Hadia Tajik og Gro Harlem Brundtland som forlot Utøya og hvordan Gro har hatt innflytelse på unge kvinnelige politikere, også de med muslimsk bakgrunn - her skildres dagligdagse små detaljer fra Utøya og det fredelige campinglivet i Utvika rett før verden blir snudd opp ned.
Kap.9 Boklanseringen (ABB 22.juli):
Her får vi en rekonstruksjon av ABB's dag, vi hører litt mer om kompendiet og ABB's merkelige intervju med seg selv - krydret med smileys og andre emoticons, i tillegg til hans "oppmuntring" til seg selv: "Vit at du ikke er alene" (s.217).
Kompendiet omtaler han selv som fiksjon for å gardere seg mot straffeforfølgelse for terrorplanlegging. Og forberedelsene til ABB denne dag før han drar hjemmefra er å prøve å sende ut kompendiet på e-post til over 1000 utvalgte adresser over hele Europa - samtidig som han inntar en dose av "medikamentmiksen" sin.
B. kommenterer: "Det er vanskelig ikke å betrakte kompendiet som en form for massiv, kvasilitterær bearbeidelse av egen oppvekst, der personlige traumer og konflikter blåses opp i enormt format,.." (s.224). B. peker også på at ABB har ønske om å gjenopprette patriarkatet, og at det er fedrene som skal ha omsorgsretten til barna i barnefordelings-saker - og hatet hans mot kvinner er tydelig og skinner igjennom når "Breivik bekymrer seg for feminiseringen av samfunnet,...." (s.235)
B. siterer ABB fra kompendiet:"Jeg er kritisk til den superliberale, matriarkalske oppdragelsen min ettersom den fullstendig mangler disiplin og til en viss grad har bidratt til å feminisere meg." (s.236). Ved en slags "outsource forplantning" (s.237) går ABB så langt som å si at kvinner kan settes til side, barn kan fremskaffes ved å benytte seg av tilgjengelige livmorer - sin egen mor omtalte han som sitt svake punkt, sin "akilleshæl" - han var også unormalt redd for å bli smittet av moren, av virus og infeksjoner - (kanskje en "omskriving" av å bli smittet av hennes  i betydningen feminisert av henne?)
Kap.10 Overlevende:
Jeg velger å ikke dvele spesielt ved dette kapitlet)
Kap.11 Redningsmenn:
En nøktern skildring av de sivile redningsmennenes uvurderlige innsats.
Kap.12 Hva skjer i Norge?:
(Jeg unnlater å kommentere dette kapitlet)
Kap.13 Anders Behring Breiviks syttifem minutter på Utøya:
(Jeg velger å ikke dvele spesielt ved dette kapitlet)
Kap.14 Hatet:
Her får vi en oppsummering og skildring av ABB's fremtoning under rettssaken, og hvordan det pompøse modifiseres etter hvert:"Slik jeg så han i retten, mens jeg fulgte saken fra benkene i rettssal 250 eller på monitor i andre saler i Tinghuset, gjorde han løpende vurderinger og tok hele tiden avgjørelser. Han valgte sine ord, han valgte sin taktikk, og han valgte en strategi som han kjørte gjennom ti lange uker." (B. s.332)"Da dommen slo fast at Breivik var tilregnelig i gjerningsøyeblikket, og punkt for punkt avviste vurderingene til Husby og Sørheim, trakk Norge et sukk av lettelse."
Avslutningsvis kommer B. igjen inn på dette med morens "svik", og hennes sviktende grep om virkeligheten og hennes dårlige tilpasning til omverdenen - B.fokuserer igjen på hennes avvisning av sønnen og dette at hun ønsket han død, samtidig som det var et sterkt "patologisk" forhold mellom Anders og moren. (s.340)

 
Hans dårlige forhold til kvinner blir belyst på denne måten:
"Problemet var kanskje ikke manglende tilgang på kvinnekroppen i ungdomstiden og senere, men erfaringen av å bli invadert av den som liten."

Scannet fra boken, morens syn på sønnen

B.kommer med noen tankevekkende ord til slutt:"Den viktigste lærdommen i denne tragedien handler etter mitt syn likevel ikke om integreringspolitikk, internett, ideologi eller politiets arbeid og ressurser (.......), men om barne- og familiepolitikk." (s.353)

Er svarene at en kaotisk, utrygg barndom la grunnlaget for ABB's hat  - og at det kunne ha gått annerledes om han hadde vokst opp hos sin far som han ønsket? Er svaret så enkelt?

Boken er i hvert fall ikke spekulativ, slik jeg ser den - og til tross for den "vonde" nærgåenhet Borchgrevink har vinklet på den private sfære rundt ABB, så unngår han å bli krenkende - en formidabel balansekunst.  Fremstillingen virker på meg som et ærlig, realistisk forsøk på å finne forklaringer - det er vel vanskelig å komme nærmere "virkeligheten"  uten å dikte opp og tilføye for mye "roman-effekter". Dette fremstår som en velskreven og opplysende dokumentar som ga mening å lese - jeg følte jeg ble NOE klokere - men venter man å finne den hele og fulle sannhet om gåten ABB - så tviler jeg på at noen, noen sinne kan gi oss det.

Innhold og struktur - terningkast: 5+ 

Her er diverse synspunkter på boken:

• Aftenposten: Hvem er du Behring Breivik?
• NRK Nyheter:Psykologspesialist Pål Grøndahl
• Dagbladet om boken
• Dagbladet kultur, anmeldelse
• Nettavisen om boken
• ABB's far om boken
• Lippestad om boken
• Rana Blad om boken

En viktig sakprosa-bok som er nominert til Kritikerprisen:

Anita i Artemisias Verden har også skrevet om denne.

Se også min omtale av: 

• Geir Lippestad - Det vi kan stå for
• Åsne Seierstad - En av oss
• Marit Christensen - Moren
• Jens Breivik - Min skyld? 

Tanker om bok - Maria Lang: Mord på kirkegården

Tittel:Mord på kirkegården
Forfatter:Maria Lang (Dagmar Lange)
Utgitt:2013
Forlag:Silke
Innb:Paperback
Språk:Norsk Bokmål
ISBN:9788282700351
Utgave:1. utg.
Genre:krim
Antall sider:203

Denne og en annen innbydende bok kom dumpende ned i min postkasse i dag, fra Silke Forlag.....takker for det, det passet beleilig her jeg sitter nokså inaktiv til å være meg, med brukket overarm - synes uvilkårlig litt synd på meg selv ja - spesielt fordi det samme skjedde året før til samme tid i desember, bare at da var det ankelen som gikk. Slik er det, når man som oftest er på farten og da i ganske høyt tempo - og glemmer at det er vinter i Norge.
  Silke forlag blir for meg et litt annerledes, interessant forlag som har funnet sin nisje…jeg har lest flere "feel-good" bøker fra dette forlaget til fin avveksling fra såkalt mer kompliserte, litterære "tungvektere" som jeg vanligvis leser. Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist, for eksempel, fant jeg da virkelig fornøyelig å lese, kanskje ikke noe litterært storverk, men uanstrengt, hyggelig lesing som man trenger av og til. ..en søt beskrivelse av to gamle damer og deres forhold til omverdenen som de takler på sin spesielle, oppfinnsomme måte. En skildring av deres liv, med de besværlighetene og bekymringene de måtte ha - helt urealistisk var det da ikke...kanskje grunnen til at jeg synes den var OK, er at jeg hadde to "gammel-tanter" som bodde i et lite, idyllisk hus alene og drev på nesten som de der. (Bortsett fra potensmiddelet da)

Jeg skal innrømme at jeg alltid har lest noe krim, fin avveksling det innimellom en del "tyngre" litteratur....og jeg har god erfaring med de svenske krim-forfatterne også.
Dagmar Lange, med pseudonymet Maria Lang, 1914-1991, regnes som Sveriges første krim-dronning.  Fra bokens cover-inside sakset jeg denne:

Mine tanker rundt Mord på kirkegården:

Ja, så satte jeg meg til i godstolen med denne da.....ikke ofte jeg gjør det, stor skrift har den og lett å bla i..god, gammeldags, "safe" krim dette...liker man Agatha Christie eller en litt mer moderne Camilla Läckberg, så liker man garantert denne. Jeg synes denne type krim uten for mye vold, terror og grusomme skildringer er "koselig" litteratur, den har også en setting som passer godt for oss som vil mimre litt om 50-60 tallet, enten vi er født for en god stund siden selv, eller har hørt foreldre og besteforeldre fortelle om de gode gamle dager da ikke data, Facebook eller en gang TV fantes - slik blir det jo litt historieundervisning ut av samtidig som en spennende historie utbrer seg -
Greit med persongalleri forklart før man starter..dette måtte jeg slå tilbake på noen ganger i løpet av de første sidene, heldigvis var det ikke altfor mange å holde styr på. Rart hvordan slik setting med prestegård og kirkegård alltid skaper en stemning 
av mystikk og romantikk på samme tid. Tankene vandrer litt til minnene om min skolevei i gymnastiden. Den gikk gjennom domkirkegården. Mørke vinter- eller høst-morgener og store kråkeflokker som samlet seg og skapte den rette stemningen...
Alt startet idyllisk med jul på prestegården - en idyll som plutselig blir brutt ved at den blonde og vakre naboen Barbara kommer på døren og forkynner at mannen Arne er forsvunnet og det på selveste julaften. Folkene på prestegården som skal til å gå til bords, blir dratt inn i saken ved å bli med Barbara hjem for å sette seg inn i mysteriet. Hennes mann, kjøpmann Arne, er brutalt myrdet inne i butikken. Julestemningen ble borte med ett. Så er det hele gang da med alle de rette ingredienser, det er fart og spenning og gode karakterskildringer og så absolutt den rette  krim-stemningen. Man drives til å bla videre i akselererende tempo.  Faktisk la jeg den ikke fra meg før den var ferdiglest, egentlig hadde jeg tenkt å gjemme slutten til jeg krøp under dynen til natten. Men jeg ble jo litt nysgjerrig på å få løst mysteriet.
Her har vi et persongalleriet som etter hvert avsløres som noe annet enn det man får inntrykk av fra starten. Og motsetninger, intriger og tidligere relasjoner avsløres etter hvert. Og den sympatiske etterforskeren Christer Wijk får en del å bryne seg på mens Puck også har nese for å være med og nøste tråder etter hvert. Mystikken øker når også kirkesølv forsvinner og spørsmålene den vitebegjærlige Puck nå stiller seg etter hvert, blir mange. Og svarene er ikke alltid lett å finne når presten er en av personene i mysteriet. Prester har jo som man vet taushetsplikt. Og prestens fantasifulle datter Lotta på 11 år skaper jo også litt røre i fortellingen. Og hvem morderen er og motivet? Det avsløres ikke før helt på slutten av romanen.  Det utkrystalliserte seg flere alternativer underveis.
Lettlest, liten tankespreder, om ikke så tankevekkende....
Jo, dette er den tradisjonelle krim-genren som Agatha Christie ble berømt for .... og nå også norske Hans Olav Lahlum......
En lettvekter, ja vel..men den fikk i hvert fall tankene mine bort fra min verkende, brukne arm noen timer.....Som tradisjonell krim i Agatha Christie-stil gir jeg den terningkast 4

Etterskrift: Romanen var lett å lese, men ikke så lett å blogge om etterpå - jeg har hatt en blogg-pause nå, og opererer keyboard og taster stort sett bare med venstre hånd....går litt smått da, og blir sannsynligvis ikke helt feilfritt...