Monday, 10 February 2014

Tanker om bok - Ruth Lillegraven: Urd

Tittel:Urd
Forfatter:Ruth Lellegraven
Forlag:Tiden
Genre:Dikt
ISBN: 9788210053023
Antall sider:120
Utgitt:2013


Fra forlagets side:

Urd handlar om Seselja og Cecilie, to kvinner i kvar sin ende av det tjuande hundreåret. Boka fortel også historia om det vesle huset på garden i vest som knyter dei to skjebnane saman, om tida som renn gjennom landskapet og menneska, om barn som blir fødde og døden som vitjar.

I 2005 markerte Ruth Lillegraven seg som ei ny og frisk stemme i norsk litteratur med diktsamlinga Store stygge dikt. «Debutantdikt til terningkast seks», skreiv kritikarane. Hausten 2013 er ho tilbake med ei ny samling. Dette er dikt som få gjer etter henne, der store tema og opprivande hendingar blir behandla med overskot og eleganse, humor og djup innsikt.

Ruth Lillegraven ble tildelt BRAGEPRISEN 2013 for Urd.

Om Forfatteren - fra forlagets side:

Ruth Lillegraven - Foto:Paal Audestad
Ruth Lillegraven
(21.10.1978 - )
Ruth Lillegraven (f. 1978) kjem frå Granvin i Hardanger, og bur no i Lommedalen i Bærum. Ho debuterte med diktsamlinga Store stygge dikt i 2005 og har seinare gitt ut romanen Mellom oss og diktsamlinga Urd, samt tre bøker for små barn om søskenparet Mari og Magnus (sjå Samlaget).

PRISER
2012: Sokneprest Alfred Andersson-Rysst fond
2013: Brageprisen

Mine tanker om Urd:

Dette er en av bøkene vi har nominert til Bokbloggerprisen 2013, Åpen klasse.
En vakker "roman" av dikt, korte linjer uten tegnsetting eller store bokstaver - linjer som vever seg nedover sidene og det visuelle bildet av linjene blir et vakkert syn for øyne som leser de.
Og hvorfor er tittelen URD?
Et godt tittelvalg for Lillegravens dikt-roman - URD symbolikken passer både til tema og handling. Urd (Urðr) var den norrøne skjebnegudinnen som kunne styre menneskenes liv - sittende under verdenstreet Yggdrasil ved brønnen Urdarbrunn spinner hun skjebnesveven.
Urd representerte fortiden - mens skjebnegudinnen Skuld dirigerte fremtiden og Verdane nåtiden.
Ukebladet URD er også tilstedeværende i dikt-romanen, det er "den gamle kvinnen" som leser dette.
Det er to kvinner som er sentrale i diktsamlingen - Cecilie er nåtidskvinnen, og Seselja er syersken og slektningen som har bodd i huset - hennes livshistorie følger vi gjennom store deler av 1900-tallet. Det er "Huset" som er bindeleddet mellom disse to kvinnene - og navnene deres er jo også egentlig identiske, med litt ulik uttale - kanskje et skille mellom gammel og ny tid - men livssyklusen er den samme til alle tider.

Cecilie er i nåtiden og venter barn - tvillinger, hun får overta den gamle gården på Vestlandet - og slik blir vi satt tilbake til oldeforeldrenes tidsepoke.
Del 1: Cecilie, heim
Vi starter i nåtid og fortsetter i Del 2:Soga om Seselja  - et langt og slitsomt liv som spenner fra slutten av 1800-tallet til 1975 - og det viktigste i livet var fødsler av en ny generasjon  -  å holde sykdom og sult unna, og overleve rett og slett. Likevel er det lyse stunder i Seseljas liv, hun vet å gledes over de små og nære ting, hus-katten  eller skjønnheten i naturen - eller bare det å leve.
Det er flere assosiasjoner man får til veving i denne diktsamlingen - det er fortid som veves sammen med nåtid, det er eldre generasjoner som veves sammen med den nye generasjonen - tvillingene som fødes, det er to kvinners liv og skjebner som veves sammen - og rammen rundt det hele er reisverket eller huset…
I neste bolk av boken er Seselja borte - Del 3:Lukkartid: Sesenja som sydde seg gjennom to verdskriger er borte -
Likevel høyrer vi føtene hennar over golvet (s.67) - ja, slik er det - fortid henger sammen med nåtid - vi tar med oss forfedrenes arv inn i nåtid og fremtid.
I Del 4:Obsposten, Rom 4064 møter vi Cecilie i en vanskelig ventetid - Seselja hadde ingen barn, men Cecilie venter to. Og i Del 5: Moder meg er det nye liv, tvillingene endelig kommet til verden.
Diktene som flyter navnløse nedover sidene gir assosiasjoner til livet som går fra fødsel til død - naturens gang - som Shakespeares sonetter har de bare nummer.
Og stemningen i dikt-romanen minnet meg litt om Jon Fosses verker - da er det ikke bare nynorsken jeg tenker på - men den litt mørke, alvorpregede atmosfæren - kanskje ikke så dystert som hos Fosse - men med et sterkt preg av livets og naturens gang fra fødsel til død. Slik er det jo bare…..

En stemningsfull og vakker diktsamling om livets gang - og det å være kvinne i to ulike tidsepoker.

Terningkast: 5+

NRK Kultur Video  - fin omtale og Bragepris

Forfatteren leser selv

6 comments:

  1. Jeg har lånt med meg denne fra biblioteket, så den se rjeg frem til å lese, siden har fått så mye ros av bokbloggere. (spesielt Line) Du liker den visst også godt. Hvor på terningen har de 0,5 ;)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Godt spørsmål Anita, tror jeg endrer det til en + jeg...eller MÅ det være hele tall på terningen ja.

      Delete
    2. Hehe, nei du gjør da som du vil:)

      Delete
  2. Leste denne ferdig nå.. stemningsfull, vakkert skrevet-- litt mollstemt, og jeg er enig med deg. Må vel skrive litt selv også , i morgen kanskje-- og jeg linker til deg. :)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Det er fint å få lest litt dikt innimellom synes jeg.....

      Delete
  3. Enig med det i at dette er "en stemningsfull og vakker diktsamling", og jeg synes du beskriver så godt det med veving. Jeg leste et sted at hun liker godt Jon Fosse, samt Olav H. Hauge :)

    ReplyDelete