Tanker om bok - Carl-Johan Vallgren: Den vidunderlige kjærlighetens historie

Tittel: Den vidunderlige kjærlighetens historie
Originaltittel: Den vidunderliga kärlekens historia (2002)
Forfatter: Carl-Johan Vallgren
Forlag: Tiden norsk forlag
Oversetter: Knut Ofstad
ISBN: 9788210049484
Antall sider: 278 s.
Utgitt: 2004

Jeg brukte lydboken:
Forlag: Lydbokforlaget
Oppleser: Kai Remlov
Spilletid: 10 t 34 min.

Fra forlagets omtale:

Carl-Johan Vallgren
Den vidunderlige kjærlighetens historie (P)
Helt siden Hercule Barfuss ble født på et bordell i 1813, har han vekket menneskers avsky. Hans kropp og ansikt er deformert og vanskapt. I tillegg er han født uten evne til å høre eller snakke. Men han har også fått en sjelden gave, nemlig evnen til å lese andres tanker. Det har gitt ham en voldsom og merkelig skjebne, og mange fiender.
I Den vidunderlige kjærlighetens historie blander Carl-Johan Vallgren det fantastiske og det historiske. Vallgren tar Hercule Barfuss med til kloster og galehus, Vatikanet og varietéselskap, Swedenborgianer og salonger. På veien gir han oss et innblikk i utviklingen av de døves språk. Men først og fremst er Den vidunderlige kjærlighetens historie en kjærlighetsroman. Hercule Barfuss glemmer aldri den piken som ble født på bordellet samme natt som ham, og samhørigheten med henne blir ledestjernen for hele hans liv.
Carl-Johan Vallgren (f. 1964) har også skrevet Dokumenter vedrørende spilleren Rubashov som kom ut på norsk i 2001.

Om Den vidunderlige kjærløighetens historie

'Den er like original som den er gripende.'
Augustprisen 2002

'Kort sagt - en fantastisk roman i bokstavelig forstand - svært veloversatt - og formulert med en nesten like overnaturlig litterær kraft som de mange utrolige typene Vallgren formulerer.'
Cathrine Krøger, Dagbladet

'... en ren nytelse av en dyktig forfatters grep og sin fortelling -- eskapisme i sin reneste og beste form.'
Ane Farsethås, Dagens Næringsliv

'Denne romanen er et velfortalt eventyr, og man skal ikke fnyse av velfortalte eventyr, man skal bare lytte til dem. Vallgren forteller historien med total suverenitet.'
Simen Hagerup, Dagsavisen

'Det hele prikkfritt og levende formidlet i Knut Ofstads oversettelse.'
Kjell Olaf Jensen, Aftenposten

'Carl-Johan Vallgren byr i år på en leseopplevelse av det mer makeløse, svimlende slaget.'
Aftonbladet

'Dette er en fantastisk roman som ruller fram med samme ubetvingelige kraft som eldre tiders eventyrfortellinger.'
Göteborgs-Posten

'Carl-Johan Vallgren har skrevet et mesterverk, bedre enn dette blir ikke fortellerkunsten.'
Skånska Dagbladet
 

Foto: Lars Tunbjörk

Carl-Johan Vallgren er en kreativ mann - han kombinerer forfatterskap med musikk og visesang og opptredener. Hans egen hjemmeside har mye interessant å by på. Fakta-opplysninger her.

Mine tanker om romanen Den vidunderlige kjærlighetens historie:

(Jeg hopper som vanlig over "handlings-referat", men kan henvise til et fyldig og godt i hos Rose-Marie sin blogg)
En merkelig roman er dette, den skiller seg ut fra det meste man leser
 - Greier liksom ikke å plassere den helt i en bestemt genre - Et kreativt og originalt verk - Et snev av allegori? En dash med parapsykologi? En god porsjon samfunnskritikk? Et innlegg for menneskerettigheter og menneskeverd? En lovsang til kjærligheten? Flere forslag?

Det mest positive jeg fant ved den: - Utrolig vakkert skrevet, klangfullt språk - sikkert enda vakrere på svensk - poetisk som et dikt, og den ga en fin, gammeldags stemning.
Positivt også er skildringen av det å være annerledes og likevel klare seg gjennom "stormen" og problemer.
Skildringen av de gode kreftene/menneskene kontra de dårlige, gjorde også et sterkt inntrykk.
Det kom kanskje litt overraskende denne hevnlysten som drev hovedpersonen fremover en lang periode av livet - og det var en "lettelse" da denne fortok seg og det gode og kjærligheten seiret over de mørke kreftene.
Driv og spenning fikk en til å lytte videre og videre....
Det negative: Den ble litt for alternativ for meg, allegorien fungerte ikke 100% - den tapte seg den siste fjerdedelen - ble liksom litt "utdratt" og langdryg.

Jeg velger å se bort fra realisme i denne romanen - jeg greier bare å se den i et allegorisk lys.
Konklusjon: Det som sitter mest igjen er en trolsk stemning - nesten som å stå foran et uutgrunnelig maleri.

Og så glemmer man aldri underveis i lesingen: Dette er en kjærlighetsroman, og kjærlighetens veier er uransakelige - den trosser et grotesk, stygt ytre hos hovedpersonen, og lar oss se de indre kvalitetene. Monsteret og skjønnheten (om enn en prostituert) - den livslange kjærligheten -  står sentralt i romanen. Det er en hyllest til kjærligheten - den store kjærligheten - den som omfatter både eros og agape - den som utholder alt...
Dette er en av de romanene man ikke glemmer så lett - av den grunn må jeg vurdere den til terningkast: 5

Her er en interessant video fra NRK Bokbadet. 

Interessant introduksjon til hans siste roman Havmannen i denne videoen:

Dette var romanen vår i Leseforumet for september 2012, og et par andre i Lesesirkelen har blogget på den, interessant å se at vi vektlegger litt forskjellig:

• Rose-Marie
• Anita