Tanker om bok - Doris Lessing: Det synger i gresset

Produsert av: Lydbokforlaget
Først utgitt: 02.06.2008
Originaltittel: The Grass is Singing
Spilletid: 07:01:40
Antall CDer: 6
ISBN CD: 9788242124371
Målform: Bokmål
Oversetter: Eli Krog
Lest av: Anna Bache-Wiig

Boken er gitt ut på Gyldendal Forlag i 2007, oversatt av Eli Krog, 190sider, bokmål, ISBN/EAN: 9788205382381 - Jeg lånte lydbok på biblioteket.

Fra lydbokforlagets side: 

"Det synger i gresset" er Doris Lessings debutroman fra 1950. Et halvt århundre etter, og et imponerende rikt forfatterskap senere, ble Lessing i 2007 tildelt Nobelprisen i litteratur.
En hvit kvinne fra et sorgløst, tomt byliv havner i et håpløst ekteskap med en farmer, en av de "fattige hvite" i det som nå er Zimbabwe. Hun går langsomt til grunne, og etterhvert hater hun livet på farmen og menneskene som omgir henne. Desillusjonert involverer hun seg med en av de fargede arbeiderne på farmen, og maktkampen som utspiller seg dem imellom, illustrerer de sterke motsetningene som har preget det sørlige Afrika helt frem til vår egen samtid.
Doris Lessing (f. 1919), britisk forfatter, ble født i Iran og vokste opp i Sør-Rhodesia (Zimbabwe i dag). Hun har siden 1949 bodd i London. I 2007 fikk hun Nobelprisen i litteratur for hele sitt forfatterskap.
"Her er det lidenskap, omhyggelig presisjon og en sjelden sensivitet ..." New York Times
"Følsom harmoni og kraftfullhet ... blant hennes beste arbeider." New York Review of books

Mine tanker om romanen:

The Grass is Singing, 1950, er Doris Lessings strålende debut-roman. Handlingen foregår der Doris Lessing vokste opp - sør i Afrika, nærmere bestemt  Rhodesia (i dag Zimbabwe). Tiden er rundt 1940-tallet da landet enda var britisk koloni - romanen ble ganske kontroversiell da den ble gitt ut - den omhandlet et ømtålelig tema - rasepolitikken og forholdet hvite-fargede.
Kort handlings-referat:
Romanen åpner med notis om Mary Turners død i avisen - angivelig drept av sin svarte "boy" - for mange i dette samfunnet var det kanskje forventet at en kvinne som Mary ble drept på denne måten.
Vi går tilbake i tid og får vite mer om Mary's triste barndom, hennes jobb i byen som sekretær, og hennes flukt inn i et ekteskap med en farmer hun knapt kjenner - hun flyktet fra et liv som gammel jomfru blant alle venninnene som etter hvert giftet seg. Men den hvite farmeren Dick Turner som hun trodde skulle være redningsmannen hennes er fattig og inkompetent; og blir ingen redningsmann. Dick rammes av malaria og er syk i flere perioder, Mary tar over driften av arbeid og innfødt arbeidskraft - og hun vet å vise at det er de hvite som bestemmer - de fargede er ikke mennesker, de er "dyr" og bør behandles deretter. Mary og Dick lever i et kaldt, ulykkelig ekteskap, de er for fattige til å ha barn mener Dick - og de holder seg borte fra sosial omgang med hvite naboer også - de blir etter hvert et samtaleemne blant naboene.
Som tiden og stedet krever behandler både Dick og Mary de svarte arbeiderne slik reglene i samfunnet er - Dick er mer tolerant enn Mary, hun står nærmest med "pisken" over dem, og er snar til å trekke dem i lønn om ikke alt går som hun bestemmer.
Mary har også problemer med å se dem som annet enn stinkende "dyr", fattige, hvite som de selv er "står de i hennes øyne høyt hevet over disse "skapningene".
Flere arbeidere sier opp da de ikke kommer over ens med Mary, de må også skifte "boy" i huset mange ganger….men så blir Moses ansatt, en sterk og flittig farget som Mary en gang har merket med pisken ute på markene.
Etter hvert blir det et merkelig forhold mellom Mary og denne Moses - hun avskyr han, er skremt av han, men også pirrende tiltrukket av ham.
Naboen Slatter ser at her er ikke forholdene helt som de skal være mellom hvit og farget og han ser seg nødt til å forsvare de hvites "rang" og verdier og rettigheter. Han får Dick til å forstå at han bør overlate gården til han og dra på ferie med sin kone. En ung engelsk agronom (Tony) blir leid inn av Slatter for å bestyre farmen, og Tony tilpasser seg også etter hvert det "rette " rådende reglement i  forholdet hvite-fargede. Tony oppdager at Mary lar tjeneren Moses komme nær seg, hjelpe seg med påkledningen til og med - et alvorlig brudd på raseskillet - og Tony føler han må beskytte Mary mot henne selv og mot Moses.
Den deprimerte og nevrotiske Mary ser ut til å være klar over sin forestående død……ringen er sluttet..Mary har "sovet den siste dagen" sier hun til slutt mens hun går  ut i "The Waste Land" som omgir dem…hun har overskredet barrierene, men den unge engelsk-mannen "skal redde henne"  - men så viser det seg at han kan ikke det - "ingen ting kan redde henne" - "hun måtte møte sin skjebne"  - og det ser ut til at Moses er utpekt til å hjelpe henne med det.- "det nyttet ikke å stole på at et annet menneske skulle ta ansvaret for henne"
Doris Lessing gir oss allusjoner til  T.S.Eliots symbolske epos The Waste Land som handler om en kultur som forfaller og tørker inn  - skrevet i 1922 hvor unge forfattere var preget av mellomkrigstidens triste melankoli der de kunne oppfattes som en sørgelig flokk  - "The Lost generation"
- Og hennes roman-tittel er hentet fra de sorgtunge linjene i Eliots dikt:
"And dry grass singing" (line 354)
"In this decayed hole among the mountains
In the faint moonlight, the grass is singing
Over the tumbled graves, about the chapel
There is the empty chapel, only the wind's home."
It has no windows, and the door swings,    
Dry bones can harm no one."   (line 386-390)
(T.s. Eliot - The Waste Land 1922)
Dette triste ekteskapet og farmens forfall blir stående som en sterk metafor på de hvites dominans og klasseskillet i det sørlige Afrika - men også på hvites frustrasjoner i forhold til egen seksualitet og kjønnsrolle. Den hvite mann frykter tap av makt og dominans - ikke bare tap av landjord og eiendom, men også en frykt for å være underlegen den fysiske kompetansens til de svarte  - også på det seksuelle området.
Mary selv, hennes depresjon og sykdom som stadig forverrer seg, kan også sees som et bilde på et sykt samfunn med de umenneskelige motsetningene som preget  det sørlige Afrika helt frem til Apartheid tok slutt i 1994.
En utrolig sterk roman - den gjorde kanskje enda mer inntrykk på meg i dag, enn da jeg første gang leste den som veldig ung. Doris Lessing har skildret dette så inntrengende og realistisk at man føler seg hensatt i sentrum av elendigheten: Mislykket liv. Mislykket ekteskap. Drømmer og lengsler som ikke oppfylles. Rase-skille og klasse-skille. Diskriminering og herskerteknikker - de hvite nederst på rangstigen kan bare opprettholde en form for verdighet ved å herske over "niggerne". Alle må vite sin plass i dette systemet, man må aldri trå over streken. Barrierene som  stenger for menneskelig sameksistens er skremmende fremstilt.
(Andre kvinnelige forfattere har også gitt oss innblikk i det uverdige raseskillet, Nadine Gordimer, for eksempel, og en yngre forfatter, Kathryn Stocketts, har skildret noe av de samme barrierene og uverdige forhold i de amerikanske sør-stater på 1960-tallet: The Help)
Man får nesten medynk med Mary i den frykten hun føler for å se Moses som et menneske. Hennes skam og forskrekkelse og depresjon ved å bli pirret og føle nysgjerrighet for denne  "Boy'n"  - han vekker en seksuell tiltrekning som hun ikke evner å føle for Dick, sin ektemann.
Språket, person-skildringen  og stemningen i denne romanen holder en fengslet fra begynnelse til slutt -  for Mary var det ingen annen løsning enn å gi seg over til håpløsheten…..
Denne romanen fortjener terninkast: 6
Forfatterens web-side har mye interessant informasjon:

Denne romanen er også filmet: Filmfakta
Originaltittel: The Grass is Singing
Anb. alder: 11
År: 1981
Regissør: Reaburn, Michael
Skuespillere: Black, Karen, Thaw, John, Kani, John, Nygren, Jan
Sjanger: Drama
Spilletid: 105 min.  
Her en liten smakebit:  
 
   Nobelprisvinnere i litteratur