Forfatter:Hans Olav Lahlum
Forlag:Cappelen Damm
Kategori:Norske Lydbøker
Antall CD'er:9
Spilletid:11 t.21 min.
Språk:Bokmål
Innleser:Nils Nordberg
Utgivelsesår: 2010
Fra Bokomslaget:
"Byen er Oslo og datoen 4. april 1968. Den tidligere statsråden og motstandshelten Harald Olesen blir funnet skutt ned og drept - innelåst i sin egen leilighet på Torshov. Verken mordvåpen eller noen andre spor etter morderen er å finne i leiligheten. Den ambisiøse unge førstebetjenten Kolbjørn K2 Kristiansen forstår raskt at morderen må ha vært en av de sju andre beboerne i oppgangen. Han trenger imidlertid hjelp for å finne ut hvordan mordet ble begått - og deretter mer hjelp for å finne morderen og et motiv. Det er de skarpsindige resonnementene til en svært utradisjonell rådgiver, den 18 år gamle funksjonshemmede professordatteren Patricia Louise Borchmann, som bringer etterforskningen stadig tettere på en uvanlig utspekulert og kaldblodig morder. Da Harald Olesens dagbok med en rekke mystiske notater blir funnet, og deretter en av naboene blir funnet skutt i sin leilighet, blir K2s dyktighet virkelig satt på prøve. Gjennom ti dager med etterforskning avsløres det gradvis at livene til så godt som alle av oppgangens beboere preges av dystre hendelser i fortiden, og stadig flere spor peker tilbake mot okkupasjonsårene under 2. verdenskrig. Hans Olav Lahlums Menneskefluene er en klassisk kriminalroman, og samtidig en historisk og psykologisk roman fra en dramatisk periode i den moderne Norgeshistorien. En rekke menneskeskjebner preger en på flere plan spennende roman, hvor spørsmålet om hvem morderen er, til siste slutt forblir uløselig knyttet til spørsmålet om hvorfor mordet ble begått"Bedre kjent med brillene kanskje? - Foto: Fredrik Arff |
Mine betraktninger:
Dristig prosjekt av en historiker? Hvorfor ikke? Synes faktisk han har laget en fin kombinasjon av historiker-, forfatter-rollen. Det var i hvert fall en ny, frisk side man ser av Hans Olav Lahlum her...jeg har stort sett fulgt han i historiske biografier og samfunnsdebatter i media...interessant å møte han som krim-forfatter også.Nostalgi - jeg følte med hensatt til mine unge dager da jeg leste omtrent alt av Agatha Christie. Slik ble nesten Menneskefluene et gjensyn med den klassiske, gode krim-storyen. Pen og pyntelig, "koselig" krim...ikke stygg, voldelig, "pornografisk" action - det føles avstressende å lese slik "godartet" krim-litteratur. For meg var denne nesten perfekt å gå eller sykle til...bruker som oftest lydbøker. Klassisk var den også på den måten at den nesten hadde stedets, handlingens og tidens enhet. Greit med omtrent hele person-galleriet samlet i en bygning, historien bygger på autentisk norsk historie fra krigens dager, og "nåtiden" er 1960-tallet der fortiden hjemsøker persongalleriet i samme bolig-oppgang - fint forfatterhåndverk å få vevd disse ulike beboerne i bygården sammen til et skjebne-fellesskap som har sin bakgrunn i krigs-hendelser noen tiår tilbake i fortiden.Forfatteren beveger seg slik på kjente, historiske marker, en del av persongalleriet kan assosieres med kjendiser fra det norske samfunn på den tiden.....
Språklig er denne romanen like veltalende som forfatteren selv, og like "pertentlig" og ryddig er den i plot og konstruksjon - perfeksjonisme spør du meg.
Hovedpersonen i etterforskningen var kanskje ikke så glup...men når han hadde den flinke Miss Jane Marple (Patricia i rullestolen) som medhjelper, greide han jo jobben bra likevel.Mulig forfatteren burde være litt mindre ivrig til å forklare oss sammenhengen, spesielt på slutten av romanen - noen vil kanskje føle seg undervurdert som leser - men jeg tror forfatterens intensjoner med dette var de beste.
Mitt første møte med Lahlum som klassisk kriminal-forfatter avskrekket meg ikke, jeg har to lydbøker til liggende - så det er godt mulig disse blir med på en sykkel- eller gå-tur i nærmeste fremtid.
Vurdering i terninkast? Knapp 4 - språklig ett trinn opp.
Her er et intervju med forfatteren.
Menneskefluene - et lite lydkutt:
Lahlum - Nå også i Uke-Adressa:
Foto: Kristin Svorte |
Interessant innlegg, Randi. Jeg er glad i det du så treffende kaller godartet krim, så denne boken frister litt, selv om jeg vet at jeg kommer til å irritere meg over dette: "Mulig forfatteren burde være litt mindre ivrig til å forklare oss sammenhengen, spesielt på slutten av romanen - noen vil kanskje føle seg undervurdert."
ReplyDeleteFøler for så vidt det er et ærlig forsøk på god, gammeldags krim, men at det hele blir litt eventyraktig...handling og karakterer ikke helt troverdig..men på samme tid er den da litt søt og humørfylt også. Sikkert interessant for deg som er debutant på bokmarkedet selv..det språklige fungerer godt.
Delete