Tanker om bok - Ritva Fyhn-Pettersen: Cornelia flytter i fosterhjem

Tittel: Cornelia flytter i fosterhjem
Forfatter: Ritva Fyhn-Pettersen
Illustratør: Mette Fyhn
Forlag: Liv Forlag.
Format: Innbundet
Språk: Norsk (bokmål)
Utgitt: 2012
Antall sider: 30
ISBN10: 8293184108
Forord av Magne Raundalen
I tillegg en praktisk "Brukerveiledning" av Jon-Håkon Schultz
(Snakk med barna om alt)

Om forfatteren:

Ritva Fyhn-Pettersen bor i Larvik. Hun arbeider med barn ansatt i barnehage og har selv to barn, det ene adoptert. Hun har egen erfaring med fosterbarn fordi hun har vært fostermor og gitt beredskapshjem til barn.Denne barneboken er hennes debut som forfatter.

Ritva Fyhn-Pettersen

Mine tanker om Cornelia flytter i fosterhjem:

Vi har vel alle uten unntak ett eller annet berørings-punkt med barn. For meg gjelder berøringspunktet for tiden hovedsakelig barnebarn. Jeg prøver å følge litt med i det som rører seg på barne- og ungdoms-fronten når det gjelder litteratur - leser litt OM litteratur for barn, blar i noen bøker og leser en og annen selv også. Når bøkene har et sterkt pedagogisk innslag, vekker de spesiell interesse hos meg. (Mange års lektor-erfaring i videregående skole). - (Det litterære aspektet er selvsagt også veldig viktig i barne- og ungdoms-bøker).
Denne lille, vakre boken (både når det gjelder cover og innhold) har noe å gi til voksne også: nemlig innblikk og kunnskap i temaet fosterbarn/fosterhjem - men i første omgang vil den være til hjelp for barn som skal inn i "fosterhjems-liv". I tillegg vil jeg si at boken har sin verdi for barn som lever med sine biologiske foreldre - her får de kunnskap, forståelse og toleranse når det gjelder en familiesituasjon og en oppvekst som er litt annerledes enn deres egen.
Boken har enkle, fine illustrasjoner i lette pastell-toner - tegningene ser trygge, positive og "glade" ut. Her er det snakk om å skape trygghet.
"Til en tapper, liten prinsesse" står det på første side - at dette handler om ei jente, burde ikke virke "avskrekkende" på gutter- historien ville vel ikke blitt særlig annerledes med en "tapper prins".
I forordet peker Raundalen på at det er først i det siste 10-året at barn blir "tatt skikkelig på alvor" - slik at ting blir forklart og "ufarliggjort" både når det gjelder skremmende ting ute i den store verden  så vel som omveltinger og vanskelige perioder i barnets egen lille verden og nærmiljø.
Det å "snakke med barna" - veilede og informere - er kommet mer i fokus i dagens norske samfunn. Raundalen snakker om at barn trenger knagger - en for å henge av seg unødig frykt - og en for på bli kvitt forvirring. Det bør ikke være en rosenrød barneversjon de blir forelagt, sier Raundalen; men heller "voksenversjonen" formidlet i det språk de kan forstå. Boken om Cornelia gir en nøytral versjon av virkeligheten, sier Raundalen i forordet - "det handler om å ha respekt for barnas forstand."

Og jeg synes forfatter av denne barneboken har maktet å tilrettelegge stoffet for yngre barn  samtidig som hun klart viser "respekt for barnas forstand":
Litt om det Ritva Fyhn-Pettersen formidler på disse 30 sidene:
Cornelia er i sentrum, 41/2 år, bor sammen en mamma som er "fraværende" og sover mye - Cornelia er overlatt til seg selv - hva vi voksne vil kalle et forsømt barn - for selv når mamma er våken må hun passe på ikke å forstyrre henne, for mamma er så trist og lei seg.
Så en dag kommer barnevernet i form av den blide Tina. Cornelia får høre at hun må bo et annet sted - "fosterhjem" blir behørig forklart og ufarliggjort - likeså "fosterforeldre" og nye "søsken". Når Cornelia stiller spørmål om "hvorfor ikke mamma mer", blir hun forklart på enkel måte at mamma er syk i "følelsene sine" og må sove mye og da kan hun ikke passe på Cornelia så godt.  Her fremstiller boken dette på en trygg måte, alt foregår i rolig tempo - Cornelia får vite det hun trenger om sitt nye hjem, foreldre og søsken - og det er sikkert fint å høre at hennes nye familie er spente på å møte henne. På denne måten skapes forventninger og nysgjerrighet hos Cornelia; selv om alt er "litt skummelt" - så blir hun ikke redd og utrygg - spesielt når hun forstår at hennes egentlige hjem og gamle venner fortsatt skal være i hennes liv.
Forfatteren introduserer de nye foreldrene på en forsiktig og gradvis måte - Cornelias genanse går fort over , og at familien har katter, gjør også det hele lettere for Cornelia.
Hun finner alt som venter på henne i det nye hjemmet - rommet med den rosa sengen - Lisa, Morten og kattene. Boken lar oss vite at ingenting skjer brått og skremmende - Cornelia lærer den nye familien å kjenne gradvis før hun flytter helt. Hun blir trygg på at hun ikke skal miste noen av de hun er glad i fra før - og et "glad-bilde" av mamma følger med til det nye rommet hennes.
Mamma er med i overgangsfasen, Cornelia blir gradvis ført inn i sin nye tilværelse - her ser vi at forfatteren legger stor vekt på tidsfaktoren. Og det skinner igjennom at Cornelias mor fortsatt skal ha en sentral plass. Her en fin samtale mellom Cornelia og moren før hun skal dra til det nye hjemmet og bo der:

Cornelia opplever at ingen har løyet for henne og at hun kan stole på det de voksne sier - også et viktig moment for å gi barn trygghet.
Konklusjon:
En fin og positiv, og ikke minst nyttig liten bok som fikk sagt det riktige med velvalgte ord og enkle illustrasjoner - jeg ble smittet av den gode stemningen i boken - og jeg tror barn vil føle en trygg atmosfære når de leser denne sammen en voksen-person. Boken vil gi en positiv opplevelse uansett hva slags hjemmeforhold de måtte leve i.
Jeg fikk et leser-eksemplar av denne fra Liv Forlag
Boken er anbefalelsesverdig

Terningkast: 5

Litteratur i Vestfold gir mer bakgrunns-stoff

Video-intervju med forfatteren: