Tanker om bok - Agnar Mykle: Prinsessen på bordet!- Redigert av Arne Bust Mykle

Tittel:Prinsessen på bordet!
Utvalg ved:Arne Bust Mykle
Forfatter:Agnar Mykle
Forlag:Gyldendal
Utgivelsesår:2014
Antall sider:336
1. utgave
ISBN/EAN:9788205462892

Jeg lånte boken på biblioteket, men fikk også et Leser-eksemplar fra forlaget. Den er en av de bøkene man helst vil eie selv..... 

Agnar Mykle - Fra Gyldendals side - Foto:Fred Monclair-1956

Om forfatteren fra forlagets side:

Agnar Mykle (1915–1994) var en myteomspunnet og kontroversiell forfatter. Mest kjent er han for romanen Sangen om den røde rubin , som ble beslaglagt etter dom i byretten for brudd på sedelighetsparagrafen. Dommen ble omgjort av høyesterett året etter.
Agnar Myklebust ble født i Trondheim i 1915, og her tilbrakte han hele oppveksten. Han tok artium ved handelsgymnaset, og året etter underviste han selv ved skolen. I 1937 reiste han til Nord-Norge for å jobbe som lærer der, og etter to år vendte han tilbake til studiene; Mykle utdannet seg til siviløkonom ved handelshøyskolen i Bergen. I 1942 giftet han seg med Jane.
Mykle fikk sin første novelle på trykk i et magasin i 1945, men han debuterte først tre år senere med novellesamlingen Taustigen, som ble godt mottatt. I mellomtiden hadde han sammen med Jane studert dukketeater i Paris (og i 1954 ga de to ut læreboka Dukketeater!). Mykle begynte nå å bli kjent; blant annet for sine mange kronikker i avisene, først og fremst i Arbeiderbladet.
Tre år etter debuten kom den første romanen, Tyven, tyven skal du hete, og dette året reiste Mykle til USA for å studere teater som Fulbright-stipendiat. I 1954 kom Lasso rundt fru Luna, og to år etter Sangen om den røde rubin, som ble konfiskert etter dom i byretten. Dette var de to første delene av en planlagt trilogi, men det skulle ta ni år før Mykle ga ut noe nytt, og trilogien ble aldri avsluttet. I 1960-årene uttrykte Mykle seg mye i en annen form; gjennom offentlig brevskriving – "Brev til makthaverne". Disse er å finne i de tre tekstsamlingene som ble utgitt posthumt, Mannen fra Atlantis, Alter og disk og En flodhest på parnasset.
Mykle ble etter hvert kjent som litt av en eksentriker, og ikke minst for sine påstander om egen overlegenhet. Etter utgivelsen av Largo (1967) trakk han seg imidlertid tilbake fra offentligheten, og det ble heller ikke flere bøker, med unntak av de tre nevnte samlingene som ble utgitt etter forfatterens død.

Utgivelser:

ROMANER
Tyven, tyven skal du hete. 1951
Lasso rundt fru Luna. 1954
Sangen om den røde rubin. 1956
Rubicon. 1965
NOVELLER
Taustigen. 1948
Jeg er like glad, sa gutten. 1952
Kors på halsen. 1958
Largo. 1967

Mer info:Wikipedia

Om Prinsessen på bordet! Fra forlagets side:

Tyrefektning og de fire evangelister, Divisjonsmusikken og LSD - den uforlignelige Agnar Mykle
Da Agnar Mykle døde i 1994, etterlot han seg tusenvis av skrevne sider. Arne Bust Mykle har gått igjennom sin fars etterlatte papirer, og redigert Prinsessen på bordet!
Boken forteller om barndom og ungdomstid i Trondhjem, om Mykles foreldre, om hans kvinner, om seksualitet, om mat og skatt og døden, om sovetabletter, om brorens død, om romfart, tyrefektning og de fire evangelister, om Divisjonsmusikken og LSD, om sigaretter, båtreiser og, selvsagt, togreiser. Samtidig som den også forteller om en svunnen tid, hvor filmene var stumme, men hvor man spilte levende musikk til. Å lese Prinsessen på bordet! er som å bla i et gammelt fotoalbum, men her er det ordene som utgjør bildene. De fleste personene som omtales er borte, stedene finnes ikke lenger, husene er revet eller bombet eller brent.
Prinsessen på bordet! er et gjensyn med en av norsk etterkrigstids mest uforlignelige forfattere; Mykle er original, inspirert, rasende – og hylende morsom.
(Min tilføyelse -  13.10.2015:Arne Bust Mykle er død)

Mine tanker om Prinsessen på bordet!:

(Her går jeg ikke så mye inn på selve innholdet i detaljer - det fremkommer godt nok i det som er gjengitt fra Gyldendal forlags omtale, nevnt ovenfor)
Agnar Mykle, opprinnelig Myklebust var født 08.08.1915 i  Trondheim, og døde 14.01.1994 i Asker i  Akershus. Han  var en person som likte litt røre rundt seg, og mange forbinder han kanskje mest med den  skandaløse rettssaken i 1957 - og Sangen om den røde rubin. Det så ut til at denne "saken" ga han mer blest, enn den greide å deprimere han - frkjent ble han jo også. Her et glimt fra rettsaken:

Rettssaken mot Agnar Mykle (1:35 min)
Nå har Arne Bust Mykle (en omskriving av det opprinnelige familienavnet Myklebust?) gjort sin far Agnar Mykle(post mortem) aktuell igjen. Upubliserte manus-sider - ca 100000? eller 500000? (mange i hvert fall) er funnet frem og strukturert til en ny "Agnar Mykle-bok" (og alt etterlatt Mykle-materiale skal nå være i Nasjonalbibliotekets eie)
Boken Prinsessen på bordet! står frem som en solid enhet - utrolig at dette lot seg "tråkle sammen" på en slik vellykket måte.
Her får vi glimt fra forfatterens liv fra fødselen og tidlig barndom, vi kan danne oss et bilde av hans foreldre og besteforeldre, og naboer i barndommen og ungdomsårene, vi får episoder fra skoledager og studietid, og ikke minst utleverer han sine seksuelle opplevelser og hans mange kvinneaffærer…..det er et rikt materiale fra oppveksten i Trondheim - (svært interessant lesing om mitt kjære Trondheim dette.) Det er utrolig hva han husker - i tillegg er det vel en god del "diktning" også - oppveksten ser ut til å ha både gode og såre minner, enstydende lykkelig var den vel ikke, men det ser ut til å ha vært mange rike opplevelser som har satt spor i forfatteren - byen er skildret med varme, og Trøndelag Teater er det "flotteste i verden", og Divisjonsmusikken er et viktig innslag i byen, og stort var det å vandre frem og tilbake på Norde blant andre ungdommer en kveldsstund, frem og tilbake forbi Erichsens konditori er da egentlig gode minner. (Selv minnes jeg også fast besøk på Erichsens konditori hver lørdag etter skoletid i gymnastiden….)
Dette er selverkjennelses-litteratur helt i tråd med dagens forfattere, blant annet Karl Ove Knausgård.
Men man kan vel kanskje ikke beundre og betrakte denne romanen utgitt i 2014 på linje med en "moderne" manns "gangbare" synspunkter når det gjelder moral, kvinnesyn og dess like - man må ta i betraktningen at dette var en "burlesk" forfatter som hadde sin storhetstid for 50-60 år siden.
Agnar Mykle er også blitt beskyldt for å lide av megalomani - jeg synes det er litt sterkt å bruke det om han da, men tendensene var nok der:
"Er jeg the greatest writer in the world, eller er jeg ikke?" - (s.159) Og han likte helst å presisere dette så ofte som mulig på engelsk: "I am the greatest writer in the world"
For også det med skrivingen og det å være forfatter har han vært opptatt av i disse manus-notatene (som Marcel Proust før han og Karl Ove Knausgård, Tomas Espedal m.fl etter han) -  vi blir stadig minnet om hans fortreffelighet som forfatter - og etter hans syn er det viktig å ha store tanker om seg selv: for uten "storhetsvanvidd" gjør mannen ingenting"… "Mennesket må overgå seg selv!" (s.175)
Livsnyter var han, men alkohol beruset han seg ikke med: s.165 (da det var snakk om Bjørnebo og Bjerke som var alkoholikere)…."jeg forstod ikke, den gang, at en mann kunne trenge noe mer enn sin diktning for å komme i ekstase" - Også ble det bemerket av Ernst Sørensen som "sa stille i andakt:'Du drikker ikke du Agnar'.. Han sukket og så la han til:' Nei, når man er deg, så trenger man jo ikke å drikke. Du er jo beruset, du, beruset i deg selv!' - " (s.166)
Jeg må gi Mykle rett i at han var en god forfatter. Det meste jeg har lest av Mykles skriverier fremstår som velskrevet, samtidig som det er noe vulgært, vågalt og frimodig over det - det er litt spesielt å lese når han skriver "frydefullt" om all sin onanering og til og med om den glede han har av å sitte og drite i åpen natur - Mykle er ikke for en "prippen frøken-leser" - men det er god lesing - du verden, han kan skrive.
Ja,  det flyter så lett - og med bruk av ironi og humor gjør han det lettere for en leser å akseptere "selv-diggingen"
I mye av det han skriver her er det sterke følelser å merke, enten det gjelder hans oppslukthet av en far som fremstår nesten litt mytisk for han, eller nærmest avsky for nynorsken og kirken, arbeiderbevegelse og mer til.
(Når det gjelder faren, fremstår også skrivingen som en "Proust-aktig" søken, da etter å få vite mer om sin far "A la recherche du père perdu" s.280 )
Han legger ikke fingeren imellom (bokstavelig talt) når han skildrer enkelte episoder - hverken når han avslører utprøving av LSD, eller når han ringer legen for å beordre han til å skrive ut flere sovetabletter (noe han brukte storparten av sitt liv - han avslører også forresten grunnen til sove-pille-bruk, se s.171-173, jeg røper ikke mer, eller når han skildrer en episode med legen som undersøker hans prostata  - grotesk, men morsom skildring.
Hele boken består av bruddstykker av Agnar Mykles liv, hans tanker og hans følelser og lidenskaper, men bruddstykker til tross, den fremstår som en kronologisk helstøpt beretning - Mykle som spiller fele på coveret, i en bonde-romantisk setting, legger an tonen i denne rapsodien over hans liv. (Boken har jo også fått undertittelen "rapsodi" - som stammer fra gresk og antyder et bruddstykke av et større episk dikt i antikkens Hellas - så her er det nok mange bruddstykker fra et større episk dikt, dvs hele  Mykles liv) - Og i dette livet stod han selv selvsagt som midtpunktet, om det var mange kvinner og forelskelser i hans liv, så var nok den største forelskelsen knyttet til han selv, og den største lidenskapen rettet mot hans egen skrivemaskin og forfatterskap. Det virker ikke som hans "kjærlighet" når særlig langt utenfor hans egen forfatter-"glorie" - et kaotisk liv, en sammensatt personlighet - noe han selv var klar over også. Jeg synes hans egen sammenligning og identifisering med tegneserie-figuren Dennis er god - gutten som klokelig sier til en mor som klager over rot på rommet hans og skal rydde og støvsuge: "Det rotet du alltid snakker om, mamma, det er livet mitt det" Ja, livet kan være "et rot" for mange, men for Mykle hadde han vel et slags system i rotet…….

Et lite blikk inn i hans forfatterskap, med et NRK-program fra 1998 - Leseforeningen
(Som et apropos til denne boken som fremstår som en slags memoarer, hadde jeg lyst til å nevne "memoarer" fra min farmors søster.
Det har vært noe interessant tilknytningspunkt i Trondheim mellom Myklebust/Mykle/Mykke og min oldefar-familie på farssiden (min oldefar var også Brigade musiker i Trondheim samtidig med Agnar Mykles far.)
Men det er historier jeg muligens kommer tilbake til senere. Lar det forbli familiehemmeligheter foreløpig)
Min konklusjon på boken Prinsessen på bordet! er at dette var langt fra kjedelig lesing, og at den gir et veldig godt bilde av Agnar Mykle både som forfatter og menneske, og som menneske lar jeg være å bedømme han, men boken hans gir jeg gjerne ett Terningkast: 5

Jeg fikk leser-eksemplar fra Gyldendal Forlag

Etternotat 08.08.2015 - 100 år siden Agnar Mykle ble født - Til minne