Manus: Gillian Flynn, roman av samme navn
Sjanger: Thriller
Produksjonsår: 2014
Aldersgrense: 16
Spilletid: 142min
Bildeformat: Widescreen 2.35:1
Talespråk: Engelsk
Tekster: Svensk, norsk, dansk, finsk
Regissør: David Fincher
Skuespillere: Ben Affleck, Rosamund Pike, Casey Wilson, Kim Dickens, Tyler Perry, Neil Patrick Harris, Missi Pyle, Patrick Fugit, Kathleen Rose Perkins, Sela Ward, Scoot McNairy, Emily Ratajkowski, Boyd Holbrook, David Clennon, Lisa Banes, Lola Kirke, Lars Slind
Etter dagens treningsøkt, fikk jeg endelig tid til å "se gjennom" filmen Gone Girl som jeg hadde lånt på biblioteket. Den viktigste grunnen til å se den, var som alltid: "Hvordan var filmen i forholdt til romanen som jeg hadde lest tidligere?".
Hovedrollene ble spilt av Ben Affleck som Nick Dunne og Rosamund Pike som hans kone Amy.
Filmen er basert på den kritikerroste boksuksessen "Flink Pike" av Gillian Flynn, og hun har også skrevet film-manuset, så filmen burde ligge tett opp til romanen fra 2012. Regissøren er David Fincher. Dette var Finchers tiende film.
Kort handling:
Nick Dunne (Ben Affleck) rapporterer at hans kone Amy (Rosamund Pike) er forsvunnet på deres femte bryllupsdag - en ikke helt troverdig forsvinning hverken i romanen eller filmen - at Amy kunne bli så sporløst borte at ikke all leting og etterforskning greide å spore henne opp - det virket usannsynlig på meg, og denne usannsynligheten kom kanskje sterkere frem i filmen.
Nick blir selvsagt den første mistenkte til forsvinnings-mysteriet - hvor godt han enn prøver å forklare sin uskyld, virker mye rundt han mistenkelig.
Letingen etter Amy blir et media-sirkus - og man lurer etter hvert på hva slags personer Amy og Nick egentlig er.
Nick var hele tiden en favoritt hos meg i romanen, i filmen levde han ikke helt opp til favoritt-stempelet.
Handlingen følger boken ganske bra, vi veksler fint mellom fortid (og Amy er veldig tilstedeværende i de scenene, mens hun i nåtids-scenene er mer "Gone" - og vi blir presentert dagbok-notatene hennes i "fraværs-perioden" ) - slutten på filmen likte jeg ikke helt, ikke den i boken heller - ingen "god løsning" - Jeg føler det bør komme en oppfølger på denne romanen.
Temaet, om man skal kalle det det, kommer godt frem i filmen - de hemmelige mørke sidene vi kan gjemme for hverandre, ektefeller som tror de kjenner hverandre, men det gjør de kanskje ikke - det hele kan bygge på illusjoner. Første gang Nick og Amy møtte hverandre på en bar, stiller de hverandre dette viktige spørsmålet: "Who are you?" - Mulig er det Nick som i slutten av romanen/filmen har kommet nærmest på hvem partneren, Amy, er.
Filmen gir et godt bilde av vår tids kultur med media-styr og det hele - overdrivelsene man kunne merke i romanen, kommer nok nesten tydeligere frem i filmen.
Spenning og driv har filmen også, slik romanen hadde det - man ønsker hele tiden å komme videre for å se hvor alle løse tråder fører hen.
Her noen bilder fra filmen:
Nick |
Amy |
Nick - Amy's foreldre - etterforskerne |
Etterforskerne spilt av Patrick Fugit og Kim Dickens |
Amy er i filmen ikke fremstilt så sympatisk i begynnelsen av "storyen", slik hun var i romanen - der var hun bare snill og søt i begynnelsen, syntes jeg. Dette ga nok mer hint i filmen enn i boken om hvilken vei det bar.
Nick fant jeg absolutt mer sympatisk i boken enn i filmen.
Romanen var mer spennende enn filmen, fordi jeg følte mye avsløres litt tidligere i filmen enn i boken - jeg følte ikke helt den samme spenningen eller nysgjerrigheten som jeg gjorde da jeg leste boken. (Grunnen kan jo være at romanen er lest først - og da vet man alt på forhånd)
Jeg ser i etterkant at denne filmen godt kan sees "alene" uten at man har lest romanen først, jeg tror kanskje man ville like den bedre da.
Jeg kan gå med på at det er en helt OK spennings-film, men nokså på det jevne…….
Terningkast: 4
Min omtale av boken - Flink pike - Gone Girl
Oslo-by - Aftenposten - anmeldelse av filmen
Video-trailer:
Super omtale. Jeg har lest boka og sett filmen, og er mye enig med deg i dine vurderinger. Syntes boka var utrolig spennende, men klarte ikke helt å kjenne igjen alt i filmen. Det er vel slik at vi "fantaserer" personene når vi leser, og det skal godt gjøres at filmen matcher dette.
ReplyDeleteTakk, Åslaug - handlingen ble jo for så vidt fulgt, men hovedpersonene (spilte godt egentlig) var ikke slik jeg så dem i romanen. (En film jeg nylig så - Hypnotisøren - her var hovedpersonene utrolig dårlig fremstilt, i forhold til bok)
Delete