 |
| Bilder i Flickr-album - Foto:RandiAa© |
 |
| Forberedelser til Bokbad - Marit A. Kvernmo og Linn Ullmann - Foto:RandiAa© |
Marit A. Kvernmo ledet en interessant og fin samtale med forfatteren - det ble fokusert på bakgrunnen for romanen, det lange tidsrommet da ideen ble modnet - og situasjonen rundt samtaleopptak og etterarbeid av opptakene.
Linn Ullmann snakket varmt om sin kjærlighet til foreldrene - foreldre som ikke ble "opplevd" samtidig i familie-sammenheng, men "stykkevis" hver for seg - to store kunstnere som begge satte sitt arbeid høyt, to personligheter begge med sine særegenheter - jeg fikk nok et litt mer nyansert og "utvidet" syn på romanen som jeg hadde både lest og lyttet til i god tid i forveien. (Min omtale)
Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på meg i romanen var Linn Ullmanns vakre og litt triste skildring av faren, Ingmar Bergmans vei inn i alderdom og sykdom - her fulgte hun han tett - både i boken og i samtalen nevner hun hvor sterkt inntrykk det gjorde på henne plutselig å oppdage at den punktlige faren en dag kommer 17 minutter for sent til en avtalt film-fremvising - og ikke bare det, han syntes ikke å ta særlig notis av det selv.
I boken følte jeg Linn Ullmann skrev nådeløst ærlig om både sin far og spesielt sin mor - på godt og ondt, i Bokbadet kom det så overbevisende frem at hun ikke klandret noen av dem for "forsømmelse" eller at hun ble oversett til fordel for det viktige kunstneriske arbeidet foreldrene utførte - hun fant det naturlig at det bare måtte være slik - selv om hun i oppveksten følte et ubeskrivelig savn etter moren - når de var adskilt, faktisk også når de var sammen, sier hun.
Hun fremhever også at hun er stolt av moren, for det hun har greid å utrette, og fordi hun i tillegg til karrieren var alenemor med mye ansvar i en tid det ikke var like lettvint som i dag å være alene-mor.
Linn Ullmann fikk frem i denne samtalen at boken hun har skrevet først og fremst er en kjærlighetserklæring til foreldrene - (kanskje spesielt til moren, følte jeg).
Da jeg leste boken, tenkte jeg ofte underveis: Hva er diktning her, og hva er virkeligheten?
Linn Ullmann kom inn på dette i samtalen - hun mente leserne står fritt til å tolke, mene og synes det de måtte finne for godt - å se tilbake i tid på barndommen gir aldri noe "sant fasitbilde", man husker glimtvis, man husker i noen bilder, i noen situasjoner - og det som ikke er helt klart i tilbakeblikkene, vil man vel alltid gi tilføyelser i nåtid slik man tenkte seg det måtte være........
Etter bokbadet svarte Linn Ullmann på en del spørsmål, og signerte bøker til leselystne mennesker, (kvinner det meste), og jeg sikret meg også en hyggelig hilsen i boken jeg allerede hadde lest - kveldens bokbad ga den ytterligere mening - en bok jeg anbefaler på det varmeste.
 |
| Bokbad - Marit A. Kvernmo og Linn Ullmann - Foto:RandiAa© |
 |
| Bokbad - Marit A. Kvernmo og Linn Ullmann - Foto:RandiAa© |
 |
| Linn Ullmann leser fra De urolige - Foto:RandiAa© |
 |
| Signering etter Bokbadet |
Min omtale av romanen De urolige
Posts
.png)
Flott omtale og referat Randi.Linker deg inn i mitt innlegg:)
ReplyDeleteTakk for det,Anita - vi har vel opplevd omtrent det samme. Jeg skriver ikke så mye om boken, det vil jeg plassere i bokomtalen min, når jeg en gang får tid til den.....
DeleteDet er så kjekt med utsendinger i Trondheim som kan referer fra sånne flotte arrangementer. Føler jeg kjenner forfatteren enda litt bedre etter å ha lest det du (og Anita) skriver om Linn Ullmann.
ReplyDeleteJa, fint å utveksle litt, Tine. Ser du har en flott omtale av De urolige, linker til den når jeg legger inn bokomtalen min.
DeleteBra referat fra dette interessante møtet. Jeg ble helt fascinert av boka, og syns det er fint å høre hva Linn Ullmann har sagt om den i etterkant.
ReplyDeleteBokbadet "utfylte" boken fint synes jeg. Ser av din bokomtale at du også likte den godt ja......
Delete