Tanker om bok - Madame Nielsen: Den endeløse sommeren - Et rekviem

Tittel: Den endeløse sommeren
Originaltittel: Den endeløse sommer
Forfatter: Madame Nielsen - Claus Beck-Nielsen
Forlag: Pelikanen
Oversatt av: Knut Johansen
Antall sider: 148
Utgitt: 2015
Utgitt i Danmark: 2014
ISBN: 978-82-93237-47-1

Boken lånte jeg på biblioteket

Omtale fra forlaget:

Et knippe skjebner ført sammen på et landsted på Fyn er utgangspunktet for denne fortellingen som arresterer tiden, kjærligheten og sommerens gylne, stille øyeblikk. Her møter vi den vakre aristokratiske moren og den portugisiske ynglingen hennes elsker og senere mann, den store altoverskyggende kjærligheten. Her finner vi jenta og de to guttene den velskapte og tiltaksløse, og ikke minst den spede, vare med de fine trekkene, jentas kjæreste som senere skal bli en gammel kvinne, men ennå ikke vet det, han, hun som skal bli fortelleren av denne historien om "Den endeløse sommeren" og de mange liv som skjebnen vevde sammen i sitt nett på "den hvite gården". "Den endeløse sommeren av Madame Nielsen er en litterær oppdagelse. Som leser ble jeg bergtatt av fortellingens flyt, kløkten og viddet til denne fortryllende fortelleren, som presenterer sine skjebnehistorier med en stemme som er like tidløs som den er merket av dyp innsikt i samtiden. Som forfatter misunner jeg Nielsen denne mesterlig skrevne teksten, hennes presisjon og fryktløse presentasjon av tilværelsens bittersøte melankoli. Romanen hennes er en endeløs sommer av tapt håp som jeg vil oppsøke igjen, gang på gang." Sjón, islandsk forfatter "En usedvanlig og rørende roman om kjærligheten, døden, tiden og skjebnen - den sjeldne, lysende skjebnen og den som bare fører mennesker lengre inn i den småborgerlige tristessen. Man ler og gråter, man overraskes og vekkes og må under lesningen fullstendig gi seg hen til Madame Nielsens virtuose skrift. [...] "En roman så rik og kompleks, at ingen gjenfortelling kan yte den rettferdighet" Statens Kunstfond i Danmark i sin motivering for premiering av Den endeløse sommeren "Den for offentligheten hittil ukjente Madame Nielsen har skrevet en aldeles bedårende bok, jeg er ganske henført." Lillian Munk Rösing, Politiken Den endeløse sommeren er Madame Nielsen (f.1963) sin første bok på Pelikanen forlag.

Claus Beck-Nielsen her som Madame Nielsen
Foto: Pelikanen forlag

Mine tanker om Den endeløse sommeren:

Så greide Hans Olav Brenner (Brenner & bøkene) å vekke min nysgjerrighet nok en gang.

Og her sitter forfatteren Claus Beck-Nielsen - alias Madame Nielsen hos Brenner. En litt underlig fremtoning  - etter mange andre forfatteridentiteter, blant annet Das Beckverk, har han endt opp med Madame-navnet - det ligger en viss kraft i å kunne veksle mellom identiteter, mener han. Det egentlige navnet er Claus Beck-Nielsen - i intervjuet prøver han å fortelle hvem Madame Nielsen er - det er et spørsmål om å bruke alle de mulighetene vi har fått i livet, og det gjør vi kanskje ikke, sier han - han er en forfatter som er nysgjerrig på livet, og vil undersøke hva livet egentlig er og hva det vil si å være menneske. En høyst eksistensiell tilnærming altså.
Han tok på seg kjole for tre år siden, sier han - og føler seg mer vel med kvinne-image. (Den eneste "ulempen" er at "min sønns mor sier hun foretrekker meg som mann") _ men han presiserer at hvis oppmerksomheten blir for stor rundt identitetene hans, vil det ta oppmerksomheten fra hans forfatterskap, da har han mislyktes som forfatter. Og i intervjuet hos Brenner, er det romanen sin han først og fremst vil snakke om.
Han snakket i vage vendinger om sitt liv og forfatterskap - og "Den endeløse sommeren".
 
Etter programmet på NRK ble romanen Den endeløse sommeren øyeblikkelig bestilt på biblioteket, og jeg leste den raskt igjennom - hadde ikke tenkt å bruke så mye tid på denne - jeg var først og fremst interessert i å se hva "fenomenet" var - og det fikk jeg da sånn noenlunde litt greie på.
Det var faktisk morsomt å flyte gjennom disse endeløse setningene uten stopp (noen "setninger" går nemlig over flere sider) - Effektfull komposisjon, fikk jeg raskt konstatert. - En eldre dame på slutten av livet, suser gjennom det i et endeløst retrospektiv perspektiv - og alt kan oppsummeres i en sommer. "Den lynende skjebne" - (et begrep Madame Nielsen har hentet fra Johannes V. Jensens) slår ned i hovedpersonene og livet blir annerledes

Å lese boken virket som en sensuell, sammenhengende drømmesekvens. Jeg likte denne fascinerende komposisjonen, den hadde noe magisk over seg. Det ble en sterk lese-opplevelse. Suggererende liksom.
En lek med ord, en lek med personskildringer, en lek med tankestrømmer. Det hele skapte en stemning og atmosfære som var poetisk og drømmeaktig. Slik er det kanskje ofte i hodene våre når vi lar tankene flyte i en stream of consciousness.
Handlingen i Den endeløse sommeren er som et spill, et drømmespill  - det får meg til å tenke på et William Shakespeare-sitat: All the world's a stage, And all the men and women merely players (fra As you Like it)
Sommeren på den Jyllandske herregården er vakker, det er også godsets fru der hun rir på sin flotte hest, vakker er også hennes 16-årige datter som tilbringer det meste av tiden i elskov med den unge gutten, eller skulle han kanskje bli en kvinne? Ja - på slutten er han den gamle kvinnen som ser tilbake på denne endeløse sommeren fylt av elskov og kjærlighet. Men livet blir ikke alltid det man har tenkt seg, ikke for personene i denne romanen heller. "Den lynende skjebne" kan ofte ta veier man ikke aner….
Den gamle damen ser tilbake på den endeløse sommeren - men det endeløse har sin slutt, og det har livet også, (Bokens undertittel er "Et Rekviem)  men ….."av ord skal du igjen oppstå" (sitat fra bokens slutt)

Vil man lese en litt annerledes roman, anbefales denne.

Terningkast:4+
 

Andre bloggere om boken:

• Rose-Marie