Saturday 3 September 2016

Tanker om bok - Anne B. Ragde: Alltid tilgivelse

Tittel: Alltid tilgivelse
Forfatter: Anne B. Ragde
Produsert av: LBF
Først utgitt: 22.08.2016
Spilletid: 08:09:04
ISBN Lydfil: 9788242163967
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Innleser: Anders T. Andersen  


Jeg brukte Lydfil fra Lydbokforlaget
Papirutgaven er gitt ut på Forlaget Oktober 2016 og har 302s. ISBN 9788249516964

Forlaget Oktober om Alltid tilgivelse:

Hvordan skulle folk greie å prise livet når de ikke kjente til døden? Margido kjente til døden. Var det noen som kjente til døden, så var det vel han. Og her satt han og dagdrømte om døden uten akkurat å prise livet i særlig grad. Han lukket øynene og inhalerte dypt gjennom nesa, det luktet sterkt og ekte av denne naturen han ikke hadde noe forhold til, alt ble borte for ham, her satt han som en tykkfallen levning med skitne sko og et sammenkrøllet matpapir mellom hendene. Hadde bare tingene gått annerledes for seg da Torunn kom den gangen, slik at hun ikke hadde forduftet og alt ble lagt brakk. Han savnet henne så inderlig.

Tre år er gått siden Torunn reiste fra Neshov og søkte tilflukt hos Christer i skogen utenfor Oslo. Erlend og Krumme er blitt travle småbarnsfedre med nye, strålende utsikter til det gode liv i København. Skjønt livet – det kan ingen ta for gitt. Margido har funnet tilbake til sin Gud, men må samtidig ta konsekvensen av at det er nye tider også i gravferdsbransjen. Torunn har fylt førti og begynner å innse at hun ikke har noen fremtid hos den notorisk utro hundekjøreren. Men hva skal hun gjøre med livet sitt videre? Fins det tilgivelse for at hun sviktet Neshov-familien den gangen?

Alltid tilgivelse er fjerde bok i serien som startet med Berlinerpoplene og fortsatte med Eremittkrepsene og Ligge i grønne enger. Med denne festen av en roman har Anne B. Ragde endelig skrevet seg tilbake til Neshov. 

Anne B. Ragde - fra Oktober Forlag - Foto: Lasse Berre
Om Anne B. Ragde:
Wikipedia 
Forlaget Oktober

Mine tanker om Alltid tilgivelse:


Jeg har lest en god del av Anne B. Ragde, det vil si, jeg har "lyttet" - det er bøker det er greit å ha som følgesvenn på gåturer. Hun skriver lett og elegant - og på en "småpratende" måte innimellom. Noe av det jeg har lest er: Jeg skal gjøre deg så lykkelig, Arsenikk tårnet, Jeg har et teppe i tusen farger - og selvsagt denne serien da - Berlinerpoplene - Eremittkrepsene - Ligge i grønne enger, som var en trilogi - men som nå blir en kvartett - og etter lesing ser jeg at det kan være rom for nok en roman her - for man vil vel kanskje vite hvordan det går videre med Torun nå - hun tar inn på nye veier - uten at for mye skal avsløres om det. (Arsenikktårnet står fortsatt hele tiden som Ragdes beste roman for meg)
Nå var det SÅ lenge siden jeg hadde lest de Neshov-bøkene, at jeg var spent på om jeg husket noe som helst av persongalleri og setting og plot - men da lydboken startet med en veldig kort og effektiv oppsummering av tidligere bøker, falt jeg forbausende lett inn i scenariet med en gang - en lettelse.
Mange har ventet på en fortsettelse av denne trilogien som utkom i rask rekkefølge: Berlinerpoplene (2004), Eremittkrepsene (2005) og Ligge i grønne enger (2007) - og nå ni år senere får mange sitt ønske oppfylt med Alltid tilgivelse (2016)

Denne serien har blitt like morsom og fargerik som forfatteren selv - men humor og et fargerikt persongalleri er ikke alt som karakteriserer serien. Her er det alvor og menneskelighet og varme også - selve tittelen Alltid tilgivelse er så velvalgt og positiv og "håpefull" at man faktisk blir glad og oppstemt av den også.
Ragde har skapt karakterer  som leseren blir godt kjent med og glad i. Mest sentral i denne siste romanen står kanskje den gode, "gammeldagse" einstøingen Margido - og sannelig er han ikke på glid inn i et annet livsmønster - det var positivt. (Skal ikke røpe for mye av handlingen her) - Persongalleriet er lite så leseren kan ha full oppmerksomhet på de fire sentrale: Margido - begravelses-agenten, Torun "odelsjenta", Erlend vindusdekoratøren og Krumme hans journalist-samboer i København.

Mye av handlingen denne gangen også skjer i trønderske omgivelser - Neshov på Byneset og Flatåsen der Margido bor. Det har 3-4 år siden handlingen i Ligge i grønne enger - Anne B. Ragde forteller at hun lever seg inn i karakterene sine - de blir "levende skapninger" underveis i prosessen - og hennes egen nysgjerrighet på hvordan det går dem videre, gir oss kanskje enda en i denne serien - ser ikke bort ifra det.
Margidos ensomme tilværelse, hans ryddighet, hans nøysomhet og hans begravelsesarbeid er realistisk skildret - man skjønner at forfatteren har satt seg godt inn i hans yrke.
Konklusjon:En folkelig, varm og enkel roman - den er lettlest uten at den blir klisje-befengt - det er kanskje ikke så mye å lese mellom linjene, leseren trenger ikke anstrenge seg så mye for å få med seg poengene, her er det ikke så mye rom for analyse - vi får alt servert "ferdig" av forfatteren - men det er godt å hygge seg med en slik roman innimellom - fortellergleden og og fortellertalentet til Anne B. Ragde gir leseren fine opplevelser - til tider blir det kanskje litt vel mye "husmoderlige" detaljer - men det tilgir man gjerne - det var skrevet med eleganse og småpratende varme - kanskje var det noe å lære også.  - Og her er det mye som kan utbroderes videre - så jeg tar gjerne en femte Neshov-roman om et år eller to.....
Terningkast: 5


"Etternotat": Anne B. Ragde hos Lindmo 03.09.2016 bekrefter at det vil komme flere Neshov-bøker:
 
Her er min omtale av Ragdes "Jeg har et teppe i tusen farger"

  

Andre som har omtalt denne:

12 comments:

  1. Leste Neshov-bøkene for mange år siden og har nettopp begynt på denne og jeg koser meg med den. Kom forbausende fort inn i den og klarte å plassere karakterene nærmest umiddelbart. Jeg begynte på "Arsenikktårnet" for mange år siden men jeg avbrøt den for den engasjerte meg ikke så veldig akkurat da, men kanskje jeg skal ta den frem igjen en gang og prøve på nytt. Jeg har også lest "nattønsket" som jeg ikke likte noe særlig.
    Flott omtale!

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk for respons. Ja, dette er "koselig" lesing - man trenger det en gang i blant. Arsenikktårnet er nok mer "alvorlig" litteratur - men humor i den også. (Jeg synes det er den beste Ragde har skrevet)

      Delete
    2. Det er helt sant! Jeg har hørt at "Arsenikktårnet" er litt biografisk også, stemmer det? Alltid litt ekstra spennende med bøker er det...

      Delete
    3. Ja, den er ganske mye biografisk - tre kvinner i tre generasjoner - jeg leste den da den kom i 2001, og jeg blogget ikke da - derfor har jeg ikke omtalt den. Men det er kanskje tid for å lese den på ny - (noe jeg sjelden gjør, for det "har man ikke tid til")

      Delete
  2. Jeg har fått boka i hus, og gleder meg til å stifte nytt bekjentskap med Neshovd-familien. Las bøkene og så teaterforestillingen på Trøndelag Teater da den gikk for noen år siden. Arsenikktårnet er også for meg den beste boka til Ragde. Det var et par tidlige bøker hun skrev som absolutt ikke falt i smak, men de siste bøkene har jeg likt veldig godt.
    Omtalen din var veldig grundig og bra!

    ReplyDelete
  3. Takk for kommentar, Åslaug - jeg er spent på hva du synes etter å ha lest boken - jeg føler det er mange løse tråder her som Ragde kan nøste videre på.

    ReplyDelete
  4. Joda, jeg leste denne for en tid tilbake, men ikke kommentert. Jeg skal jo lese den selv snart, så derfor ble det bare kjapp skumming.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Man kan ikke huske alt man er innom nei, Anita - og selvsagt må du få med deg denne. (De to damene laget bra show på Kagge's i går forresten)

      Delete
    2. Sant, skjønt som regel gjør jeg det, men ikke alltid. Nå har jeg nettopp lest ferdig boka, og jeg er stort sett enig med deg selv om jeg kanskje ikke ble like begeistret. Synes ikke det ble litt vel omstendelig kanskje.. men så er det det at hun skriver godt, og gjør figurene så levende. En firer får den fra meg. (ja, damene var artige de)

      Delete
  5. Enig med deg egentlig på firer'n - men jeg ble litt "forført" av at lydboken var så lett å gå til......he,he.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Det er jo forskjell på lydbok og papir, og lese/lytteopplevelsen vil være forskjellig..

      Delete
    2. Ja, det er vel det - tenker ikke så mye over det for det aller meste av det jeg "leser" er lydbok - slik har det vært i mange år.

      Delete