Forfatter: Edvard Hoem
Produsert av: LBF
Serie: Familien frå Rekneslia
Først utgitt: 15.11.2016
Spilletid: 10:27:48
ISBN Lydfil: 9788242163974
Målform: Nynorsk
Sjanger: Romaner
Innleser: Edvard Hoem
Papirutgaven er gitt ut på Oktober Forlag 2016, 412 s. ISBN 978 82 495 1691 9
Jeg brukte både boken fra Oktober Forlag og lydfil fra Lydbokforlaget (interessant når forfatteren selv leser).
Omtale fra forlaget:
I Romsdal driv Anton Edvard ein gard som er for liten til å dekke utgiftene hans. Om vinteren er han med på fisket frå fiskeværet Bjørnsund, det er eit nådelaust slit som kan gi stor forteneste. På Alberta-prærien blir Eilert tvinga til å dyrke opp eit stadig større område for å auke kveiteproduksjonen da prisane fell ved krigens slutt. Den etter kvart store familien til Eilert blir råka av ei ulykke som snur opp ned på alt.
Den opprørske Gjertine kjem til eit vegskilje i livet og legg ut på si siste store reise til Ravenscrag i Saskatchewan. I Molde blir systera Serianna eit anna menneske på grunn av sorga som mannens død påfører henne. Ho snakkar med slåttekaren som om han framleis var i live.
Land ingen har sett er den tredje romanen i den store krøniken om Knut Hansen Nesje og slekta hans. Med poetisk kraft levandegjer Edvard Hoem historia om dei eventyrlystne menneska som reiste over Atlanteren for å bygge eit nytt samfunn, og dei hardt arbeidande menneska som valde å bli heime for å skapa framgang og betre tider på Norges jord.
 |
| Edvard Hoem - Foto:Paal Audestad - fra forlagets side |
Mine tanker om Land ingen har sett:
Når man har lest Edvard Hoems to første bøker av denne slekts-krøniken (Slåttekar i himmelen - 2014 og Bror din på prærien - 2015), er man blitt så hektet på å følge denne familien videre, at man har utålmodig ventet et år på å få høre nytt om disse menneskene som man nesten har begynt å føle nærhet til.
I denne tredje boken i serien kommer vi nærmere vår egen tid - det er tiden rundt første verdenskrig - årene fra ca 1912 til 1927, og vi følger Hoem familiene bosatt på ulike steder - Dakota i USA, Alberta i Canada (Norsk-canadiere) og Molde og Nordvestlandet i Norge.
Jeg skal ikke begi meg ut på å gjengi for mye av handlingen i romanen, (se linker til slutt, der finner man noe mer om handlings-innholdet hos to andre bloggere)
Men kort oppsummert står dette sentralt:
De to brødrene Anton Edvard og Eilert står sentralt i historien - og de står sentralt i hverandres liv, selv om de ikke fikk vokse opp sammen - Eilert ble den som dro og frister lykken i Canada, og Edvard Hoems farfar Anton Edvard driver gård hjemme - der han som barn ble "gitt bort" til en onkel som ikke hadde arving. Småbruket Hoemsbakken er lite og endene møtes ikke uten at han forlater familien og drar på fiske innimellom. Og vi hører at han og Berit Anna i 1917 får en sønn som han oppkaller etter Knut Nesje, slåttekaren vi hørte om i første bok av "slektskrøniken" - han som ble far til Edvard Hoem.
Disse to brødrene greier å holde et nært forhold, selv om avstanden er stor og brevene er bare et par i året.
Det er interessant å følge begge i slitet og nøysomheten og ærgjerrigheten med å skape velstand i den gården de forvalter. Begge er godt forankret i sin kristne tro - og dette gir dem vel en slags mening og trøst når slitet er som verst. Og begge jobber hardt for å skape levelige forhold for en stor barneflokk, og også med tanke på å sikre sin egen alderdom
Eilert venter tålmodig på at livet på prærien skal bli enklere og bedre - samtidig "mister" han etter hvert noe av norskheten sin - men han legger grunnen for sine etterkommere som han skjønner vil bli "naturalisert" i det nye landet. - Han kom seg ikke hjem til morens begravelse - men i slutten av denne tredje boken følger vi han som enkemann på en spennende visitt til Norge, han tar seg også tid til å ta veien om sin bror Bastian Georg i København - (han hadde rømt i 1916 fordi han var militærnekter)
Vi får også følge den gryende velstandsutviklingen både blant nybyggerne og de som strevde hjemme. Gårds-maskinene kommer etter hvert - og Eilert er ikke lite stolt når han kan skaffe seg en bil.
Det er en vemodig slektskrønike som nok er av allmenninteresse - det er utrolig mange i Norge som kan finne en del av slekten sin "over there" - Slik blir Edvard Hoems slektskrønike noe vi kan identifisere oss med og lære noe av.
(Da jeg begynte med slektsforskning for en del år tilbake, fant jeg plutselig ut at jeg hadde slektninger både i USA, Canada, England og New Zealand - det var brødre/søstre av oldeforeldre som hadde dratt - på en gammel web-side har jeg noen fjerne slektninger som gir sin historie - Se:"Another Story")
Likevel må nok "Et land ingen har sett" sies å være av spesiell interesse for Edvard Hoems slekt.
Gjennom en fin sammenveving av diktning og fakta levendegjør han livet for mennesker som ble igjen i fødelandet og for de som fristet lykken og forlot gamlelandet - dette er mesterlig skildret, det var slit og arbeid, savn og lengsler både blant "hjemmesitterne" og amerikafarerne - når de først hadde forlatt hjemlandet, ble det ikke så enkelt som det er i dag, å ta en liten "svipptur" for å besøke gamlelandet - ikke en gang når det var begravelse av nære slektninger, kunne man få tatt turen "hjem" igjen.
Dette er en roman-serie som blir en slags kultur-arv for leserne - det er spennende å lese om "de gode gamle dager" som var alt annet enn gode for størstedelen av befolkningen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet - det var gode grunner til å forlate landet for en stor del av befolkningen som ville søke lykken der de trodde den var, og det var gode grunner til å bli igjen i Norge og slite og streve og alltid håpe på at bedre tider ville komme - og det gjorde det jo også - vi kan takke forfedrene for den velstanden de la grunnlaget til for oss som lever i dag.
Les og vær stolt av forfedrene....og så venter vi på fortsettelsen - Edvard Hoem sier det kommer flere bøker i serien.
Terningkast:4 (+)
Mer om innholdet i disse bloggene:
Tine
Rose-Marie
Mine omtaler av Hoems slektskrønike:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. Liv andre har levd
5. Jordmor på jorda - Huset under Blåhammaren
6. Felemakaren
Posts
.png)
Riktig godt nytt år, Randi! Jeg har kikket på den første boka i denne serien noen ganger, en dag skal jeg lese den. Lydboka høres spesielt ut som et godt valg, det er noe helt eget når en forfatter leser sitt eget verk. Kanskje gjelder det enda mer når det er en historie som forfatteren har tilknytning til på denne måten?
ReplyDeleteSlekt og historie interesserer meg, selv om det kanskje ikke alltid ser slik ut hvis man ser på lesevanene mine. Jeg har også vurdert om dette kanskje kan være av interesse for bestefaren (på 92) min, som er ivrig leser.
Godt Nytt År til deg også Mari - ja, dette er en serie som er absolutt verd å få med seg. Men for å få full innsikt i slekten der og historien, er det nok viktig å begynne med første boken - tror denne serien vil være veldig fin lesing eller lytting for gamle mennesker også.
DeleteJa, det er som oftest greit å begynne på begynnelsen. Jeg er litt sær på det, og vil aller helst gjøre det selv med serier hvor det sies at bøkene kan lese enkeltstående. Det føles så lite logisk for meg å begynne midt i noe.
DeleteNoen serier går det greit med - om man ikke tar det fra begynnelsen, men akkurat med denne blir det mye man ikke forstår sammenhengen i om man ikke starter med den første boken.
DeleteSå kjekt at du har lest og likt boken, og tusen takk for linking Randi :) Forfatteren leser jo så bra, så det er en fryd å lytte til.
ReplyDeleteJa, god bok - fint å lytte til forfatteren som leser.(Men den beste i serien er nok den første om slåttekaren, synes jeg.)
Delete